Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til Representantforslag 174 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene
Espen Barth Eide, Else-May Norderhus, Åsmund Aukrust, Ruth Grung
og Runar Sjåstad om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale.
Komiteen understreker at vi
står midt i to fundamentale miljøkriser: klimaendringer og tap av
natur. At arter og natur bygges ned, er en like stor trussel for menneskeheten
som klimaendringer. Ødeleggelse av natur og utryddelse av arter
skjer nå i et tempo vi aldri har sett før, og flere arter enn noen
gang trues av utryddelse. Komiteen påpeker at det i stor
grad er de samme driverne som fører til klimaendringer og som ødelegger
naturen.
Komiteen påpeker at Det internasjonale
naturpanelet (IPBES) i sin globale utredning peker på at en million
arter er truet av utryddelse, og at natur og økosystemer forfaller
overalt i verden. Det er alvorlig fordi naturen og artene skaffer
oss alt vi trenger for å leve – som rent vann, ren luft, mat, materialer
og medisiner.
Komiteen understreker at det
å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og velferd.
Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting. Naturpanelets
rapport viser at det som gjøres globalt for å ta vare på naturen,
er for lite, og det går for sakte.
Komiteen understreker at naturareal
også er i sterk nedgang i Norge, med tap av biologisk mangfold og
utslipp av klimagasser som konsekvenser. Samtidig bidrar norsk etterspørsel
etter mat og andre produkter til tap av naturareal andre steder
i verden. Vi må stanse ødeleggelsen av natur, gjenopprette ødelagt
natur og legge til rette for mer natur, både i Norge og internasjonalt.
Komiteen viser til at vi må
tenke annerledes om hvordan vi bruker naturen. Når vi bygger ny
infrastruktur, bygninger og anlegg må vi tenke gjerrig og smart.
Vi må ikke bruke mer areal enn vi trenger, og vi må legge til rette
for innovative naturbaserte løsninger, også i byene. Komiteen mener
det å ta hensyn til naturen er vesentlig i og for alle sektorer
som driver med utvinning og produksjon, inkludert gruvedrift, fiskerier,
skogbruk og landbruk.
Komiteen påpeker at naturbaserte
løsninger kan bidra med over tretti prosent av klimatiltakene som trengs
fram til 2030 for å møte togradersmålet, samtidig som naturen tjener
på det. Komiteen mener
vi må stimulere bedrifter til å bidra til å utvikle de naturbaserte løsningene
og sørge for at det lønner seg. Nedbygging og annen arealbruk fører
til økte klimagassutslipp fordi natur binder karbon.
Komiteen påpeker at Norge har
tatt mange grep for å sikre en helhetlig og tverrsektoriell politikk
for naturmangfold både innenlands og internasjonalt. Komiteen viser
blant annet til prioriteringen av skogvern, marine verneområder,
økt innsats mot miljøkriminalitet og innsatsen mot fremmede arter.
Internasjonalt har Norge blant annet tatt på seg en ledertrøye for
å bevare regnskogen og jobbe mot forsøpling i havene.
Komiteen er opptatt av at Norge
skal velge løsninger som er bra for både klima og natur, og understreker
at en helhetlig og økosystembasert forvaltning fremmer både bærekraftig
bruk og bevaring av økosystemene. Komiteen merker seg at forhandlingene
om et nytt globalt rammeverk allerede er i gang, med sikte på vedtak
høsten 2021.
Komiteen viser til at et globalt
rammeverk for naturmangfold etter 2020, heretter kalt naturavtalen,
skal vedtas i Kunming i Kina 11.–24. oktober 2021 under partsmøtet
for biomangfoldskonvensjonen (CBD). Målet er at rammeavtalen, som
ikke er rettslig bindende, skal bli like viktig for naturen som
Parisavtalen er for klimapolitikken. Komiteen påpeker at naturavtalen skal
sette miljømål for perioden 2021 til 2030 med formål om å bedre
tilstanden til det biologiske mangfoldet i verden, basert på blant
annet FN naturpanels (IPBES) rapporter.
