Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 22. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det har kommet flere forslag denne våren som omhandler tema som arbeidslivserfaring, praktiske fag, økt rekruttering til yrkesfag, yrkesfagløft og verdiskaping, se Dokument 8:263 S (2020–2021) om en mer praktisk og variert skoledag, jf. Innst. 413 S (2020–2021) og Dokument 8:282 om et yrkesfagløft, jf. Innst. 414 S (2020–2021).

Komiteen vil i likhet med forslagsstillerne understreke viktigheten av praktiske fag i grunnskolen, slik at rekrutteringen til yrkesfag og fagopplæringen kan bli styrket i åra framover. Komiteen vil også understreke at det er mange og sammensatte årsaker til at rekrutteringen til fagopplæringen er for svak, og at andelen som oppnår fag- eller svennebrev, må økes. Komiteen registrerer at forslagsstillerne mener at deler av årsaken er å finne i grunnskolen. Komiteen er positive til at elever må få muligheten til å utvikle sine praktiske ferdigheter og interesser på ungdomsskolen, hvor valgfag og faget arbeidslivsfag er gode innfallsporter og introduksjon til yrkesfag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har gjennomført en historisk satsing på yrkesfag. Nå er det flere som søker seg til yrkesfag, og flere fullfører med fag- og svennebrev. Pilene peker i riktig retning. Det er likevel et stort behov for flere fagarbeidere i fremtiden, og regjeringens satsing på yrkesfagene og økt rekruttering til yrkesfagene fortsetter, også gjennom Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes mål om en grunnskoleopplæring som bidrar til god rekruttering til yrkesfag, og vil peke på at et av målene med Fagfornyelsen og nye læreplaner er at de skal bidra til en mer praktisk og utforskende undervisning i fagene, og at elevene skal få kunnskaper, ferdigheter og erfaring med innhold og arbeidsformer som avspeiler videregående opplærings mange retninger og muligheter. Disse medlemmer vil også peke på at denne regjeringen har innført et nytt og praktisk håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. Læreplanen for dette faget presiserer at det skal legges til rette for samarbeid med lokalt arbeidsliv. Elevene skal i dette valgfaget få prøve ut ulike sider av håndverksfag og oppdage og bli bedre kjent med hva ulike yrker innebærer. Dette vil også bidra til å gjøre dem bedre rustet når de skal velge studieprogram på videregående skole.

Disse medlemmer viser til at allerede i dag er omtrent en fjerdedel av timeplanen på ungdomsskolen praktiske og estetiske fag. Elevene har i tillegg valgfag som legger til rette for betydelige muligheter for valg for elevene. Alle elever på ungdomsskolen skal i tillegg ha faget utdanningsvalg fordelt over tre år. Dette faget er et viktig fag for at elevene skal kunne orientere seg om muligheter innen utdannings- og yrkesvalg, og det er i dette faget også gode muligheter for skolene til å legge til rette for å kombinere undervisning på skolen med utprøving og praksis på en arbeidsplass. Skoleeier har for øvrig fleksibilitet til å disponere tid for å øke valgmulighetene og andelen praktiske og estetiske fag i skolen. Disse medlemmer deler statsrådens oppfatning av at å imøtekomme et forslag om å pålegge alle skoler å tilby arbeidslivfaget både vil være unødvendig og feil styring av det lokale handlingsrommet.

Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen har satset kraftig på etter- og videreutdanning for lærere, og at 40 000 lærere har fått tilbud om dette siden 2014. Det er også lagt til rette for at lærere som underviser i arbeidslivsfag, kan delta i videreutdanning ved høgskoler og universiteter dersom skoleeier prioriterer dette. Det er skoleeiers ansvar å legge til rette for nødvendig og riktig kompetanseutvikling for sine lærere på en god måte. Disse medlemmer peker på at det i forbindelse med Fagfornyelsen er utviklet kompetansepakker, fagspesifikke støtteressurser og andre verktøy for de nye læreplanene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener grunnskolen skal gi en bred grunnopplæring til barn og unge, både for de praktiske talentene og de mer teoretisk anlagte. Grunnskolen skal være en forberedelse for både yrkesfag og studiespesialisering og gi alle barn rike og varierte mestringsopplevelser.

Disse medlemmer mener praktisk læring må være mål og metode i alle fag, men at det også er viktig at valgfagene i ungdomsskolen gir elevene ytterligere muligheter for praktisk læring. Flere elever i grunnskolen må gis mulighet til å lære gjennom utplassering i arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av arbeidslivsfag og mener videre kunnskap om den norske modellen og trepartssamarbeidet må få større plass i undervisningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for å få flere til å velge og fullføre yrkesfag på videregående skole. Disse medlemmer er enig i at det innføres yrkesfaglige valgfag ved alle norske ungdomsskoler. Yrkesfaglige valgfag gir praksissterke elever større mulighet til å oppleve mestring og til å vise sine sterke sider i praktiske arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener det er mye å lære av lokale initiativer og vil her vise til Universitetet i Agder, der det er startet et samarbeid mellom ungdomsskoler i landsdelen og studenter som skal bli yrkesfaglærere. Samarbeidet går ut på at studentene lager små undervisningsopplegg til bruk i arbeidslivsfag og på valgfagene. Ungdomsskolelærerne får slik en støtte til egen yrkesfagundervisning på ungdomsskolen.

