Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med kvotetrekk etter islandsk modell for fangst av fisk som eksporteres, fryst eller fersk, uten å ha vært bearbeidet på land i Norge.

2. Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tiltak som kan sikre ilandføring av oppdrettsfisk i Norge i framtida, herunder tiltak etter modell fra kvotetrekksordningen på Island og andre tiltak som er egnet til å stanse utviklingen representert ved ‘Norwegian Gannet’, der norsk oppdrettsfisk slaktes om bord på båten før den leveres i utlandet.»

Det vises til representantforslaget for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag fra Seher Aydar (Rødt) om å innføre kvotetrekk for eksport av ubearbeidet fisk for å sikre at norsk fisk skaper norske arbeidsplasser. Komiteen viser ellers til brev datert 8. april 2021 fra statsråd Odd Emil Ingebrigtsen. Brevet er vedlagt innstillingen.

Forslagets to punkt går ut på å innføre et kvotetrekk etter islandsk modell – i forslaget skissert som et kvotetrekk på 20 pst. for torsk og hyse og 15 pst. på andre arter som ikke har vært bearbeidet på land før eksport. Kvotetrekket skal etter forslaget gjelde både for all villfisk og for all fisk produsert i havbruk.

Komiteen legger til grunn at forslagsstiller med «på land» mener at bearbeiding som har foregått til sjøs, ikke skal kunne regnes som bearbeiding og eventuelt ville medført kvotetrekk. Komiteen legger videre til grunn at ettersom det ikke er kvoter innenfor havbruk, er det en redusert maksimal tillat biomasse (MTB) innenfor en havbrukskonsesjon, tilsvarende trekket i «trafikklyssystemets» ordning, det her er snakk om.

Forslaget har vært på skriftlig høring. Det er kommet inn tre høringsuttalelser fra hhv. Kystens Tankesmie, Kystopprøret og Fiskekjøpernes Forening (FiFor). Høringsuttalelsene støtter i hovedsak forslaget, med den nyansen at FiFor ber om en utredning av dette, og i tillegg en utredning av en fylkesvis administrert lisensordning for fiskeforedlingsbedrifter.

Komiteen viser til at det er henvist til den islandske modellen i forslaget. Det er ikke en tilsvarende modell i aktiv funksjon på Island i dag. Den islandske modellen er en lovregel som gir åpning for en regulering gjennom forskrift. Det kan utformes en forskrift om at fangst som eksporteres ubearbeidet, kan gis et teknisk avregningsmessig påslag på inntil 20 (15) pst. ved rapportering. Det er ikke i skrivende stund utformet eller gjeldende en slik forskrift på Island.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslagsstillers bakgrunnsargumentasjon og forslag. Flertallet vil peke på at det her fremsettes en rekke påstander på sviktende grunnlag. Flertallet viser i denne sammenheng til fiskeriministerens svarbrev, Riksrevisjonens gjennomgang av kvotesystemet, offentlig tilgengelig landingsstatistikk og fangststatistikk samt kvoteregister og eieroversikter knyttet til fartøy og aksjeselskap.

Påstanden om at et 20-talls familier eier halvparten av kvotene, medfører ikke riktighet om man holder påstanden opp mot landing av fisk og eierskap. Som senest slått fast i kvotemeldingen er det ingen som eier kvotene. De tilhører fellesskapet. Selv om man skulle legge til grunn at det er tenkt på de som for tiden fisker på disse kvotene, er denne påstanden feil. Ingen familier kontrollerer en så stor del av den norske totalfangsten.

Flertallet mener påstanden om at bare 10 pst. av fisken landes i Kyst-Norge, ikke medfører riktighet. Totaltallet for villfanget fisk er ifølge SSB ca. 86 pst. For torskefisker er totaltallet ca. 99 pst. (https://www.ssb.no/fiskeri, kildetabell 12847).

