Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:124 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene
Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge og Geir
Pollestad om nasjonal beredskap og produksjon av smittevernutstyr.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at pandemien Norge og verden nå står oppe i, har synliggjort
en rekke områder der man i Norge kan, og må, styrke den nasjonale
beredskapen. Forslagsstillerne mener det er viktig å ta lærdom av
denne krisen, og allerede nå ta nødvendige politiske grep som øker
landets evne til å takle mulige fremtidige kriser.
Komiteen er enig i at det ved
en krise er avgjørende at befolkningen så raskt som mulig har tilgang
til viktig smittevernutstyr. Komiteen anerkjenner videre
at covid-19-pandemien har fremhevet viktigheten av å ha god nasjonal
beredskap ved en eventuell pandemi, og at det når pandemien brøt
ut, var noe usikkerhet om Norge, norske kommuner og norsk helsevesen
hadde tilstrekkelig smittevernutstyr og desinfeksjonsmidler.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
på denne bakgrunn mener at norske borgeres trygghet ved et stort
smitteutbrudd vil styrkes ved en nasjonal evne til å produsere smittevernutstyr.
Forslagsstillerne mener videre at norsk produksjon av smittevernutstyr
også vil kunne styrke den globale tilgangen på smittevernutstyr, både
ved mindre behov for import og totalt sett økt produksjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Rapporten har
hovedsakelig blitt vist til i forbindelse med politiberedskap, men
rapportens viktigste anbefaling gjelder alle sektorer:
«Kommisjonens viktigste
anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk
arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger
og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling,
IKT-utnyttelse, og resultatorientert lederskap.»
Risikoerkjennelse
og gjennomføring av nødvendige tiltak før en krise inntreffer, er
noe som dessverre mangler i store deler av den nasjonale beredskapen.
Risikoen for en global pandemi var ikke ukjent. Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap har i flere år satt dette scenarioet
øverst i sine vurderinger av kriser som kan ramme Norge.
Flertallet viser til NOU 2021:6
Myndighetenes håndtering av koronapandemien, som ble lagt frem den 14. april
2021. En rekke graverende funn fremkommer i rapporten, herunder
at myndighetene ikke var forberedt da pandemien inntraff, samt at
landet hadde store mangler når det gjaldt smittevernutstyr, herunder
strategi for å anskaffe dette.
Flertallet viser til Legeforeningens
rapport «Covid 19. Underveisrapport». Et av punktene som fremheves,
er behov for nok smittevernutstyr i tillegg til en rekke andre forbedringsforslag
knyttet til helseberedskapen. Fagforbundet kunngjorde 4. mai 2020
at de mener Norge må produsere selv, og ha beredskapslager av smittevernutstyr.
Da pandemien brøt ut, møtte mange helsearbeidere på jobb de første
ukene uten å ha tilgang på grunnleggende smittevernutstyr. NRK omtalte
den 23. mars 2020 at den store mangelen på smittevernutstyr førte
til at sykepleiere ble bedt om å bruke engangsutstyr flere ganger.
Leder for Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, uttalte
at myndighetene måtte gjøre mer for å skaffe nok smittevernutstyr. Flertallet mener
det er klokt å lytte både til Legeforeningen, Sykepleierforbundet
og Fellesforbundet, som har flere hundre tusen medlemmer som står
i første linje gjennom pandemien.
Flertallet viser til at flere
europeiske land hadde beredskapslagre med smittevernutstyr eller
har etablert både lagre og nasjonal produksjon av slikt utstyr som følge
av pandemien. Å tro at internasjonale forsyningslinjer uansett fungerer
i en global krise, er altfor naivt. Tyske myndigheter innførte derfor
incentiver for oppstart av nasjonal produksjon av smittevernutstyr
i fjor. Finland har allerede beredskapslagre for mat, drivstoff, smittevern
mv. Ingen av oss vet når neste pandemi bryter ut, men det vi vet,
er at den vil komme. Dersom et virus med langt høyere dødelighet
og spredning oppstår, må vi ha mulighet og kapasitet for nasjonal
produksjon av smittevernutstyr. Flertallet mener vi ikke kan gamble
på at andre redder vår befolkning og utgjør vår nasjonale beredskap.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets relevante merknader
og forslag i Innst. 275 S (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker
verden, vedrørende beredskap og produksjon av smittevernutstyr.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter
sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»
«Stortinget
ber regjeringen stille til rådighet investeringstilskudd til norske
produsenter av smittevernutstyr.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at hensynet til nasjonal produksjon av
beredskapsprodukter tillegges større vekt i anbudsprosesser.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere beredskapsavtaler med norske produksjonsmiljøer
for produksjon av smittevernutstyr.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt
av å styrke norsk pandemiberedskap og sikre tilgang på smittevernutstyr
og legemidler. Pandemi har vært omtalt i beredskapsrapporter som
en av de mest sannsynlige beredskapshendelsene, hvor det kan være potensielt
store konsekvenser for liv og helse. Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap pekte i 2019 på pandemi og legemiddelmangel som de
to mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge.
