Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser
til forslaget i Dokument 8:110 S (2020–2021) om å sikre at alle
personer som utsettes for en ulykke, også får dekket sine kostnader
til nødvendig behandling av tannskader. Komiteen har mottatt skriftlig
innspill fra Den norske tannlegeforening (NTF). Statsråd Bent Høie
har uttalt seg om dokumentet i brev til komiteen av 1. mars 2021.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at forslagsstiller
omtaler et tilfelle der en person som nylig var utsatt for en ulykke, ikke
fikk dekket nødvendig behandling av tannskadene som oppsto. Forslagsstiller
mener derfor denne gruppen bør få et unntak fra dagens regelverk,
der den voksne befolkningen i hovedsak må betale for tannhelsetjenester
selv, med unntak av ved enkelte diagnoser eller ved tilknytning
til annen helsehjelp eller opphold i institusjon.
Komiteen viser til at forslagsstiller
mener at tennene er en del av kroppen, og at det derfor er grunnleggende
urettferdig at personer som utsettes for ulykker og skader, skal
måtte dekke kostnader for nødvendig tannbehandling selv. Komiteen merker
seg at også sykdom og større behov for tannbehandling treffer tilfeldig
og urettferdig.
Komiteen merker seg at forslagsstiller
viser til en sak der en ulykke ikke utløste rett til refusjon av
utgifter til tannbehandling, siden dette var en person som i utgangspunktet
var frisk.
Komiteen viser til at det er
knyttet offentlig finansiering til tannskader etter ulykke. Folketrygden
utbetaler årlig om lag 2 mrd. kroner i stønad til tannbehandling,
og vilkårene omfatter også ulykke. Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svar til komiteen viser til at 6 500 personer i 2017 mottok
stønad fra folketrygden på grunn av tannskade etter ulykke. Utbetalt
beløp utgjorde om lag 40 mill. kroner i 2019. Statsråden viser også
til at personer som lider av sykdom som kan gi fallskader, får utbetalt
honorartakst ved tannskader. Det vises også til at det gis stønad
ved ulykke som defineres som yrkesskade. Statsråden peker på at
selv om man har rett på refusjon, er det fri prissetting for tannleger,
slik at det ikke er sikkert i hvilken grad refusjonen kommer pasienten
til gode.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svar opplyser at departementet – som oppfølging av Blankholm-utvalgets
anbefaling – planlegger å gjennomgå flere av skjermingsordningene
innenfor dagens folketrygdstønad til tannbehandling. Komiteen imøteser
dette, og venter utålmodig på en slik gjennomgang.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener de offentlige støtteordningene
innen tannhelse må styrkes, slik at alle har mulighet til å gjennomføre
nødvendig tannhelsebehandling. Dette gjelder også når man blir utsatt
for ulykker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
i den forbindelse til behandlingen av Dokument 8:209 S (2017–2018)
Representantforslag om styrking av norsk tannhelse, fremmet av medlemmer
fra Arbeiderpartiet, der stortingsflertallet vedtok følgende, mot
stemmene til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne (jf. Innst. 39 S (2018–2019) og vedtak 20, 15. november
2018):
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk
tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom
å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:
-
a. forslag til hvordan
man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse
-
b. en gjennomgang
av refusjonsordningene på tannhelsefeltet
-
c. forslag som i
større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet
for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling
-
d. forslag til forbedring
og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til
spesielle diagnoser.»
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig for pasienter med behov for tannhelsebehandling at
regjeringen fortsatt ikke har prioritert å følge opp dette vedtaket. Disse medlemmer mener
regjeringen nå må sette fart på oppfølgingen av stortingsvedtaket
fra 2018, og at spørsmålet om utvidet dekning i forbindelse med
ulykker må vurderes i denne sammenheng.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette fortgang i arbeidet med å følge opp vedtak
20 (2018–2019) om styrking av norsk tannhelse, og legge frem denne
saken senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en utvidelse av dekningen for tannhelseskader
ved ulykker, i forbindelse med den kommende saken om styrking av
norsk tannhelse.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at statsråden i sitt brev til komiteen peker på at fri prissetting
innen tannhelsetjenesten medfører at pasienten uansett stønadsnivå
betaler en egenandel. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti senest ved behandlingen
av Dokument 8:154 S (2019–2020) fremmet forslag om at:
«Stortinget ber regjeringen
innføre pristak på tannhelsetjenester i de tilfeller der offentlige
stønadsordninger skal dekke hele eller deler av tannhelsebehandlingen.»
Disse medlemmer viser til at
forslaget imidlertid ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget kunne bidratt til å løse den
utfordringen helse- og omsorgsministeren selv peker på i sitt brev
til komiteen.