Flertallet mener påstanden om at kvoter er overført fra kystfiskere til trål ikke medfører riktighet om en legger til grunn kvotestatstikk. Kvotefordelingen på torsk og sild har fulgt en stige. Denne stigen har gjort at fordelingen har variert noe avhengig av totalkvote. I kvotemeldingen ble det besluttet å gå bort fra stigene. I den forbindelse er kysts relative andel (målt i tråd med tidligere tellemåte) økt noe, tilsvarende om lag 4 000 tonn i 2021. Forslagsstiller gir ingen informasjon om når og hvordan en slik overføring skal ha skjedd.

Forslagsstiller viser til erfaringer fra Island. Flertallet ser det som vanskelig å legge erfaringer fra Island til grunn, så lenge det ikke har vært eller er et tilsvarende regelverk i reell funksjon på Island. Regelverket på Island skiller heller ikke mellom bearbeiding til sjøs og på land. Tidligere undersøkelser av årsaken til forskjellen i bearbeidingsgrad for villfanget fisk mellom Island og Norge har pekt på to viktige strukturelle forskjeller.

Den ene er at Island ikke har de sterke sesongsvingningene i fisket, bl.a. i torskefisket, som Norge har. Den voldsomme sesongtoppen i starten av året for torskefisket i Norge, og tilsvarende lave landinger resten av året, gjør at en ikke, som på Island, har mulighet til å tilpasse industrikapasitet til en helårsdrift basert på ferskt råstoff og bestillingsfiske fra industrien. Der en i Norge i perioder får inn mer fisk enn industrien kan håndtere fersk, og i andre perioder «for lite», får en på Island inn jevnt med fisk hele året.

Den andre er at Islands fiskeri er industrieid. Det medfører at det er industrien som avgjør når det fiskes, hva en fisker på, og hvor mye en leverer hvor. Dette er en struktur en ikke har ønsket i Norge, og som lovverket forhindrer, fordi vi i Norge har ønsket at det er aktive fiskere som skal eie fiskeflåten. Plikttrålerne er et unntak fra denne hovedregelen.

Dette ser ut til å være de viktigste faktorene for en høyere bearbeidingsgrad på Island. I tillegg har Island hatt en betydelig høyere andel bearbeiding til sjøs, noe som etter forslagsstillers opplegg ville ha medført kvotetrekk, men som ikke er et stort innslag i norske fiskerier.

Flertallet viser til omtalen av Havline/Norwegian Gannet som konsept. Forbudet mot eksport av produksjonsfisk i gjeldende regelverk innebærer at nye slaktebåter etter dette konseptet ikke vil være tillat. Samtidig vil flertallet peke på at dette fartøyet er NOR-registrert med norske tariffer om bord, i tråd med målsettingen i samme representants forslag for cruisenæring i norsk farvann.

Flertallet deler målsettingen om høyere bearbeidingsgrad og høyere total verdiskaping basert på marine ressurser. Flertallet viser i denne sammenheng bl.a. til regjeringens oppdaterte havstrategi «Blå muligheter» og «Regjeringa sin strategi for auka verdiskaping frå marint restråstoff».

Det konkrete forslaget i denne saken går ut på et kvotetrekk når fisken ikke bearbeides på land i Norge. Flertallet vil peke på at dette vil bety at ansvaret for hva fisken brukes til, legges på fiskeren. Det er utfordrende fordi fiskeren ikke har styring over hva fisken brukes til etter at den er solgt. Dermed ilegges straffen i form av trekk for noen som ikke har innflytelse over den aktiviteten som utløser trekket. Dette frembringer assosiasjoner til Wessels dikt «Smeden og Bageren», der den eldste bakeren må unngjelde for smedens gjerning. En sjarkfisker ville da altså få kvotetrekk om fiskemottaket velger å selge fisken ut av landet uten videre bearbeiding.

Prinsipielt er derfor forslaget problematisk.

