Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, leiaren Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, frå Framstegspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Per Espen Stoknes, og frå Raudt, Bjørnar Moxnes, viser til brev om saka frå finansministeren av 14. april 2021 (vedlagt).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreke at eigedomsskatten er ein kommunal skatt og høyrer inn under det kommunale sjølvstyret. Det er det enkelte kommunestyret som avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt eller ikkje. Denne skatten er ikkje samordna i inntektssystemet.

Fleirtalet har merka seg at av landet sine 356 kommunar skriv 321 ut eigedomsskatt.

Fleirtalet har merka seg at statsråden påpeiker at for enkelte kommunar er eigedomsskatten ei vesentleg inntektskjelde, og støttar dette synet. Dei totale eigedomsskatteinntektene til kommunane var på 14,8 mrd. kroner i 2020, der om lag halvparten (7,2 mrd. kroner) var frå bustad- og fritidseigedom.

Fleirtalet viser til at forslagsstillarane argumenterer for bortfall av eigedomsskatt for bustad- og fritidseigedom medan dei foreslår å fjerne høvet til å skrive ut eigedomsskatt på all eigedom. Fleirtalet vil peike på at ei fjerning av kommunane sitt høve til å ta inn eigedomsskatt ikkje er konsekvensutgreidd eller har vore på høyring. Dette gjeld også for bustad- og fritidseigedommar.

Fleirtalet viser til at statsråden i svaret til komiteen viser til at høvet til å skrive ut eigedomsskatt er innskrenka dei siste åra. «Verk og bruk» er frå 2019 vedteken utfasa over sju år, og makssatsen er redusert frå 7 promille til 4 promille på bustad- og fritidseigedom. Statsråden peiker også på at OECD seier at skattlegging av bustader er for gunstig i Noreg.

Fleirtalet viser til at statsråden peiker på at eit bortfall av eigedomsskatt kan ha store økonomiske konsekvensar for enkeltkommunar, særleg for vasskraftkommunar og vertskommunar for petroleumsanlegg, og støttar dette synet.

Fleirtalet viser til statsråden sitt svar om at frå 2014 kan kommunane nytte formuesgrunnlaget (statens bustadverdiar) ved verdsettinga, og dermed vil mange av dei problema forslagsstillarane peiker på vera retta opp i. Fleirtalet støttar dette synet.

Fleirtalet foreslår at representantforslaget ikkje vert vedteke.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Dette flertallet merker seg at kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019, og at kommunenes frie inntekter har økt videre i både 2020 og 2021. I budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet 2021 ble det lagt opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2021.

Dette flertallet viser til at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at man de siste årene har hatt et historisk lavt antall kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at regjeringen Solbergs bevilgning til kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner ikke har vært tilstrekkelig til å dekke den inntektsreduksjonen dette har påført kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at eiendomsskatten har nådd et historisk høyt nivå under regjeringen Solberg, og at dette har sammenheng med at de ordinære inntektene gjennom rammeoverføringer og ordinær skatteinngang ikke er tilstrekkelige for å dekke kommunenes oppgaver. Disse medlemmer påpeker at kommunesektorens inntekter fra eiendomsskatt har økt fra 8,9 mrd. kroner i 2013 til 14,7 mrd. kroner i 2019 ifølge svar fra Finansdepartementet den 23. oktober 2020 på budsjettspørsmål fra Senterpartiet. Disse medlemmer understreker at den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Disse medlemmer mener det er grunnleggende viktig at kommunene gis lokalt handlingsrom, også over skattlegging. Eiendomsskatt er en av svært få inntekter lokalpolitikerne i realiteten selv rår over, og som velgerne kan ta stilling til gjennom lokalvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at eiendomsskatten er usosial skatt som rammer uten hensyn til inntekt, livssituasjon eller gjeldsbelastning. For mange oppleves skatten som svært krevende, og den rammer unge i etableringsfasen, uføre, lavtlønnede og minstepensjonister.

Disse medlemmer mener kommunene må bli bedre på å effektivisere driften sin fremfor å skattlegge innbyggerne sine. Det er tydelig at mange kommuner har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder dette. Disse medlemmer mener det er en utfordring at det for mange kommuner blir for enkelt å velge eiendomsskatt fremfor å gjøre prioriteringer i eget budsjett.

Disse medlemmermener det er et gode i seg selv at folk får beholde mer av sin egen inntekt, og er derfor stolte over at makssatsen i eiendomsskatten har blitt senket ved flere anledninger de seneste årene. Eiendomsskatt er skatt på midler som har vært beskattet tidligere. Disse medlemmer mener en bolig skal være et hjem og ikke skatteobjekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (fjerning av eiendomsskatten)

I

Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane oppheves.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, likevel senest 1. januar 2024.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt påpeker at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i flere omganger har innskrenket det lokale handlingsrommet gjennom å redusere maksimalsatsen for eiendomsskatten. På prinsipielt grunnlag har disse medlemmer vært imot denne begrensningen i det kommunale selvstyret.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har på samme prinsipielle grunnlag vært imot å innskrenke adgangen til å lokalt fastsette den kommunale delen av formuesskatten, slik som foreslått i Dokument 8:108 L (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 4 L (2020–2021), der det foreslås å øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig til 7 promille og gjeninnføre eiendomsskatt på verk og bruk, og viser videre til egne merknader og forslag om en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).