Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til Dokument
21 (2020–2021) Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon
(Harberg-utvalget). På bakgrunn av Stortingets vedtak 14. mai 2020
har Stortingets presidentskap fastsatt at Harberg-utvalget som en
del av sitt mandat skulle vurdere og komme med forslag til etablering
av et Nav-ombud i tråd med merknadene fra stortingsflertallet i
Innst. 254 S (2019–2020).
Komiteen viser til at Harberg-utvalget
har vurdert to spørsmål: Det første er om en særskilt funksjon som
Nav-ombud bør tillegges Sivilombudsmannen. Uavhengig av svaret på
dette spørsmålet har Harberg-utvalget også tatt stilling til hvordan
funksjonen som Nav-ombud kan innrettes som en del av Sivilombudsmannens
virksomhet, og at Sivilombudsmannen skal være administrativt og
juridisk ansvarlig for Nav-ombudet.
Komiteen understreker at Nav-brukernes
rettssikkerhet og muligheten til å klage på vedtak og service er
sentralt for tilliten til velferdsordningene, og viser i tillegg
til at det synes som det er bred politisk støtte til å etablere
et Nav-ombud. Det finnes i dag flere lovfestede rettssikkerhetsordninger
som skal ivareta Nav-brukerne i møte med forvaltningen, særskilt
kan det nevnes Nav Klageinstans, med ankemulighet til Trygderetten. Arbeids-
og velferdsforvaltningen har også opprettet en egen serviceklageordning
dit brukerne kan rette klager på tjenesten de har fått. Klager på
sosialtjenestens vedtak får en uavhengig behandling hos Fylkesmannen. Det
er også mulig å bringe saken videre inn for domstolen etter at de
nevnte klage- og ankemulighetene er uttømt. I tillegg kan Sivilombudsmannen
som sisteinstans behandle klager.
Komiteen viser til stortingsflertallets
føringer i Innst. 254 S (2019–2020) for hvordan et Nav-ombud ønskes
innrettet. En overordnet målsetting med opprettelsen av Nav-ombudet
er å styrke rettssikkerheten for Navs brukere, uten at det medfører
økt byråkratisering som oppleves som en flaskehals. Føringene fra
flertallet legger til grunn at Nav-ombudet innrettes som en del
av Sivilombudsmannen. Det vises blant annet til at virksomheten
som Nav-ombud skal foregå i tråd med eksisterende prinsipper for
Sivilombudsmannens virksomhet, og at det vil være behov for å styrke
Sivilombudsmannens kapasitet og bevilgninger for å kunne ivareta oppgaven
på en god måte.
Komiteen registrerer at det
kom tydelig frem under arbeids- og sosialkomiteens høring i forbindelse med
Innst. 254 S (2019–2020) at det ikke er noen entydig definisjon
på hva rollen til et Nav-ombud bør være.
Komiteen merker seg at Harberg-utvalget
ikke anbefaler at Nav-ombudet implementeres som en del av Sivilombudsmannen.
Dette begrunnes fra Harberg-utvalget med at flertallets målsettinger
for Nav-ombudet vil komme i konflikt med sentrale hovedprinsipper for
Sivilombudsmannens virksomhet, som er viktige for den autoritet
og tillit ombudsordningen har i dag. Harberg-utvalget peker på at
å implementere funksjonen som Nav-ombud som en del av Sivilombudsmannen kan
føre til at prinsippene om at Sivilombudsmannen skal føre en etterfølgende
og objektiv kontroll med forvaltningen, uthules. Harberg-utvalget
argumenterer også for at Sivilombudsmannen må ha uavhengigheten til
å foreta interne ressursallokeringer basert på hvordan det generelle
mandatet best kan ivaretas til enhver tid. Komiteen er kjent med at Nav
allerede i dag er Sivilombudsmannens største saksområde. Skulle
Sivilombudsmannen få en rådgivende rolle, i tillegg til den kontrollerende
rollen ombudet har i dag, ville disse rollene komme i konflikt og
tilliten til sistnevnte rolle kunne undergraves.