Disse medlemmer viser til at
koronaviruspandemien har synliggjort at knapp sykehuskapasitet og usikker
forsyning av smittevernutstyr og testutstyr gjør helsetjenesten
sårbar. Disse medlemmer understreker
at legemiddelberedskapen i Norge ikke er god nok når det gjelder
en del vanlige og livsviktige legemidler. Antibiotikaresistente
bakterier er én av de største helsetruslene verden står overfor. Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å sørge for økt produksjonskapasitet og
økt tilgang på smittevernutstyr og legemidler. Disse medlemmer viser til at
Norge på flere områder var svært sårbart da pandemien rammet, og disse medlemmer har
tatt til orde for å bygge opp beredskapskapasitet for beskyttelsesutstyr,
medisinsk utstyr og legemidler slik at vi er bedre rustet ved en ny
krise.
Disse medlemmer viser til Innst.
275 S (2020–2021), behandlingen av samfunnssikkerhetsmeldingen. Disse medlemmer mener
forslagene i dette representantforslaget med fordel kunne ha blitt
fremmet og sett i sammenheng med andre forslag om smittevern i forbindelse
med behandlingen av samfunnssikkerhetsmeldingen, der temaet helseberedskap
ble grundig omtalt. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av
samfunnssikkerhetsmeldingen sikret flertall for en rekke forslag
om smittevern og pandemiberedskap, deriblant:
-
Stortinget ber regjeringen
øke pandemiberedskapen og legemiddelberedskapen ved å sørge for
økt produksjonskapasitet og økt tilgang på smittevernutstyr.
-
Stortinget ber regjeringen
styrke norsk beredskapsproduksjon av og beredskap for viktige legemidler og
medisinsk utstyr, vaksiner, smittevernutstyr og laboratoriediagnostikk.
-
Stortinget ber regjeringen
sørge for at Norge skal ha lagre for minimum tre måneders forbruk
av essensielle legemidler.
-
Stortinget ber regjeringen
sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk
medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som
raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske
medikamenter.»
Disse medlemmer mener forslagene
i representantforslaget er i tråd med merknadene og vedtakene flertallet
sto bak i behandlingen av samfunnssikkerhetsmeldingen, og vil støtte
disse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det i mars 2020 ble opprettet en midlertidig
nasjonal innkjøps- og distribusjonsordning for smittevernutstyr som
gjaldt ut 2020. Fra 1. januar 2021 har kommunene og helseforetakene
igjen ansvaret for innkjøp av smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at
man via den nasjonale ordningen har kjøpt inn utstyr fra både kjente
og mange nye leverandører. Smittevernutstyret har i stor grad blitt
hentet direkte fra produksjonslandene, fordi de nasjonale grossistene
fikk problemer med å levere ønsket volum. Disse medlemmer viser til at de
nasjonale grossistene og leverandørene har økt sin leveransekapasitet,
samtidig som det er en relativt god lagerstatus i mange kommuner
og sykehus. Ved å gjenåpne de ordinære leveranserutene for smittevernutstyr vil
den samlede beredskapen styrkes.
Disse medlemmer understreker
samtidig at det er viktig at landet ikke kommer i en situasjon med
mangel på smittevernutstyr. Det ble derfor i statsbudsjettet foreslått
å øke bevilgningen for 2021 med 771 mill. kroner til oppbygging,
drift og vedlikehold av et lager for smittevernutstyr. Det er nå
under etablering et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr
med volum tilsvarende seks måneders forbruk. Disse medlemmer viser til at
lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom
det oppstår behov for dette, men det kommer ikke til erstatning
for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig
smittevernutstyr i egen tjeneste.
Disse medlemmer viser videre
til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreta en utredning
av organisering av et nasjonalt og permanent beredskapslager for
smittevernutstyr, hvor en vurderer hvordan fremtidig organisering
best innrettes for å oppnå effektiv ressursbruk samlet sett, herunder
ulike alternativer for finansering av uttak fra og drift av lageret.
For å styrke forsyningssikkerheten for smittevernutstyr skal Helsedirektoratets
utredning også vurdere og komme med forslag om:
-
mulighetene for innkjøpssamarbeid,
nasjonal produksjon og produksjonsavtaler, mv.
-
hva som er et egnet
forhold mellom lager, produksjon og produksjonsavtaler
-
synergier ved å samarbeide
med andre sektorer om innkjøp, nasjonal produksjon og produksjonsavtaler
med videre for produkter som brukes i flere sektorer
-
hvordan den nasjonale
beredskapen kan forvaltes på en måte hvor vi oppnår synergier ved
nordisk og europeisk samarbeid om innkjøp, lager, produksjonsavtaler
o.l.
