Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til forslaget
fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Solveig
Horne, Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om å gi familien full frihet
til å dele foreldrepermisjonen.
Komiteen viser til at foreldrepengeordningen
er viktig for å sikre barn en god og trygg start i livet, og for at
mødre og fedre kan kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet.
Norge har en raus foreldrepengeordning. Komiteen registrerer at det
er en løpende diskusjon om tredelingen av foreldrepermisjon, der
det er et ønske fra grupper om mer fleksibilitet i ordningen.
Komiteen viser videre til at
allerede i dag gir den foreldre fleksibilitet: Foreldrene kan velge
kompensasjonsgrad, som betyr at de enten kan motta foreldrepenger
i 49 uker til 100 pst. dekning eller i 59 uker til 80 pst. dekning.
Foreldre kan gradere foreldrepengene, slik at de kan motta foreldrepenger
i kombinasjon med delvis arbeid og perioden de da mottar foreldrepenger, strekkes
over en lengre periode.
Komiteen viser til at det med
dagens regler er mulig å utsette uttaket av foreldrepenger på grunnlag
av heltidsarbeid, alvorlig sykdom, uttak av ferie eller hvis barnet
er innlagt i helseinstitusjon. Komiteen viser til at regjeringen
i Prop. 127 L (2020–2021) har lagt fram forslag til Stortinget om
å innføre fri utsettelse av foreldrepenger, slik at foreldrene selv
kan velge når de vil ta ut foreldrepenger, fram til barnet fyller
tre år. Endringen vil, som forslagsstillerne ønsker, gi en bedre
og mer fleksibel foreldrepengeordning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at forslagsstillerne peker på at fars foreldrepengeuttak
er knyttet til et aktivitetskrav for mor, og at forslagsstillerne
ber regjeringen fremme forslag om at far på selvstendig grunnlag
gis rett til uttak av foreldrepermisjon. Et av hensynene bak aktivitetskravet
er å bidra til at far har hovedansvaret for barnet når han tar ut
foreldrepenger. Flertallet viser
til at ordningen slik kan styrke fars rolle som omsorgsperson hjemme
og være et insentiv til mor til å komme tilbake i arbeidslivet eller
studier. Flertallet viser
til at å avvikle aktivitetskravet er noe ingen regjering har prioritert
i sine statsbudsjetter. Beregninger gjort i forbindelse med spørsmål
til statsbudsjettet viser at dersom aktivitetskravet fjernes, vil
den årlige merkostnaden være på om lag 675 mill. kroner når regelendringen
får full effekt.
Komiteen viser
til at regjeringen også har utvidet permisjon for de som føder mer
enn ett barn. Ved tvillingfødsler eller hvis to barn blir adoptert
samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 85 stønadsdager (17 uker)
dersom full sats er valgt. Ved fødsler av tre eller flere barn,
eller hvis tre eller flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden
utvidet med 230 stønadsdager (46 uker) dersom full sats er valgt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at familiepolitikken skal
støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere
sine egne liv. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen derfor har gjennomført
en rekke tiltak som har kommet familiene til gode; barnetrygden
er økt med 8 200 kroner i året for de yngste barna, engangsstønaden
er økt med over 55 000 kroner og kontantstøtten er økt til 7 500
kroner i måneden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener en tredelt foreldrepermisjon, der
mor og far/medmor får hver sin del, samt kan fordele 1/3 av permisjonen
fritt, er en god løsning som ivaretar mors behov for restitusjon
og omsorg for barnet, barnets og fars viktige tilknytningsprosess,
samt understøtter likestillinga og muligheten for at både menn og
kvinner kan jobbe og være foreldre. Disse medlemmer viser til viktigheten
av å ha en fedrekvote, da all erfaring fra Norge, men også fra andre
sammenlignbare land, viser at far/medmor tar ut de ukene kvoten
gir, og ikke mer. Det er fortsatt slik at mange opplever motstand
hos arbeidsgiver mot å ta ut lang foreldrepermisjon, og slik sett
er det viktig å ha rett og plikt til å ta ut permisjon dersom paret
skal benytte seg av foreldrepengene. Disse medlemmer viser til at
Norge har verdens rauseste permisjonsordning, og at ordningen kan
graderes, utsettes og tas ut fritt over barnets tre første leveår.
Slik sett er ordningen godt tilpasset de fleste familier og deres
individuelle behov. Disse
medlemmer viser også til Arbeiderpartiets politikk, der samfunnet
skal stille opp med barnehageplass til alle, når man trenger det,
etter endt permisjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
«Dokument
8:133 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Solveig Horne, Sylvi Listhaug og
Kari Kjønaas Kjos om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen
– vedtas ikke»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener dagens ordning med foreldrepermisjon
har gitt de fleste barn gode muligheter til å bli godt kjent med
sine foreldre og motta god og riktig omsorg i sine første leveår.
For alle de familier som omfattes av ordningen, er det verdifullt
å kunne tilbringe tid sammen i en viktig tid for barnets sosiale
og menneskelige utvikling. Likevel er det slik at dagens ordning
ikke fungerer like godt for alle familier, og den er en innblanding
i familiens valgfrihet. Det er ikke staten som føder barn, men foreldre.