Disse medlemmer mener helse-
og omsorgsministeren gir et svært uheldig signal når han som ledd i
oppfølgingen av Blankholm-utvalgets anbefalinger hevder at det i
spørsmålet om prioritering av offentlige midler til tannhelse bør
tillegges vekt at det er enkelt og i mange tilfeller rimelig for
privatpersoner å tegne egne forsikringer mot tannhelseskader. Disse medlemmer mener
en slik politikk vil bidra til større forskjeller innen helse. Å
basere tilgangen på helsetjenester, herunder tannhelsebehandling,
på private forsikringer, vil slå urimelig ut både for de med dårlig
økonomi og de med medfødte tilstander og sykdommer, kronikere og andre
med langvarig eller alvorlig sykdom. Disse medlemmer mener at fellesskapet
skal være den beste helseforsikringen, og at man derfor bør jobbe
for en gradvis utvidelse av offentlig dekket tannhelsebehandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
har som mål å gradvis utvide skjermingsordningene innen tannhelse
og er i gang med oppfølging av Blankholm-utvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at personer som i dag havner i ulykker, ikke nødvendigvis får
dekket behandling av eventuelle tannskader som oppstår. Disse medlemmer viser
til at NRK tidligere har fortalt historien om hvordan en ulykke
som resulterte i tannskader, gjorde hverdagen betydelig vanskeligere
for en mann som var uheldig og ble påkjørt av en el-sparkesykkel.
Vedkommende fikk brudd i kjeven og omfattende tannskader. Sykehuset
dekket behandling av kjevebruddet, men tannskadene ble han pålagt
å dekke selv.
Disse medlemmer mener tenner
også er en del av kroppen, og det er like stor risiko for å havne
i ulykker hvor man får skade på tenner, som å brekke en fot eller en
arm.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at alle personer som får tannskader som følge
av ulykke, skal få dekket behandling av dette.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at Statens vegvesen har gjennomført en kartlegging som
viste at det i perioden mars 2019 til mars 2020 ble registrert 837
ulykker med el-sparkesykkel bare i Oslo. Oslo skadelegevakt kunne melde
at 235 personer ble behandlet for skader etter bruk av el-sparkesykkel
i august 2020, nesten en dobling fra året før.
Disse medlemmer viser til at
representantforslaget har sin bakgrunn i en el-sparkesykkelulykke,
som ble omtalt av NRK 10. og 11. februar 2021. Disse medlemmer mener at virksomheter
som driver utleie av el-sparkesykler har et særlig ansvar for at
en uskyldig tredjepart ikke skal bli økonomisk skadelidende ved
eventuelle ulykker. I saken NRK omtalte, viste det seg at vedkommende
som hadde blitt utsatt for påkjørselen av en el-sparkesykkel, risikerte
å sitte igjen med en stor regning som han måtte dekke selv, for
å reparere de oppståtte tannskadene.
Disse medlemmer fremmer på
den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om ansvarsforsikring for virksomheter
som driver utleie av el-sparkesykler.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser for øvrig til representantforslag
fra Senterpartiet, Dokument 8:232 S (2020–2021) om tiltak for å
styrke kommunenes adgang til å regulere el-sparkesykkelfirmaenes
virksomhet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om at personer
som får tannskader som følge av ulykke, skal få dekket behandling.
Dette medlem mener at ordet «ulykke» i Fremskrittspartiets representantforslag
kan favne bredt, som for eksempel trafikkskader, sykdom, vold, dårlige
tann-gener, har fått mat hjemme som ødelegger tennene, eller de
som har vært på flukt. Derfor trenger Norge en tannhelsereform som
sikrer at nødvendig tannhelsehjelp ikke koster mer enn annen nødvendig
helsehjelp.
Dette medlem støtter
Fremskrittspartiet når de i sitt forslag skriver at tennene er en
del av kroppen, og at man derfor bør få gratis tannhelsehjelp når
tennene skades i en ulykke. Dette medlem regner med at Fremskrittspartiets
medlemmer i komiteen også vil være enige i at tennene er en del
av kroppen, også når personen som eier dem, ikke har vært med i
en trafikkulykke, og imøteser støtte til andre forslag som gir samme
hjelpetilbud for tannbehandling som helsetilbud for resten av kroppen.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gjennomføre
en tannhelsereform for at alle kan smile bredt, ved å likestille
tannhelsetjenester med andre helsetjenester, jf. Dokument 8:244
S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er enige i at tennene er en del av
kroppen. Fremskrittspartiet mener for øvrig at tannhelsetjenesten
må styrkes gjennom bedre refusjonsordninger. Tannlegene må være
en integrert del av helsesektorens samhandling. Disse medlemmer mener samhandling
er nødvendig både i forbindelse med pasientsikkerheten, fellesinnsatsen
mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter.
Tennene er en del av kroppen.