Dersom forslaget skulle ha den ønskede virkning, ville det måtte dempe sesongsvingningene i norske fiskerier, spesielt torskefiskeriene. Konsekvensen av det ville være negativ i form av økte kostnader, økt drivstofforbruk og klimaavtrykk per kg fisk og en tøffere beskatning av kysttorsk mellom hovedinnsigene av norsk arktisk torsk. Dette er verken miljømessig, klimamessig, økonomisk eller biologisk forsvarlig.

Alternativet er en overgang til økt innfrysing om bord og på land og i større grad produksjon basert på frosset råstoff, slik at råstoffet kan lagres gjennom sesongtoppene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstiller i at det må stimuleres til mer bearbeiding av både villfanget fisk og oppdrettsfisk langs kysten. Disse medlemmer er opptatt av at viktige endringer i kvotesystemet må utredes tilstrekkelig, noe også Riksrevisjonen har påpekt i sin rapport om kvotesystemet i fiskeriene. Disse medlemmer har tatt til orde for en oppdatert kvotemelding, som skal bidra til å bygge lokalsamfunn langs hele kysten, sikre en rettferdig fordeling av ressursene og sikre fremtidsrettede arbeidsplasser. Disse medlemmer vil stimulere til bærekraftig vekst innenfor oppdrettsnæringen og ser det som viktig at lokalsamfunnene sikres ringvirkninger av verdiskapingen i form av arbeidsplasser og aktivitet, i tråd med intensjonene i forslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den negative utviklingen hvor stadig mer fisk fryses om bord og ikke videreforedles i Norge. Dette utgjør et stort tap for landet og alle kystsamfunnene som kunne ha bygd næring og industri med utgangspunkt i råstoffet.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer økt bearbeiding i Norge av norsk vill- og oppdrettsfisk. Tiltak som kvotetrekk, avgifter og andre tiltak bes vurdert.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter intensjonen om å bidra til mer bearbeiding av sjømat i Norge. Flertallet vil vise til at dette har vært tema i de fleste strategier og styringsdokumenter knyttet til temaet. Flertallet legger derfor til grunn at dette er en sentral problemstilling også i regjeringens arbeid med feltet. Dette er et svært viktig arbeid for å sikre verdiskaping og sysselsetting langs kysten basert på landets ressurser. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av regjeringens arbeid med rammevilkårene for norsk sjømatindustri. Det vises til Granavolden-plattformens punkt om å styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.

Flertallet vil peke på at å innføre nye handelshindre som kvotetrekk eller eksportavgifter fra norsk side vil gjøre arbeidet med markedsadgang vanskeligere og kan være i strid med forpliktelsene og intensjonene i eksisterende avtaler. Dette ble pekt på blant annet i diskusjonene rundt utformingen av produksjonsavgift for havbruk.

Flertallet vil også peke på at innføring av slike handelshindre vil kunne føre til motreaksjoner fra aktuelle handelspartnere. Resultatet kunne da lett bli økte handelshindre for norsk eksport, for eksempel ved økt toll på norsk bearbeidet sjømat. Nettovirkningen av slike tiltak vil dermed være vanskelig å overskue på forhånd og kan like gjerne i sum føre til dårligere betingelser for norsk sjømateksport.

Flertallet vil også peke på at i sesongtoppene, for eksempel for torsk, vil kvotetrekk og avgift i liten grad være noe annet enn en ren økt skattlegging av kystflåten, siden disse sesongtoppene alltid vil måtte medføre en grad av eksport av rund fisk.

Flertallet støtter intensjonen i forslaget om å sikre at oppdrettsfisk slaktes og bearbeides i Norge. Flertallet vil i denne sammenheng peke på at det er varslet en egen strategi for havbruk. Oppdrettsfisk slaktes i det alt vesentlige i Norge, og det ene slaktebåtkonseptet som er i drift, er som pekt på over, ikke lenger i tråd med dagens regelverk for produksjonsfisk.