Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at Representantforslag
131 S (2020–2021) omhandler det norske bidraget til det multilaterale
arbeidet innen global helse, mer spesifikt det globale vaksine-
og legemiddelregimet, sett i lys av den pågående covid-19-pandemien. Komiteen anerkjenner
de viktige utfordringene representantforslaget peker på i dagens
systemer for forskning på og utvikling av vaksiner og legemidler, tydeliggjort
av covid-19-pandemien.
Komiteen viser til at problematikken
som blir løftet i forslaget, berører en rekke samarbeid og organisasjoner
i den multilaterale sfæren. Norske myndigheter har hatt et langvarig
engasjement for global helse og vaksineutvikling. Siden oppstarten
av den offentlig-private globale vaksinealliansen Gavi i 2000 har
Norge vært en betydelig bidragsyter til samarbeidet. Dette samarbeidet
ble forsterket gjennom opprettelsen av Coalition for Epidemic Preparedness
Innovations (CEPI), som har hovedsete i Oslo.
Komiteen viser til at Norge
har vært en pådriver for de samarbeid som har oppstått med mål om
å sikre rettferdig tilgang til vaksiner og legemidler under den pågående
covid-19-pandemien, da primært gjennom koordineringsverktøyene Access
to COVID-19 Tools Accelerator (ACT-A) og underpilaren COVAX.
Komiteen noterer seg videre
at spørsmålet om patentregimer som omfatter medisiner, vaksiner
og helseteknologi, har vært gjenstand for en langvarig diskusjon
i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og at komiteen i inneværende sesjon
har behandlet et representantforslag om rettferdig fordeling av
vaksiner, legemidler og annen teknologi i kampen mot covid-19, Dokument
8:69 S (2020–2021), som omhandler Norges rolle i WTO-forhandlingene
om patentunntak.
Komiteen vil peke på at representantforslaget har
vært sendt til uttalelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, og
viser til statsrådens svar av 26. mars 2021 for en utdypning av
regjeringens syn på de spesifikke forslagene. Komiteen viser videre til at
representantforslaget ble gjenstand for en skriftlig høring, hvor
både universitetssektoren og sivilsamfunnet har kommet med innspill
til forslagets overordnede tematikk og til flere av de spesifikke
forslagene. Komiteen viser
til at flere av høringsinnspillene også inneholder en rekke overordnede
og mer spesifikke forslag til oppfølging, tar disse til orientering
og takker for bidragene fra den skriftlige høringene.
Komiteen viser
til at forslag 1 og 2 omhandler Verdens helseorganisjons (WHO) virkemåte,
og at representanten tar til orde for en tilgjengeliggjøring av vaksineteknologi
Norge har bidratt til finansieringen av, samt en styrking av WHO
som samordningsorgan i kampen mot covid-19-pandemien. Komiteen viser
til at Covid-19 Technology Access Pool (C-TAP) ble lansert av WHO
ved pandemiens begynnelse for deling av data, kunnskap og patenter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige i forslagsstillernes
synspunkt om at viruset må bekjempes i alle land for å hindre nye
smittebølger og mutasjoner, men deler ikke beskrivelser i representantforslaget
av «global vaksineapartheid», vel vitende om at formuleringen stammer
fra visegeneralsekretær i FN og direktør for UNAIDS. Selv om tilgangen
på vaksiner internasjonalt er skjev, er et vel så viktig kjennetegn
ved denne pandemien hvor hurtig effektive vaksiner mot viruset har
blitt utviklet. Det forhindrer ikke disse medlemmer fra å dele
ønsket om en enda raskere utrulling.
Disse medlemmer viser til at
vi ikke ville sett en slik rask utvikling av vaksiner dersom ikke
farmasøytiske selskaper hadde kunnet forvente avkastning på sine investeringer
i forskning og utvikling, og dersom velstående land ikke hadde inngått
store kjøpskontrakter hvor det offentlige tok risikoen. Den skjeve
fordelingen av vaksiner må rettes opp gjennom andre tiltak enn å undergrave
hele systemet for internasjonal handel og immaterielle rettigheter.
