1.1 Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler
I meldingen legger
regjeringen fram en helhetlig styringspolitikk som skal legge til
rette for at universitetene og høyskolene framover styres mer i
det store, og mindre i det små. Styringspolitikken skal sørge for
at styringen er målrettet, basert på dialog og et solid kunnskapsgrunnlag,
og er tilpasset den enkelte institusjon. Overordnet skal styringspolitikken
sørge for at de statlige universitetene og høyskolene på best mulig
måte innfrir hele bredden av politiske mål for forskning og høyere
utdanning. Samfunnsutviklingen i hele landet er helt avhengig av
at sektoren driver god og samfunnsrelevant forskning og høyere utdanning.
Da må styringen legge til rette for tilstrekkelig institusjonell
handlefrihet og hegne om den faglige friheten. Tydelige mål, roller
og ansvar og et mangfold av institusjoner med ulik faglig profil
og ulike roller skal samlet sett gi effektiv bruk av statens ressurser.
Med dette vil regjeringen sette forutsigbare og tydelige rammer
for den strategiske utviklingen av universitetene og høyskolene
som kan stå seg over tid. Det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig
robusthet og fleksibilitet i kunnskapssektoren i møte med de omstillingene
vi må gjennomføre de neste tjue årene.
Meldingen omhandler
statlige universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet.
I tillegg til disse inkluderer det norske høyere utdanningssystemet
private høyskoler og høyskoler som er underlagt andre departementer.
Disse omfattes delvis av det samme styringssystemet og er derfor
kort omtalt i meldingen. Meldingen omtaler ikke høyere yrkesfaglig
utdanning ved fagskoler.
Regjeringen ønsker
at styringen skal støtte og forsterke utviklingen av hver enkelt
institusjons faglige og strategiske rolle og kvaliteten i forskning
og høyere utdanning. De nasjonale forsknings- og høyere utdanningspolitiske
prioriteringene skal fortsatt være felles, men det skal være et
betydelig rom for strategiske satsinger, lokale prioriteringer og
ulikheter i hvordan oppgavene løses ved den enkelte institusjon.
For å legge til rette
for dette vil regjeringen basere styringspolitikken på følgende
prinsipper:
-
Dialogbasert styring.
Styringsdialogen skal sikre at styringen er transparent og forutsigbar.
Tiltak og prioriteringer settes i verk i samhandling med den enkelte
institusjon.
-
Differensiert styring.
Styringen skal sikre mangfold og at ulike institusjoner utfyller
hverandre. Ulike institusjoner styres mot felles nasjonale mål,
men i tråd med den enkelte institusjons rolle, forutsetninger og
utfordringer og på en måte som gir rom for lokal ledelse.
-
Strategisk styring.
Styringen intensiveres etter behov, og varigheten av nye virkemidler
vurderes for å unngå lite effektiv lag-på-lag-styring.
-
Kunnskapsbasert styring.
Statistikkgrunnlaget for sektorens resultater videreutvikles, og
institusjonene ansvarliggjøres gjennom offentliggjøring av resultater,
evalueringer og tilsyn.
Samtidig
skal de grunnleggende styringsprinsippene i staten videreføres i
styringen av universitetene og høyskolene: at det skal settes mål
og resultatkrav og at styringen skal tilpasses virksomhetenes egenart
og risiko. Det utøvende nivået skal gis tilstrekkelig frihet til
å velge virkemidler og tiltak. Slik får de som kjenner området best,
brukt denne kunnskapen til å finne gode løsninger, og styringen
legger til rette for mer effektiv og målrettet virkemiddelbruk.
En tydelig styringspolitikk
for statlige universiteter og høyskoler som er lagt fram av regjeringen
og besluttet i Stortinget, skal sikre en helhetlig tilnærming til
styringen og ligge til grunn for valg av styringsvirkemidler. I
meldingen går regjeringen inn for en rekke endringer i styringssystemet.
Disse innebærer både endringer i måten styringsvirkemidlene brukes
på, og endringer i hvilke styringsvirkemidler som skal brukes til
å støtte opp under ulike prioriteringer. Meldingen tydeliggjør også ansvar
og roller i styringssystemet og gir en prinsipiell vurdering av
myndighetenes styringsansvar og forholdet mellom faglig frihet,
institusjonenes selvstyre og styringen. Ut over dette er de viktigste
tiltaksområdene i meldingen:
-
Mål- og resultatstyring.