Disse medlemmer vil også vise til at det er mulig å la yrkesfagelever fra videregående skole være hjelpelærere i ungdomsskolen. I samme tiltak kan ungdomsskoleelevene besøke hjelpelærerne på videregående skole. Disse medlemmer mener tiltak som dette må gjøres mer kjent, slik at flere skoler kan iverksette lignende ordninger. Mer yrkesfag i grunnskolen ruster elevene til yrkesfag i videregående skole og vil bidra til at færre dropper ut.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at arbeidslivsfag tilbys som valgfag ved alle ungdomsskoler.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget fra representanter fra Senterpartiet med redegjørelse for saken og begrunnelse for forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er mange og sammensatte årsaker til at rekrutteringen til fagopplæringen er for svak, og at andelen elever som oppnår fag- eller svennebrev, er altfor lav. Disse medlemmer mener deler av årsaken til dette er å finne i grunnskolen. Problemet er ikke bare at mange elever har for svake faglige forutsetninger til å gjennomføre videregående skole. Mange elever er usikre og vet ikke hva de vil etter ungdomsskolen. For å øke rekrutteringen til yrkesfag på videregående skole mener disse medlemmer at interessen for praktiske fag må vekkes og foredles gjennom hele grunnskolen. For å lykkes med det må alle elever få en faktisk mulighet til å utvikle sine praktiske ferdigheter og interesser på ungdomsskolen. Disse medlemmer mener at både valgfag og faget arbeidslivsfag er gode innfallsporter og en god introduksjon til yrkesfag, men at elevenes valgmuligheter til å velge slike fag på ungdomsskolen fortsatt er for snevre.

Disse medlemmer mener statistikken tydelig illustrerer dette. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem for inneværende skoleår viser at det til sammen er 26 371 elever på 8.–10. trinn som har arbeidslivsfag. Dette utgjør kun 14 prosent av alle elevene. Omkring 2/3 av de 26 731 elevene som tar arbeidslivsfag i 2020–2021, er gutter. Til sammenligning er det ca. 69 prosent av elevene på ungdomstrinnet som har fordypning i 2. fremmedspråk (summen av tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk og andre språk), og 12,6 prosent som har fordypning i engelsk.

Disse medlemmer viser til at det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder omfanget av arbeidslivsfag. I Oslo er det 62 skoler med ungdomstrinn, men kun ni av disse tilbyr arbeidslivsfag, ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Som påpekt i representantforslaget viser statistikken et visst sammenfall mellom fylker som tilbyr arbeidslivsfag, og god tilsøkning til yrkesfag, og en tilsvarende lav andel som søker yrkesfag der omfanget av arbeidslivsfag er lavt.

Disse medlemmer mener responsen og interessen for å tilby arbeidslivsfag trolig er langt større enn det faktiske tilbudet tilsier.

Det har de senere årene blitt viet mye oppmerksomhet til heving av fagkompetansen blant lærere i basisfagene generelt og realfagene spesielt. Disse medlemmer vil påpeke at andre fag i skolen, og særlig de praktiske og estetiske fagene, imidlertid har fått lite oppmerksomhet. Disse medlemmer mener dette er feil og vil påpeke behovet for å sikre at også lærere som underviser i praktiske og estetiske fag, får mulighet til faglig påfyll og videreutdanning. Det samme gjelder lærere som underviser i valgfag og arbeidslivsfag.

Disse medlemmer viser til den skriftlige høringen om saken, der representantforslaget fra Senterpartiet har fått bred støtte fra de høringsinstansene som har levert høringsinnspill, herunder Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Disse medlemmer merker seg at samtlige organisasjoner bekrefter at arbeidslivsfaget er en god introduksjon til yrkesfag, og at den lave andelen som i dag gis tilbud om faget, ikke reflekterer den reelle interessen for å tilby faget i skolen.

Disse medlemmer mener at en mer praktisk grunnskole, med mer fleksibilitet og rom for valgmuligheter på timeplanen, vil gi alle elever et bedre faglig fundament og økt motivasjon for videre læring, noe som vil være en nøkkel til å øke rekrutteringen til yrkesfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etter- og videreutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for gode veiledninger for utarbeidelse av lokale læreplaner i arbeidslivsfaget.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan elevene på ungdomstrinnet kan få økte valgmuligheter og en større andel praktiske og estetiske fag på timeplanen.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven slik at alle elever i ungdomsskolen får mulighet til å velge arbeidslivsfag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det nå er flere som søker seg til de yrkesfaglige studieprogrammene enn til de studieforberedende studieprogrammene. I skoleåret 2021/2022 er det 1 000 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende på Vg1. Det er også satt nye rekorder flere år på rad når det gjelder hvor mange som får læreplass, og hvor mange som fullfører med fag- og svennebrev. Regjeringens satsing på yrkesfagene fortsetter gjennom Fullføringsreformen, med tiltak for både økt rekruttering og økt gjennomføring.

Disse medlemmer vil også vise til at lærere som underviser i praktiske og estetiske fag, har samme mulighet til å søke om videreutdanning som lærere i andre fag. I videreutdanningssatsingen «Kompetanse for kvalitet» er 30 mill. kroner øremerket søknader til videreutdanning i praktiske og estetiske fag, den eneste øremerkingen i denne satsingen. Det er også verdt å merke seg at nå er rammeplanen for den nye masterutdanningen i praktiske og estetiske fag fastsatt, en utdanning som vil bidra til flere kvalifiserte lærere i disse fagene i skolen. Å løfte denne utdanningen til masternivå er et viktig grep også for øke status og kvalitet for de praktiske og estetiske fagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at lærere som skal undervise i valgfaget arbeidslivsfag, må ha kompetanse og egen erfaring med yrkesfaglige prosesser og yrkesdidaktikk.»

Komiteen viser til forslag nr. 4 i representantforslaget om økte valgmuligheter og en større andel praktiske og estetiske fag i ungdomsskolen. Komiteen har valgt å se dette forslaget i sammenheng med Dokument 8:263 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Petter Eide om en merpraktisk og variert skoledag. Komiteen viser til merknader i Innst. 413 S (2020–2021).