Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Julia Wong, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, leiaren Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, frå Framstegspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi
og Sylvi Listhaug, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, frå
Miljøpartiet Dei Grøne, Per Espen Stoknes, og frå Raudt, Bjørnar
Moxnes, viser til brev om saka frå finansministeren av 14. april
2021 (vedlagt).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreke at
eigedomsskatten er ein kommunal skatt og høyrer inn under det kommunale
sjølvstyret. Det er det enkelte kommunestyret som avgjer om det
skal skrivast ut eigedomsskatt eller ikkje. Denne skatten er ikkje
samordna i inntektssystemet.
Fleirtalet har merka seg at
av landet sine 356 kommunar skriv 321 ut eigedomsskatt.
Fleirtalet har merka seg at
statsråden påpeiker at for enkelte kommunar er eigedomsskatten ei
vesentleg inntektskjelde, og støttar dette synet. Dei totale eigedomsskatteinntektene
til kommunane var på 14,8 mrd. kroner i 2020, der om lag halvparten
(7,2 mrd. kroner) var frå bustad- og fritidseigedom.
Fleirtalet viser til at forslagsstillarane
argumenterer for bortfall av eigedomsskatt for bustad- og fritidseigedom
medan dei foreslår å fjerne høvet til å skrive ut eigedomsskatt
på all eigedom. Fleirtalet vil
peike på at ei fjerning av kommunane sitt høve til å ta inn eigedomsskatt
ikkje er konsekvensutgreidd eller har vore på høyring. Dette gjeld
også for bustad- og fritidseigedommar.
Fleirtalet viser til at statsråden
i svaret til komiteen viser til at høvet til å skrive ut eigedomsskatt
er innskrenka dei siste åra. «Verk og bruk» er frå 2019 vedteken
utfasa over sju år, og makssatsen er redusert frå 7 promille til
4 promille på bustad- og fritidseigedom. Statsråden peiker også
på at OECD seier at skattlegging av bustader er for gunstig i Noreg.
Fleirtalet viser til at statsråden
peiker på at eit bortfall av eigedomsskatt kan ha store økonomiske konsekvensar
for enkeltkommunar, særleg for vasskraftkommunar og vertskommunar
for petroleumsanlegg, og støttar dette synet.
Fleirtalet viser til statsråden
sitt svar om at frå 2014 kan kommunane nytte formuesgrunnlaget (statens
bustadverdiar) ved verdsettinga, og dermed vil mange av dei problema
forslagsstillarane peiker på vera retta opp i. Fleirtalet støttar dette synet.
Fleirtalet foreslår at representantforslaget
ikkje vert vedteke.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for
å møte fremtidens utfordringer. Dette flertallet merker seg
at kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35
mrd. kroner i perioden 2013–2019, og at kommunenes frie inntekter
har økt videre i både 2020 og 2021. I budsjettenigheten mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet 2021 ble det lagt opp til en
realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 2 mrd. kroner. Dette
er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for
2021.
Dette flertallet viser til
at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de
årene regjeringen har styrt, og at man de siste årene har hatt et historisk
lavt antall kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt påpeker at regjeringen Solbergs bevilgning
til kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr
og installasjoner ikke har vært tilstrekkelig til å dekke den inntektsreduksjonen
dette har påført kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser
til at eiendomsskatten har nådd et historisk høyt nivå under regjeringen
Solberg, og at dette har sammenheng med at de ordinære inntektene
gjennom rammeoverføringer og ordinær skatteinngang ikke er tilstrekkelige
for å dekke kommunenes oppgaver. Disse medlemmer påpeker at
kommunesektorens inntekter fra eiendomsskatt har økt fra 8,9 mrd.
kroner i 2013 til 14,7 mrd. kroner i 2019 ifølge svar fra Finansdepartementet
den 23. oktober 2020 på budsjettspørsmål fra Senterpartiet. Disse medlemmer understreker at
den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene
til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og
tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.
Disse medlemmer mener det er
grunnleggende viktig at kommunene gis lokalt handlingsrom, også over
skattlegging. Eiendomsskatt er en av svært få inntekter lokalpolitikerne
i realiteten selv rår over, og som velgerne kan ta stilling til
gjennom lokalvalg.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at eiendomsskatten er usosial
skatt som rammer uten hensyn til inntekt, livssituasjon eller gjeldsbelastning.
For mange oppleves skatten som svært krevende, og den rammer unge
i etableringsfasen, uføre, lavtlønnede og minstepensjonister.
Disse medlemmer mener kommunene
må bli bedre på å effektivisere driften sin fremfor å skattlegge innbyggerne
sine. Det er tydelig at mange kommuner har et betydelig forbedringspotensial
når det gjelder dette. Disse
medlemmer mener det er en utfordring at det for mange kommuner
blir for enkelt å velge eiendomsskatt fremfor å gjøre prioriteringer
i eget budsjett.
Disse medlemmermener det er
et gode i seg selv at folk får beholde mer av sin egen inntekt,
og er derfor stolte over at makssatsen i eiendomsskatten har blitt
senket ved flere anledninger de seneste årene. Eiendomsskatt er
skatt på midler som har vært beskattet tidligere. Disse medlemmer mener en bolig
skal være et hjem og ikke skatteobjekt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om opphevelse av
lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (fjerning
av eiendomsskatten)
I
Lov 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane oppheves.
II
Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer, likevel senest 1. januar 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt påpeker at regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet i flere omganger har innskrenket det lokale handlingsrommet
gjennom å redusere maksimalsatsen for eiendomsskatten. På prinsipielt
grunnlag har disse
medlemmer vært imot denne begrensningen i det kommunale selvstyret.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet har på samme prinsipielle grunnlag vært
imot å innskrenke adgangen til å lokalt fastsette den kommunale delen
av formuesskatten, slik som foreslått i Dokument 8:108 L (2020–2021).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.
4 L (2020–2021), der det foreslås å øke maksimal eiendomsskattesats
for bolig og fritidsbolig til 7 promille og gjeninnføre eiendomsskatt
på verk og bruk, og viser videre til egne merknader og forslag om
en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).