Disse medlemmer vil også vise
til at den norske regjeringen ikke har bidratt til den såkalte «vaksinenasjonalismen»
forslagsstillerne viser til, snarere tvert imot. Norsk tilgang til
vaksiner er sikret gjennom samarbeid med EU, noe som ene og alene
er muliggjort av EØS-avtalen. Videre er Norge blant initiativtakerne
til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier
(CEPI) og vaksinealliansen Gavi. Sammen med Sør-Afrika leder Norge
Access to COVID-19 Tool Accelerator (ACT-A) Facilitation Council. Disse medlemmer viser
til helseministerens vurdering av representantforslaget, oversendt
komiteen i brevs form 26. mars 2021, der det vises til at ACT-A
allerede kan vise til substansielle resultater, og at per 17. mars
2021 hadde mer enn 70 land fått utvidet laboratoriekapasiteten,
og 46 land har mottatt over 29 millioner vaksinedoser gjennom vaksinedelen
av ACT-A, Covax.
Disse medlemmer støtter regjeringens
tiltak for å bekjempe pandemien globalt gjennom internasjonalt samarbeid
samt dens innsats for å skape større åpenhet i legemiddelmarkedet,
blant annet gjennom Oslo Medicines Initiative. Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende for den langsiktige bekjempelsen av covid-19-viruset
og fremtidige pandemier at Norge opprettholder sin ansvarlige globale
innsats sammen med andre land og med legemiddelindustrien på måter
som ikke undergraver systemet som beviselig har ført til en imponerende
rask utvikling av flere effektive vaksiner. Disse medlemmer avviser kategorisk at
dette kan betraktes som et «knefall» for legemiddelindustrien, slik
forslagsstiller formulerer det. Disse medlemmer understreker
likevel at det er svært viktig å bidra til økt kapasitet for vaksineproduksjon
og økt lokal produksjon i alle regioner, og at det er viktig at
legemiddelindustrien inngår samarbeid og lisensavtaler som bidrar
til dette.
Disse medlemmer viser til at
USA den 5. mai 2021 ved landets handelsrepresentant Katherine Tai
erklærte støtte til forslag om å gi unntak fra patenter knyttet
til covid-19-vaksiner gjennom WTO. Disse medlemmer viser til at
Norge i lengre tid, spesielt som leder for TRIPS-rådet som har ansvar
for patentspørsmål i WTO, har oppfordret til løsninger som sørger
for at immaterielle rettigheter ikke kommer i veien for en størst mulig
vaksineproduksjon globalt, samtidig som forutsigbarheten ved systemet
for internasjonal handel og medisinsk forskning og utvikling ivaretas. Disse medlemmer ønsker
det amerikanske initiativet velkommen og understreker at en velfungerende
langsiktig løsning må finnes i samråd med andre stater og i dialog
med farmasøytiske selskaper som har utviklet vaksinene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at et gjennomgående
budskap i de skriftlige innspillene har vært viktigheten av effektiv teknologideling,
for eksempel gjennom WHOs mekanisme C-TAP. Dette medlem anser det som
svært beklagelig at Norge og andre vestlige land tidligere ikke har
vært tydeligere på teknologideling og -overføring som vilkår for
finansiering og forhåndskjøp. Dette medlem registrerer dessverre
at C-TAP i dag av flere anses som en ikke-fungerende forordning,
og, som det refereres til i det skriftlige innspillet fra Redd Barna,
at WHO nå arbeider med nye mekanismer for å legge til rette for
teknologioverføring.
Dette medlem mener disse initiativene
er svært viktige og i tråd med ambisjonen om å styrke WHO som globalt
samordningsorgan for bekjempelse av globale helsekriser. Det er
likevel dette medlems vurdering, basert på erfaringene fra de siste
månedene, at teknologideling og -overføring kun er mulig dersom
det stilles tydelige krav til legemiddelindustrien i avtaleforhandlinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til å styrke WHO som samordningsorgan
for kampen mot covid-19, og til å innføre en felles kvalitetskontroll
av nye covid-19-vaksiner under WHO.»