Derfor er det også foreldrene som må bestemme hvordan barnet skal
oppdras og passes, og hvem som skal gjøre det. For forslagsstillerne
er det viktig å gi foreldrene frihet til å bestemme hvem som skal
være hjemme med barna, og det bør være opp til det enkelte foreldrepar
hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er opptatt av fleksibilitet
for familiene. For noen familier passer det at far er mye hjemme,
for andre at mor er hjemme. Om den ene driver et enkeltpersonforetak,
er det ikke lett å kunne ta lang, sammenhengende permisjon. På samme
måte er det også andre jobbsituasjoner som hindrer dem i å ta ut
permisjonen de er tildelt. I dagens ordning er det slik at far har
selvstendig opptjeningsrett, men han har ikke selvstendig uttaksrett.
Uttaksrett er knyttet opp til mors aktivitet. Dette er en skjevhet,
som kun kan forklares med at det ikke har vært politisk flertall
for å ta de budsjettmessige konsekvensene. Å sikre far samme rettigheter
som mor er også likestilling i praksis.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til de skriftlige innspill som
komiteen har mottatt. Et svært stort antall er fra privatpersoner
som viser til hvor mye bedre det ville være for dem og andre i samme
situasjon å få mer fleksibilitet for familiene. Disse medlemmer tar disse innspillene
til inntekt for sitt syn om at ordningen bør gjøres mest mulig fleksibel
for familiene.
Disse medlemmer viser til sitt
representantforslag og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endring av lover og regelverk
slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar hvordan de vil
fordele foreldrepermisjonen mellom seg.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om mer fleksibilitet i hvordan uttak
av foreldrepermisjonen gjøres.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at far på selvstendig grunnlag
gis rett til uttak av foreldrepermisjon.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det har vært en målsetting
for Senterpartiet å øke fars samvær med barnet i foreldrepermisjonen. Dette medlem mener
utvidelsen av fedrekvoten er viktig for at fedrene skal utvikle
en god og nær relasjon til sine barn fra fødselen av og i småbarnsårene.
Tredelingen av foreldrepermisjon skaper debatt. Dette medlem viser til at da
Stortinget behandlet utvidelsen av fedrekvoten / tredelingen av
foreldrepermisjon, mottok komiteen en rekke private høringsinnspill.
Disse var i all hovedsak fra kvinner som hadde barn eller ventet
barn. Den gang reagerte mange på at fedrekvoten ble utvidet på bekostning
av mødrekvoten og slik sett resulterte i færre uker til mor. Lovforslaget
ble oppfattet som en inngripen i den private sfæren. Dette medlem mener
det er viktig å lytte til bekymringen som både fagfolk og foreldre
har tatt opp i forbindelse med utvidelsen av fedrekvoten, men samtidig
er det viktig å understreke at utvidelsen ikke handler om å overkjøre
familiene og deres valgfrihet til å organisere sine liv, men heller
tilrettelegge for at far i mye større grad tar del i omsorgen av
egne barn. Dette
medlem viser til at ved behandlingen av endringer i foreldrepengeordningen
ved 80 prosent uttak, jf. Prop. 4 L (2018–2019), Innst. 44 L (2018–2019),
fremmet Senterpartiet et forslag om at den nye ordningen bør evalueres.
Forslaget fikk den gang kun støtte fra Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt. Dette
medlem mener det er hensiktsmessig å evaluere foreldrepermisjonen som
trådte i kraft i 2018.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ved utgangen av 2022 foreta en evaluering av foreldrepermisjonsordningen som
trådte i kraft 1. juli 2018. Evalueringen skal primært ta for seg
foreldrenes erfaringer, barneperspektivet, helsemessige konsekvenser
for mor samt erfaringer med amming som følge av endringen i fedre-
og mødrekvoten.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter en fortsatt tredeling
av foreldrepermisjonen. Et mer likestilt foreldreansvar er viktig
både for barnet og for far/medmor, og det legger til rette for et mer
likestilt arbeidsliv for kvinner. Dette medlem tar på alvor at
noen mener permisjonsordningen fungerer dårlig for sin familie,
og at spesielt mødre ser seg nødt til å ta ulønnet permisjon. Men
å kutte eller fjerne fars rett og mulighet til å være sammen med
ungene sine den første viktige tiden i barnets liv er ikke svaret. Frihet
til å velge må også omfatte kvinners frihet til å velge utdanning
og karriere, og menns frihet til å velge å delta i omsorgsarbeidet,
uten harde forhandlinger med arbeidsgivere og ektefeller.
Dette medlem viser til at da
Høyre og Fremskrittspartiet reduserte pappapermen fra 14 til 10
uker, viste det seg at far reduserte sitt uttak med 3,5 uker. Tallene
viser altså at når fedrekvoten blir kutta, tar fedre ut mindre permisjon
– når fedrekvoten øker, tar fedre ut mer permisjon. Ifølge Nav tar
7 av 10 fedre ut den nøyaktige fedrekvoten, verken mer eller mindre. Dette medlem mener
dette viser hvor effektivt det er med dedikerte kvoter til far og
mor. Det vil være et stort tap både for kontakten mellom fedre og
barn og for likestillingen om dette skulle rokkes ved.
Dette medlem viser til at forslagsstillerne
ønsker at far på selvstendig grunnlag skal gis rett til uttak av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor vi
tar det første steget mot å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon
ved fødsel, og hvor vi starter med den delen av permisjonstiden
som er forbeholdt far (fedrekvoten). Selvstendig uttaksrett vil
gjøre det mer lønnsomt for fedre å være hjemme og bidra til en bedre
deling av omsorgen. Dette
medlem mener det er på høy tid å få innført en selvstendig
uttaksrett, og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre selvstendig uttaksrett
til alle fedre/medmødre, i første omgang til permisjon tilsvarende
fedrekvoten.»