Komiteen mener det er positivt
at Norge har påtatt seg en pådriverrolle for forhandlingene for
en naturavtale frem mot møtet i Kina, slik at tempoet holdes oppe
på tross av at vi står midt i en global pandemi. Komiteen mener det er helt
avgjørende at Norge fortsetter dette arbeidet dersom COP 15 blir
utsatt som følge av pandemien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, norsk handlingsplan
for naturmangfold (naturmangfoldmeldinga) og påpeker at denne gir
et godt grunnlag på vei mot gjennomføringen av et nytt globalt rammeverk. Samtidig
er det viktig at man oppdaterer planene og tiltakene som må gjøres
for å nå målene i det nye rammeverket, så snart dette er på plass.
Komiteen merker
seg statsrådens svarbrev av 12. april 2021, der statsråden mener
det er en god idé at Norge raskt får på plass en plan for hvordan
Norge skal nå de nye globale målene etter at forhandlingene i Kina er
avsluttet. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
og et borgerlig flertall i Stortinget sammen gjennom de siste åtte
årene har hatt en storstilt satsing på natur. Blant annet er skogvern
prioritert med nær 3,3 mrd. kroner, det er etablert ni nye marine
verneområder i 2020, og regjeringen har lagt fram Meld. St. 29 (2020–2021)
om en helhetlig plan for bevaring av viktige områder for marin natur.
Nylig ble det også lagt fram en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.
Norge har sluttet
seg til Havpanelets anbefaling om at 30 prosent av havområdene innen
2030 skal beskyttes gjennom marine verneområder og andre tiltak.
Disse medlemmer viser også
til at Norge har et særlig ansvar for villrein og villaks, hvor
bevilgningene har økt og det er etablert en kvalitetsnorm for villrein. Regjeringen
vedtok i fjor en ny prioritert art og to nye utvalgte naturtyper.
En direktoratsgruppe har også utarbeidet et forslag til en oppfølgingsplan
for truet natur. Regjeringen har mer enn doblet tallet på utvalgte
kulturlandskap i jordbruket, til 46. I arbeidet med økologisk grunnkart
er det gjort en stor innsats, og Norge er langt framme i dette arbeidet
internasjonalt. De fleste kommunene har kommet langt med å registrere
rødlistearter og særlig verdifulle områder og naturtyper. I tillegg
har natur- og kulturparker som ikke er underlagt vernebestemmelser,
kommet inn på statsbudsjettet med støtte til registrering og forvaltning,
og en egen melding om miljøkriminalitet er behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer viser videre
til svarbrev fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn av 12. april 2021
i anledning saken, hvor det framgår at regnskogsatsingen er Norges
største og viktigste bidrag til bevaring av naturmangfold globalt,
og at denne blir sett i sammenheng med forhandlingene i COP 15.
I det samme svarbrevet går det fram at det er en viss risiko for
at COP 15 igjen kan bli utsatt, og at dette vil ha en konsekvens
for når vi i Norge kan starte opp med en plan for oppfølging, i
påvente av når møtet faktisk blir, og fordi statene i ettertid skal
samkjøre seg for å få mest mulig kraft ut av innsatsen. Statsrådens
vurdering er at en plan for oppfølging bør ferdigstilles så snart
som mulig etter at et rammeverk for natur er på plass – og innen
2023.
På bakgrunn
av dette fremmer komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet
De Grønne, følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av
det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort
som mulig etter at rammeverket er på plass.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at statsministeren signerte løftet «Leaders Pledge» i forbindelse med
FNs generalforsamling i september 2020. Sammen med 75 andre statsledere
har statsminister Erna Solberg lovet å gjøre gjennomgripende endringer
i alle berørte sektorer for å bevare natur- og artsmangfold og for
å stanse dagens naturtap.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at representantforslaget som ligger til grunn
for denne innstillingen, er i tråd med statsministerens løfte på vegne
av Norge i FN.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at koronakrisen har vist oss at naturødeleggelser og rovdrift
på naturen i andre deler av verden også kan få store konsekvenser
i Norge. Flertallet viser
til at en internasjonal avtale kan bidra til å stanse uforsvarlig
naturforvaltning, reduksjon av areal for naturmangfold og ulovlig
jakt på utrydningstruede dyr.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til brev (vedlagt innstillingen) til energi-
og miljøkomiteen fra statsråd Sveinung Rotevatn, datert 12. april
2021, hvor statsråden redegjør for sine synspunkter på representantforslaget
og viser til at det er nødvendig å stanse tap av natur, men statsråden
kommenterer ikke forslaget om å utarbeide en strategi for bred implementering
av en ny naturavtale.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig at det utarbeides en strategi for implementering
og én tverrsektoriell handlingsplan for implementeringen av naturavtalen
i Norge. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre Stortingets involvering
i saker som vil kunne ha stor betydning for Norge, og arbeidet med
å implementere naturavtalen bør skjer raskt og grundig.