Komiteen viser
til at forslag 3 omhandler Norges rolle i TRIPS-rådet, som behandler
saker knyttet til WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle
rettigheter (TRIPS-avtalen). Komiteen noterer seg at forslagstiller
tar til orde for et norsk initiativ til å evaluere det eksisterende
regelverket for patentunntak, med sikte på å bedre og lette lokal
og regional selvforsyning av nødvendige legemidler i fremtidige
nødssituasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener forslaget må
sees på bakgrunn av behandlingen av Dokument 8:69 S (2020–2021),
jf. Innst. 158 S (2020–2021), hvor et flertall avviste å be regjeringen
endre posisjon i WTO i spørsmålet om lemping på patenter på vaksiner,
medisiner og annen teknologi i kampen mot covid-19.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet kan ikke slutte seg til denne framstillingen
av Stortingets behandling av Dokument 8:69 S (2020–2021), jf. Innst.
158 S (2020–2021), og vil påpeke at kjernen i det aktuelle representantforslaget
var et forslag om at Stortinget skulle forhåndsinstruere regjeringen om
stillingstaking til et konkret forslag framsatt underveis i en forhandlingsprosess
i et internasjonalt organ, i strid med den grunnleggende arbeidsdelingen
mellom Stortinget og regjeringen i utenrikspolitikken, jf. Grunnloven
§ 26.
Komiteen noterer
seg at Norge ved sin ambassadør til WTO for kort tid siden ble valgt
til leder av TRIPSrådet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti minner om at den globale skjevfordelingen av
vaksiner og helseressurser aldri har vært tydeligere. Mens store
deler av den vestlige verden kan forvente fullvaksinering i løpet
av året, må store deler av verdens befolkning vente betydelig lenger.
Dette medlem mener at Stortinget
nå for alvor må ta innover seg de katastrofale konsekvensene av
ikke å snu hver stein i møte med pandemien. Smittesituasjonen i
land som India, som i skrivende stund har over 300 000 daglige smittetilfeller,
angår oss alle, ikke bare på grunn av grunnleggende rettferdighetshensyn.
Om pandemien får fortsette i overskuelig fremtid, vil store deler
av verden leve under en konstant ustabil og risikofylt situasjon,
mens verdensøkonomien halter og mutasjonene gjør oss sårbare på
ny.
Dette medlem mener man for
lengst burde ha snudd hver stein for å øke produksjonen av vaksiner, medisiner
og medisinsk utstyr så raskt som mulig. Regjeringen har gjentatte
ganger blitt konfrontert med at den i WTO/TRIPS-rådet har stilt
seg sammen med en liten, hovedsakelig vestlig blokk for å blokkere
India og Sør-Afrikas initiativ om patentunntak. Dette hadde Stortinget
full mulighet til å endre på, både gjennom behandlingen av Dokument
8:69 S (2020–2021) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti,
og gjennom senere avstemninger i Stortinget. Dette medlem ser det som tvingende
nødvendig at Stortinget, gitt at Norge i dag står i en særstilling
gjennom sitt formannskap i TRIPS-rådet, legger til rette for en
prosess som kan ende i et patentunntak bredt nok til faktisk å bidra
til reell kapasitetsøkning på produksjonssiden.