-
muligheter og begrensninger
i dagens regelverk – nasjonalt og internasjonalt
-
behov for en instans
som er ansvarlig for løpende å overvåke og evaluere utvikling, og
som kan tilpasse innhold og nivå på lagre og andre ordninger etter behov.
Målet ville være en dynamisk ordning som tilpasser beredskapen uten
at det krever stadig nye utredninger.
-
læringspunkter fra
Koronakommisjonens rapport, når den foreligger
-
administrative,
juridiske og økonomiske konsekvenser av forslagene
Disse medlemmer mener
mye arbeid er igangsatt, og det er viktig at dette arbeidet kan
fortsette uten at det legges sterke detaljerte føringer på løsningene. Det
må også tas høyde for Koronakommisjonens innspill, som blir viktige
å ta hensyn til i det videre arbeidet med helseberedskap.
Disse medlemmer viser videre
til at pandemien har synliggjort store sårbarheter knyttet til forsyningssikkerhet
og verdikjeder av viktige innsatsfaktorer for helsetjenesten. Bruk
av eksportrestriksjoner, svikten i markedet for smittevernutstyr,
manglende produksjonskapasitet for vaksiner, svak datakvalitet og
kunnskaper om smitteverntiltak har vært en vekker for både Norge
og våre europeiske kolleger. Å intensivere helsesamarbeidet med
EU er en av regjeringens europapolitiske hovedprioriteringer for
2021. Det er fordi EU er vår nærmeste, viktigste og mest pålitelige
samarbeidspartner.
Disse medlemmer viser til
at samarbeidet om vaksiner er et godt eksempel. EU har gitt oss
full tilgang til sine vaksineinnkjøpsavtaler, og vi er allerede
i gang med å vaksinere befolkningen. Disse medlemmer viser til
at vi må erkjenne at dette ville vært svært krevende for Norge,
som står helt uten egenproduksjon av vaksiner, å gjennomføre på
egen hånd. Det er i Norges interesse å ivareta det gode europeiske
samarbeidet for vaksineproduksjon og vaksinetilgang. I denne situasjonen
er det viktig at de europeiske landene fortsetter å arbeide sammen
for å øke produksjonskapasitet og forsyning av vaksiner. For Norge
er det en stor fordel å stå sammen med våre nærmeste samarbeidspartnere
i Europa og ikke stå alene som et lite land.
Disse medlemmer viser videre
til at helseberedskapssamarbeidet med EU er mer enn bare vaksiner. Vår
nasjonale helseberedskap styrkes av samarbeidet med EU. For Norge
handler det om å aktivt støtte opp om gode europeiske løsninger,
samtidig som vi bevarer muligheten til nasjonalt tilpassede reguleringer
og tiltak. Det handler om at den løpende kontakten på både politisk
og faglig nivå, med utveksling av data og erfaringer i EU-kontekst,
er viktig for et presist situasjonsbilde og for vår nasjonale håndtering.
Derfor følger regjeringen med stor interesse Europakommisjonens
forslag for å forebygge og håndtere fremtidige grensekryssende helsekriser.
Det omfatter blant annet en helseberedskapspakke med tre forslag
til forordninger som skal styrke samarbeidet ved grensekryssende
helsetrusler, samt utvide mandatet til EUs legemiddelbyrå, EMA,
og EUs smittevernbyrå, ECDC. EMA får større mulighet til å overvåke
og komme med anbefalinger i situasjoner hvor det kan bli mangel
på legemidler og medisinsk utstyr. Disse medlemmer ser på dette
som positivt.
Disse medlemmer viser til
at et av de viktigste tiltakene i EUs styrkede helseberedskap ventes
lagt frem til høsten. Helseberedskapsbyrået, HERA – Health Emergency
Response Authority, er tenkt utformet som et bindeledd mellom forskning,
utvikling, innkjøp og produksjon av legemidler og utstyr som Europa
vil trenge i en beredskapssituasjon. Det vil gi EU styrket autonomi
og operativ evne. Dette byrået kan bli sentralt fremover, og regjeringen
jobber nå for avklare betingelser ved norsk tilknytning.
Disse medlemmer viser til
at gjennom europeisk helseberedskapssamarbeid har vi tilgang til
en felles verktøykasse og ressurser som vi ikke kunne skaffet til
veie på egen hånd. Et annet eksempel er samarbeid med EU innen felles
anskaffelser av viktige legemidler og medisinsk utstyr. EU er en
stor aktør, som i enkelte tilfeller har bedre evne til anskaffe
slike medisinske mottiltak, og dette kan være et nyttig supplement
til nasjonale innkjøp. Disse
medlemmer viser til slutt til at vi er en del av EUs ordning
for sivil beredskap, som også nå bygger opp strategiske felles lagre
for medisinsk utstyr rundt om i Europa.