Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande, og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til at formålet med de foreslåtte endringene i folketrygdloven i hovedsak er å sørge for bedre, brukervennlige tjenester til innbyggerne, mest mulig effektiv ressursbruk og minst mulig byråkrati i offentlig forvaltning. Derfor foreslås det endringer som legger til rette for å effektivisere, digitalisere og automatisere saksbehandlingen i ny saksbehandlingsløsning som Arbeids- og velferdsetaten er i ferd med å utvikle. Det foreslås å samle aktivitetsplikt og medvirkningsplikt i én bestemmelse, å presisere perioden det kan gis rett til sykepenger i utlandet (utenfor EØS), å begrense valgretten ved samtidig rett til sykepenger og arbeidsavklaringspenger og å oppheve de særlige reglene for sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade. Endringene som gjelder stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, er forenklinger som skal bidra til å gjøre hverdagen enklere for foreldre til syke og funksjonshemmede barn. Derfor foreslås det å oppheve bestemmelsen som presiserer at man ikke har rett til pleiepenger ved mer enn 80 pst. tilsyn av andre, og å gjøre forenklinger når det gjelder krav til legeerklæring for pleiepenger. Det foreslås også enkelte andre endringer av mer lovteknisk art.

Komiteen viser til at departementet har foreslått to alternativer til å fjerne retten til å velge om man vil ha sykepenger eller arbeidsavklaringspenger dersom man fyller vilkårene for begge ytelsene. Det første alternativet innebærer at rett til sykepenger alltid skal benyttes først dersom man fyller vilkårene for denne ytelsen. Det andre alternativet innebærer at rett til sykepenger skal benyttes først, men bare dersom man har et sykepengegrunnlag som utgjør minst to ganger grunnbeløpet.

Komiteen ser at retten til å motta den høyeste ytelsen når man samtidig fyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, kan være vanskelig for den enkelte å ta stilling til, da hva som er lønnsomt å velge, både vil avhenge av forskjellen på nivået på de to ytelsene og hvor lenge man antar at arbeidsuførheten vil kunne vare, og hvorvidt man kan få behov for andre ytelser. I tillegg kompliserer og forlenger dette saksbehandlingen og vanskeliggjør en automatisert saksbehandling.

Komiteen merker seg at noen av høringsinstansene er negative til den foreslåtte endringen og begge alternativer, mens andre uttrykker at selv om de er imot en endring, støtter de subsidiært alternativ 2.

Komiteen viser til at begge de foreslåtte alternativene vil løse mange av ulempene ved dagens ordning, men at alternativ 1 kan få uheldige konsekvenser for enkelte med lav inntekt. For å ivareta denne gruppen og imøtekomme innspill fra høringsinstansene foreslås alternativ 2 – slik at retten til sykepenger skal benyttes først, såfremt sykepengegrunnlaget utgjør minst to ganger grunnbeløpet.

Komiteen viser til at det ikke foreslås endringer i kompensasjonsnivået for ytelsene, og det blir ingen økt økonomisk belastning for arbeidsgiver. De foreslåtte lovendringene vil ikke ha konsekvenser for eller føre til endringer for personvernet eller være i konflikt med personvernforordningen (EU 2016/679).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til at regjeringen foreslår endringer for å legge bedre til rette for digital saksbehandling. Disse medlemmer mener samtidig at det er avgjørende at også de som av ulike grunner ikke vil eller kan forholde seg til Nav gjennom digitale kanaler, har like god tilgang til veiledning og til effektiv saksbehandling som de som benytter digitale kanaler. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til behovet for styrket satsing på opplæring i digitale ferdigheter for å sikre at flest mulig er i stand til å forholde seg til Nav gjennom digitale kanaler.

Disse medlemmer viser til høringssvaret fra Kautokeino kommune om at Navs digitale selvbetjeningssystemer kun er tilgjengelige på norsk og engelsk. Selvbetjeningsløsningene er derfor ikke tilpasset den samiske delen av befolkningen.

Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene har vært kritiske til forslaget om å endre ordlyden i folketrygdloven § 8-9 fra «en begrenset periode» til «fire uker i en tolvmånedersperiode». Legeforeningen påpeker i sitt høringssvar at det for pasientgrupper med sykdomstilstander som bedres i et annet klima, kan være uheldig å sette en slik rigid begrensning på fire uker. Disse medlemmer mener at selv om varigheten på oppholdet skal være begrenset, bør det finnes rom for å utvise skjønn i vurderinger av behovet for utenlandsoppholdet, og støtter derfor ikke forslaget. Disse medlemmer viser videre til merknader fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 53 L (2019–2020), der det understrekes at eventuelle innskrenkninger i retten til å beholde en ytelse ved opphold i andre land bør utredes grundig for å unngå ytterligere rettsskandaler.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å avvikle retten til å velge mellom sykepenger eller arbeidsavklaringspenger dersom man kvalifiserer for begge ytelsene. Flere av høringsinstansene har vært negative til forslaget, da det innskrenker den sykes rettigheter og valgmuligheter. Disse medlemmer mener at styrket informasjon om muligheten den syke har til å velge mellom syke- og arbeidsavklaringspenger, vil kunne sette den enkelte i stand til å ta et informert valg om hva som er den hensiktsmessige ytelsen for vedkommendes situasjon.

Disse medlemmer viser til forslaget om å oppheve særbestemmelser om sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade i folketrygdloven § 8-55. Denne bestemmelsen sikrer at personer med uføretrygd som starter å arbeide, men som igjen blir syke, skal være sikret minst like god inntekt som om de ikke hadde startet å jobbe igjen. Disse medlemmer er uenige i at uførereformen gjør denne regelen overflødig, og viser til advokatforeningens høringssvar, der det påpekes at personer som for eksempel går inn i en deltidsstilling, kan ende opp med et lønnsnivå som gjør at sykepengene blir lavere enn uføretrygden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Norges forpliktelser i henhold til EØS- avtalen er omfattende når det gjelder forståelse og praktisering av folketrygdloven. Når folk som har rett på ytelser etter folketrygdloven, oppholder seg utenfor Norden, kan det skape en ressurskrevende oppfølging for å sikre rettferdig behandling av den enkelte i tråd med det som er forholdene for de som oppholder seg i Norden.

Disse medlemmer vil påpeke at det i forslaget til endring i folketrygdloven § 9-4 heter:

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.

Det gis likevel ytelser etter dette kapitlet ved opphold i utlandet til …»

I regjeringens merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget heter det til § 9-4:

«For personer som er omfattet av trygdeforordningen, (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 (EØS-borgere samt statsløse og flyktninger bosatt i EØS-stater, og deres familiemedlemmer), vil opphold i andre EØS-land likestilles med opphold i Norge.»

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen fortsetter å bruke lovformuleringen «opphold i Norge eller i utlandet» når vi kjenner konsekvensene av Nav-/trygdeskandalen hvor nettopp manglende lovopplysning om at Norge ikke er Norge, men generelt alle EØS-land i folketrygdlovens forstand. Lovteksten skaper naturlig nok feil virkelighetsforståelse for de som ikke går grundig inn i forarbeidene til loven.

Disse medlemmer er derfor ikke enig i å videreføre en feilaktig lovbeskrivelse i folketrygdloven og tilrår derfor ikke ny § 9-4.

Forrige kapittel
Neste kapittel