Dette
medlem merker seg at etter at den amerikanske regjeringen
5. mai 2021 annonserte en endret holdning og positiv støtte til
et patentunntak i WTO, har det skjedd en svært hurtig og overraskende
holdningsendring blant de norske partiene som i utgangspunktet avviste
patentunntak som et lite konstruktivt sidespor ved flere anledninger
i Stortingets behandling av spørsmålet. Dette
medlem ønsker disse partier velkommen etter, men vil påpeke
at den norske regjerings posisjon fremdeles er høyst uklar. Videre
vil dette medlem påpeke at den amerikanske
regjeringens initiativ kun omhandler vaksiner, som er et svært viktig
men ikke tilstrekkelig tiltak. En rekke humanitære organisasjoner
og helsefaglige stemmer har vist til viktigheten av at også patentunntak
på medisiner og annen helseteknologi på kort sikt er svært viktig
for en umiddelbar opptrapping i kampen mot pandemien.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, gjennom sitt formannskap i TRIPS-rådet, legge til
rette for en prosess som kan lede frem til en internasjonal enighet
om et patentunntak som er bredt nok til at det muliggjør en rask
og effektiv produksjonsøkning. I denne sammenheng ber Stortinget
regjeringen kommunisere at norske myndigheter er positive til et
bredt patentunntak for vaksiner, medisiner og annen teknologi til
bekjempelse av pandemien i lav- og mellominntektsland».
Videre
anser dette medlem det
som nyttig at Norge tar initiativ til en evaluering av et regelverk
som til de grader har vist seg uskikket til å avhjelpe situasjonen
i en krise som den vi nå står overfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ i WTO/TRIPS til en evaluering av regelverket
for patentunntak, slik at det i framtida fungerer bedre etter hensikten
om raskt å kunne øke lokal og regional selvforsyning med nødvendige
legemidler i framtidige nødsituasjoner.»
Komiteen viser
videre til at åpenhet rundt kliniske resultater fra, forhandlinger
om og kontrakter som omhandler vaksiner og vaksineutvikling er det
gjennomgående tema for forslagene 4, 5 og 8. Komiteen viser i denne sammenheng
til at regjeringens Granavolden-plattform fremhever åpenhet og kunnskapsdeling som
viktige prioriteringer:
«Regjeringen vil
gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen
forskningsformidling og mer åpne data.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagstillers syn om
at åpenhet og transparens må være grunnleggende byggesteiner i arbeidet
med et mer solidarisk og effektivt globalt helseregime.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme krav om full åpenhet om innholdet i forhandlinger
og kontrakter for alle vaksineavtaler Norge er en del av.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme krav i de sammenhenger der Norge har bidratt
til forskning og utvikling av vaksiner, om full åpenhet om kliniske resultater.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle norske bidrag til forskning og utvikling
av legemidler i framtida er basert på prinsipper om kunnskapsdeling
og åpen kildekode.»
Komiteen viser
til at forslag 6 omhandler muligheten for å nedsette et utvalg av
norske og internasjonale eksperter som kan utrede hvordan et offentlig finansiert
internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid for vaksiner og
andre legemidler kan se ut, basert på åpen informasjonsdeling og
desentralisert produksjon.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillers overordnede
syn på at dagens globale helseregime i fremtiden bør baseres på mekanismer
som fremmer åpenhet og rettferdighet, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et utvalg av norske og internasjonale eksperter
som kan utrede hvordan et offentlig finansiert internasjonalt forsknings-
og utviklingssamarbeid for vaksiner og andre legemidler kan se ut,
basert på prinsipper om åpen informasjonsdeling og desentralisert
produksjon som kan gjøre alle land i verden mer selvforsynte og
mindre avhengige av legemiddelindustrien.»
Komiteen viser
til at forslag 7 omhandler ønsket om et initiativ for å utvikle
et offentlig finansiert og drevet internasjonalt forsknings- og
utviklingsinstitutt for antibiotika og legemidler mot antibiotikaresistente bakterier,
som igjen kan fungere som modell for et nytt globalt regime for
utvikling av andre typer legemidler.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil understreke at det
er særs viktig at Noreg er ein pådrivar i multilaterale forum for global
vaksinedekning. Det er viktig at det er mest mogleg openheit kring
legemiddel- og vaksineanskaffingar. Desse medlemene meiner openheit
om kliniske resultat er viktig. Desse medlemene ser det som
føremålstenleg at WHO skal vere eit samordningsorgan, og støttar
å styrke denne rolla. Desse
medlemene deler også intensjonen om at norske bidrag til forsking
og utvikling av legemidddel i framtida skal baserast på prinsipp
om kunnskapsdeling og open kjeldekode. Difor støttar desse medlemene opp
om mange av hovudtrekka i forslaget.