Disse medlemmer mener en strategi
skal være en framdriftsplan med beskrivelse av prosessen fram mot
en ferdig implementering av naturavtalen. Planen bør inneholde tidspunkter
og konkrete gjøremål. Disse
medlemmer mener en rekke gjøremål må iverksettes og beskrives
i en slik strategi for at en tverrsektoriell handlingsplan skal
bli god.
Disse medlemmer mener at på
bakgrunn av den inngåtte naturavtalen bør hvert departement vurdere
hvilke målsettinger i naturavtalen som berører deres virkeområde,
og hvilken betydning naturavtalen får for dem, og sørge for at sektormålene
ikke motvirker hverandre. Videre mener disse medlemmer at disse vurderingene
bør gjøres offentlig tilgjengelige i egnet form, slik at sivilsamfunnet,
organisasjoner og næringslivet kan komme med innspill til regjeringens
videre arbeid. Disse
medlemmer mener en slik strategi for implementeringsprosessen
må legges fram for Stortinget senest i forbindelse med regjeringens
budsjettfremleggelse i oktober 2021.
Disse medlemmer viser til representantforslaget,
hvor forslagsstillerne ber om at regjeringen høsten 2022 legger
fram en stortingsmelding med en tverrsektoriell innretning hvor
det gjøres rede for tiltak for å nå naturavtalens målsettinger på
alle berørte departements virkeområder.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram for Stortinget en strategi for det kommende
implementeringsarbeidet med FNs naturavtale i Norge før avtaleinngåelsen på
partsmøtet om FNs naturavtale i 2021. Strategien for implementeringsprosessen
skal legges fram for Stortinget senest i forbindelse med regjeringens
budsjettfremleggelse i oktober 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en stortingsmelding i løpet av 2022 med
forslag til en tverrsektoriell handlingsplan for hvordan Norge skal
nå naturavtalens målsettinger.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at et nytt internasjonalt rammeverk
for natur må ta hensyn til at både problemer og løsninger vil være svært
forskjellige i ulike deler av verden, at naturbruken er variert,
og at ikke all begrepsbruk i denne sammenheng er verken enhetlig
eller direkte overførbar. Disse medlemmer vil vise til
at Norge relativt sett har lavt press på det biologiske mangfoldet
og i tillegg et betydelig politisk fokus på bevaring av biologisk
mangfold. Disse
medlemmer vil vise til at Senterpartiet i saker som gjelder
vern og forvaltning av natur, grunnleggende sett har en litt annen
inngang enn flertallet av de politiske partiene. Med dette mener disse medlemmer at FNs
naturavtale generelt vektlegger vern og høy verneprosent som viktige
virkemiddel, og at det ikke legges vekt på at målene for biologisk
mangfold kan nås gjennom bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener dette
er en retning som Senterpartiet som forsvarer av bærekraftig bruk
og forvaltning av naturressurser ikke uten videre er enig i.
Disse medlemmer mener det vil
være hensiktsmessig at statsråden kommer til Stortinget og redegjør for
prosess og politisk utgangspunkt for det videre arbeidet med FNs
naturavtale, slik at vi får en bred debatt om implementering av
FNs naturavtale i Norge og får løftet hele spekteret av tilnærming
til et fornuftig og nasjonalt tilpasset rammeverk for natur.