Regjeringen vil forenkle målene og styringsparameterne for de statlige
universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet skal etter
dialog med alle institusjonene fastsette institusjonsvise mål og
styringsparametere gjennom reviderte utviklingsavtaler fra og med
2023. Departementet vil fortsatt sette nasjonale mål for universitets-
og høyskolesektoren sett under ett gjennom de årlige statsbudsjettene.
-
Finansiering. Regjeringen
vil sette i gang en helhetlig gjennomgang av hvordan finansieringen
av universiteter og høyskoler bedre kan støtte politiske mål, ivareta
sektoransvaret og sikre bedre ressursutnyttelse. I tråd med Stortingets
anmodningsvedtak omfatter dette en vurdering av de eksisterende resultatbaserte
indikatorene, en vurdering økonomiske insentiver basert på blant
annet relevant arbeid etter endt studium og arbeidslivsrelevans,
og en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning.
-
Dimensjonering. Regjeringen
vil fastholde at målene for dimensjoneringen er å dekke studentenes
etterspørsel og arbeidslivets behov og samtidig tydeliggjøre på
egnet måte institusjonenes ansvar for dimensjonering i tråd med
begge målene. Regjeringen vil stille klare forventninger til at
det gjøres løpende vurderinger av dette, blant annet i forbindelse
med utviklingsavtalene. I tillegg vil regjeringen rydde opp i uheldige
sider ved noen styringsvirkemidler som gjør det vanskeligere for
universitetene og høyskolene å levere i tråd med etterspørselen
i arbeidslivet og hos studentene. Dette inkluderer å:
-
utvikle et helhetlig
analyse- og informasjonssystem om de nasjonale og regionale behovene
for høyt utdannet arbeidskraft rettet mot studiesøkere, universiteter
og høyskoler og myndigheter. Ansvaret for analyse- og informasjonssystemet plasseres
i det nye Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og systemet
skal baseres på Kompetansebehovsutvalgets analyser og tilknyttende
prosesser.
-
bruke konkurransearenaen
for utdanning i det nye direktoratet som et sentralt virkemiddel
for fordeling av særskilte tildelinger.
-
bruke det nye Direktoratet for
høyere utdanning og kompetanse til å utrede samfunnsbehov i forbindelse
med omdiskuterte nedleggelser av utsatte fag, og beslutte om tiltak
er nødvendig i samråd med berørte sektordepartementer.
-
gå gjennom dagens
bruk av kandidatmåltall og vurdere alternative virkemidler.
-
tildele gradsrettigheter
innenfor rettsvitenskap, psykologi og teologi til de institusjonene
som får akkreditering av NOKUT. For medisin er det behov for økt
utdanningskapasitet, og regjeringen vil ta initiativ til en nasjonal
prosess om dimensjonering. Prosessen skal involvere universitets-
og høyskolesektoren og de regionale helseforetakene, og bidra til
at nasjonale behov kan dekkes med god ressursutnyttelse og høy kvalitet
på studietilbudet. Finansiering og fordeling av eventuelle midler
til nye studieplasser håndteres gjennom den ordinære budsjettprosessen.
-
følge opp kompetansereformen
ved å gjøre regelverket for egenbetaling mer fleksibelt og åpne
for at statlige universiteter og høyskoler i større grad enn i dag
kan tilby utdanninger mot egenbetaling.
-
Rammeplanstyrte profesjonsutdanninger.
Regjeringen vil gjøre rammeplanene for de rammeplanstyrte utdanningene
mer overordnede og mindre detaljerte og ikke lenger forskriftsfeste
retningslinjene for de ulike utdanningene. Videre vil regjeringen
gi universitetene og høyskolene ansvar for å, i samarbeid med relevant
arbeidsliv, fastsette og utvikle retningslinjene for de ulike utdanningene, slik
systemet er for ingeniørutdanningene i dag. Dette vil i første omgang
gjelde for lærerutdanningene. De nasjonale retningslinjene for helse-
og sosialfagutdanningene (RETHOS) skal evalueres i perioden 2021–2025.
Utfallet av evalueringen vil avgjøre om og når styringssystemet
for disse utdanningene skal endres.
-
Sammenslåing av direktorater
og statlig eide aksjeselskaper. Regjeringen har besluttet å slå
sammen flere virksomheter til Direktoratet for høyere utdanning
og kompetanse med virkning fra 1. juli 2021. Sammenslåingen vil
omfatte Kompetanse Norge, Direktoratet for internasjonalisering
og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og deler av Unit
– Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og
forskning. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Register
over vitenskapelige publiseringskanaler (Kanalregisteret) flyttes
fra NSD – Norsk senter for forskningsdata AS til direktoratet.