Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 179 S (2020–2021)
og statsrådens vurdering av forslaget i brev datert 12. april 2021.
Komiteen viser til at kravene
til helse for å ha førerkort generelt følger av vedlegg 1 til førerkortforskriften
og § 9 nr. 2 med reglene om synsfelt. Det er strengere krav til
synsfelt for førerkort i tunge klasser og for å ha kjøreseddel,
enn det er for førerkort i lette klasser. Førerkortveilederen (IS-2541)
gir nærmere veiledning til lege, optiker og øyelege om undersøkelse
av synsfeltet. De norske kravene til synsfelt er i samsvar med minimumskravene
etter EUs førerkortdirektiv. For førerkort i lette klasser (personbil
og motorsykkel) er det mulig å gi unntak. Det kan i helt spesielle
tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, gis førerrett selv om
kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Synsfunksjonen
må i slike tilfeller ikke være ytterligere svekket på grunn av andre
forhold. Kjørevurdering må være gjennomført etter anmodning fra
statsforvalteren, og førerrett må være anbefalt av Statens vegvesen.
Komiteen viser til svarbrev
fra statsråden der han beskriver overgangsbestemmelsen fra 2016,
der innvilgede dispensasjoner kunne videreføres i tre år, fram til 30. september
2019. Statsråden skriver videre at det ikke vil være i tråd med
våre forpliktelser etter EØS-avtalen å gjeninnføre disse dispensasjonsreglene. Komiteen merker
seg at statsråden heller ikke mener det vil være ønskelig av hensyn
til trafikksikkerheten.
Komiteen viser til at førerkortdirektivet
er under revisjon, og at dersom det nasjonale handlingsrommet i
slike saker øker, vil det bli vurdert nærmere hvordan dette skal
benyttes i Norge.
Komiteen merker seg at statsråden
åpner for at det kan være grunn til å vurdere om det for kjøreseddel bør
være mulig på medisinskfaglig grunnlag etter individuell vurdering,
å gjøre begrensete unntak også der dette ikke er mulig etter helsekravene
for førerkort for buss.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at førerretten er viktig
for de fleste og helt sentral for veldig mange som er i arbeid. Disse medlemmer viser
til Sunnmørsposten 21. januar 2021 og fortellingen om en tidligere
drosjesjåfør som har kjørt skadefritt i 30 år, men som nå hadde
mistet både førerkortet og jobben. Nye byråkratiske regler hadde
tatt fra ham både lappen og levebrødet.
Disse medlemmer mener det er
utrolig at offentlig byråkrati kan påføre enkeltmennesker påkjenninger
som dette i en tid der landet har nærmere 200 000 permitterte og
store utfordringer med arbeidsledighet. Ifølge vedkommendes fastlege
hadde ikke synsevnen endret seg, og legen anbefalte fortsatt dispensasjon.
Begrunnelsen for inndragningen av førerkortet er innskrenkning i
adgangen til å gi dispensasjon etter førerkortregelverket slik det
ble praktisert frem til 2019.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at norske sjåfører kan miste førerkortet på grunn av
ulogiske direktiver og tungrodd byråkrati. Direktiver som i mange
tilfeller har blitt vedtatt i Brussel, langt fra norske sjåfører
og norske veier. At EU-byråkratiet sier at en norsk sjåfør som har
kjørt skadefritt i 30 år, skal miste førerretten fordi de justerer
reglene for nedsatt syn, uavhengig av den undersøkende øyelegens
oppfatning, er ikke akseptabelt. Disse medlemmer mener denne praksisen
må opphøre, og det norske regelverket må kunne tillate dispensasjoner
med medisinsk begrunnelse, slik praksisen var frem til 2019.
Disse medlemmer mener det er
viktig at den norske staten på vegne av innbyggerne finner gode
løsninger for norske sjåfører på norske veier, og at reglene fastsatt
i Brussel ikke bør være avgjørende.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk
begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer
med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem
til 2019.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er opptatt av at regelverket må fungere
etter hensikten, og at det ikke får utilsiktede konsekvenser slik
at folk mister kjøreseddelen. Disse medlemmer synes det er
noe uklart hva som menes med forslaget, og synes at forslagsstillerne
er noe upresise i sin problemstilling.
Det er disse medlemmers vurdering
at endringene som ble gjort i regelverket, kan ha fått utilsiktede
konsekvenser, og disse medlemmerønsker en vurdering av hvordan regelverket
kan endres for å hindre at slike konsekvenser inntreffer.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en vurdering av hvordan dispensasjon fra helsekravene
for kjøreseddel fungerer, for å sikre at sjåfører som er egnet til
å ha kjøreseddel, får det, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forslaget til vedtak som disse medlemmer er
med på å fremme i denne saken, og stiller seg undrende til hvordan
man kan sende en enda klarere bestilling til regjeringen om å myke
opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket,
slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis
som gjaldt frem til 2019. Dette er en klar bestilling, og disse medlemmer synes
det er underlig at Senterpartiet opplever dette som uklart. Disse medlemmer mener
derimot at Senterpartiets forslag i denne saken reiser flere spørsmål
med sin uklare og diffuse formulering, når de kun ber om en vurdering.