Nokre av forslaga
går likevel etter desse
medlemene sitt syn for langt inn i regjeringas prerogativ
på utanriksfeltet. Sjølv om desse medlemene deler intensjonen
i forslag 5, ser ein det som urealistisk at Noreg skal kunne krevje
openheit om kontraktar som allereie er inngått, mellom EU og kommersielle
leverandørar.
Desse medlemene meiner at
Noreg bør vere på offensiven og jobbe for at WHO kan bidra til best
moglege vilkår for produksjon, distribusjon og fordeling av vaksinar,
legemiddel og medisinsk utstyr for å nedkjempe covid-19. Desse medlemene viser
til at dei støttar intensjonen i forslag 1, men meiner det er viktig
at WHO sjølv ynskjer eit slikt forslag velkommen.
På denne
bakgrunnen fremjar medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti eit
alternativ til forslag 1:
«Stortinget
ber regjeringa, dersom det er ynskeleg frå WHO, ta initiativ til
å sikre at all vaksineteknologi Noreg har bidrege til finansieringa
av, blir gjort tilgjengeleg i WHO Covid-19 Technology Access Pool
(C-TAP).»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil understreke at covid-19-smittesituasjonen er
svært alvorlig flere steder i verden, ikke minst i India og Sør-Asia.
Verden trenger flere vaksiner for å nå alle og for å beskytte oss
alle mot nye virusvarianter. Disse medlemmers grunnleggende
tilnærming er at markedet kan være en god tjener, men at markedet
er en dårlig herre. Denne tilnærmingen gjelder i høyeste grad for
det internasjonale markedet for utvikling av legemidler. Samtidig
er disse medlemmer opptatt
av en pragmatisk tilnærming: Norges rolle må være å gjøre det som
virker. Disse
medlemmer mener Norge bør arbeide for nye løsninger i Verdens
handelsorganisasjon (WTO), der regelverket for utvikling og beskyttelse
av legemidler avgjøres. Verden trenger en enighet som sikrer økt
produksjon av både flere og nye covid-vaksiner.
Disse medlemmers oppfatning
er at Norge nå bør åpne for at det gis unntak fra patentbeskyttelse
av covid-vaksiner, slik at vaksiner kan produseres flere steder.
Et slikt unntak vil ikke i seg selv gi verden flere vaksiner på
kort sikt, men verden trenger nå løsninger som bidrar til å øke
kapasiteten for trygg masseproduksjon av kompliserte vaksiner i
alle verdensdeler. Denne prosessen vil kreve samarbeid, ikke konflikt.
USAs signal om å åpne for unntak fra patentbeskyttelse øker muligheten
for et slikt samarbeid.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve det kontinuerlige
engasjementet blant flere partier, deriblant Sosialistisk Venstreparti,
for problematikken rundt antibiotikaresistens. Dette medlem vil spesielt
fremheve følgende forslag fra helse- og omsorgskomiteens behandling av
inneværende års statsbudsjett, jf. Innst. 11 S (2020–2021):
«Stortinget ber
regjeringen sørge for å prioritere forskningsinnsatsen på primærhelsetjenesten,
på globale helsekriser og på antibiotikaresistens.»
Dette medlem anser et internasjonalt
samordningsorgan for forskning og utvikling av legemidler som er
ment å motvirke den økende trusselen som et mulig ledd i denne satsingen,
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i egnede internasjonale fora ta et initiativ til
å utvikle et offentlig finansiert og drevet internasjonalt forsknings-
og utviklingsinstitutt for antibiotika og legemidler mot antibiotikaresistente bakterier,
som igjen kan danne modell for et nytt globalt regime for utvikling
av andre typer legemidler.»