Komiteen deler Harberg-utvalgets
betraktninger om at det er behov for at Navs brukere får tilgang
på god informasjon og veiledning i pågående saker, og at brukernes
erfaringer tilflyter Nav på en måte som gjør at de kan føre til
positiv endring. Harberg-utvalget mener dette vil være en form for
veiledning og interessearbeid som best kan ivaretas av andre enn
Sivilombudsmannen, men har ikke kommet med forslag til hvem som bør
ha en slik oppgave, da det var utenfor Harberg-utvalgets mandat.
Komiteen viser også til at
selv om Harberg-utvalget ikke mener Nav-ombudet bør legges til Sivilombudsmannen,
har Harberg-utvalget, med utgangspunkt i sitt mandat, vurdert hvordan
funksjonen bør innrettes dersom et Nav-ombud likevel implementeres
hos Sivilombudsmannen. Herunder har Harberg-utvalget vurdert utfordringen
med at Sivilombudsmannen vil ha styringsretten overfor Nav-ombudet
og samtidig drive etterfølgende kontroll. Nav-ombudet kan implementeres
etter samme modell som Sivilombudsmannens oppgave som nasjonal forebyggende
mekanisme. Det vil tilsi at Nav-ombudet blir en funksjon Sivilombudsmannen
har, heller enn en ansatt ved Sivilombudsmannens kontor med tittelen
«Nav-ombud». Harberg-utvalget viser til at flertallet legger opp
til at Nav-ombudet implementeres innenfor rammen av de gjeldende grunnprinsippene
for Sivilombudsmannens virksomhet. Det betyr at Sivilombudsmannen
i funksjonen som Nav-ombud skal drive objektiv og etterfølgende
kontroll. Sivilombudsmannens arbeidsform er hovedsakelig å foreta
undersøkelser etter klage eller av eget tiltak. Med dette som utgangspunkt
vil det ikke være nødvendig med egne bestemmelser i loven om funksjonen
som Nav-ombud, men det vil være nødvendig med økte bevilgninger,
slik at Sivilombudsmannen kan intensivere innsatsen på Nav-området.
Komiteen viser til at Harberg-utvalget
mener det vil være uheldig om funksjonen som Nav-ombud implementeres
på en måte som fraviker prinsippene om at Sivilombudsmannen skal
drive en etterfølgende kontroll med Nav, herunder en innblanding
i pågående saker og veiledning til enkeltpersoner. En aktiv deltagelse fra
Sivilombudsmannen i saker under behandling vil gjøre det vanskelig
å oppfattes som objektive ved granskning i ettertid.
Komiteen sier seg enig i Harberg-utvalgets
betraktninger om at det vil være vanskelig å kombinere intensjonene
som ligger i stortingsflertallets føringer i Innst. 254 S (2019–2020)
med å tillegge Sivilombudsmannen en særskilt funksjon som Nav-ombud.
For å sikre de opprinnelige og gode intensjonene som sikrer at Nav-brukernes
rettigheter ivaretas, bør det derfor vurderes om Nav-ombudet kan
etableres sammen med andre ombud, eventuelt opprettes som et selvstendig ombud.
Komiteen mener det skal opprettes
et eget, selvstendig Nav-ombud. Nav-ombudet bør kunne samlokaliseres
med et av de øvrige ombudene for å dra nytte av faglige og administrative
gevinster.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig
Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre
ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at behovet for et Nav-ombud er
et uttrykk for at Nav beveger seg i retning av en alvorlig systemkrise.
Det som skulle være én dør inn, er i stor grad lukket for folk som
trenger veiledning, utredning og økonomisk bistand når de ikke selv
kan skaffe seg nødvendig arbeidsinntekt til livsopphold. Kontroll-
og konstitusjonskomiteens behandling av EØS-saken, jf. Innst. 278
S (2020–2021), har vist grunnleggende mangler i hvordan Nav ivaretar
brukernes rettssikkerhet. Dette medlem vil derfor understreke
at et Nav-ombud ikke skal innebære endring i eller komme til erstatning
for lovfestede rettssikkerhetsordninger. Et Nav-ombud skal være
en tillitsperson for de personer velferdsordningene er rettet mot,
og som har erfart eller erfarer at vedkommende ikke får den bistand
eller behandling som han eller hun mener er rett eller nødvendig.
Et Nav-ombud vil dermed påvirke de ansvarlige i Nav ved å formidle
problemområder og tema som brukerne av Nav opplever. Nav-ombudene
kan gjerne være samlokalisert med de fylkesvise pasient- og brukerombudene.