Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Siv Henriette Jacobsen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 126 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (oppfølging av anmodningsvedtak om pensjon), der regjeringen redegjør for hvordan budsjettvedtakene om pensjon i 2021 og anmodningsvedtakene fra 18. desember 2020 og 16. februar 2021 er foreslått fulgt opp av regjeringen. Flere av vedtakene må gjennomføres i forbindelse med trygdeoppgjøret 2021 og vil ha budsjettmessige konsekvenser i 2021.

Komiteen viser til at i tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det i Stortingets vedtak 16. desember 2020 om statsbudsjettet for 2021 bevilget midler for at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, men ikke høyere enn lønnsveksten, og at minste pensjonsnivå for enslige skal økes med 5 000 kroner fra 1. juli 2021. I forbindelse med behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for 2020 fattet Stortinget 18. desember 2020 vedtak nr. 525. I forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), fattet Stortinget 16. februar 2021 vedtak nr. 615–624. Proposisjonen konkretiserer oppfølgingen av disse vedtakene.

Komiteen viser til at regjeringens forslag til gjennomføring av regulering av løpende pensjoner i 2021 kun er en midlertidig endring som gjelder for 2021, og at regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak om varige endringer i reguleringsreglene og komme tilbake til Stortinget med lovforslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at varige endringer i regulering av alderspensjon vil måtte ta hensyn til hvordan dette påvirker alle deler av regelverket i pensjonssystemet, og at arbeids- og sosialministeren i brev til Pensjonsutvalget har presisert at utvalget bes om å utrede et konkret forslag til hvordan en varig omlegging av reguleringsreglene for alderspensjon kan gjennomføres, og vurdere om en omlegging tilsier at det bør gjøres andre endringer i pensjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til skriftlige innspill til komiteen fra Pensjonistforbundet og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene peker på at det i tråd med pensjonsreformen fortsatt må være like reguleringsregler for alle pensjonsordninger som i dag reguleres som folketrygden. Disse medlemmer deler organisasjonenes oppfatning av at dette er lovgivers intensjon.

Arbeidstakerorganisasjonene ber videre om at økningen i minstepensjonene kommer som et reelt tillegg for dem som har minsteytelser i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Disse medlemmer viser til bruttoprinsippet i de offentlige tjenestepensjonsordningene, slik regelverket er i dag, men som vil bli annerledes når nye regler for offentlig tjenestepensjon trer i kraft. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 61 L (2017–2018), jf. Innst. 343 L (2017–2018), der en mulig strengere samordning for dem med lav opptjening i de offentlige tjenestepensjonsordningene var tema, og der et enstemmig storting ba om å få en gjennomgang, blant annet av dette temaet, uten at det er fulgt opp i ettertid.

Disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 618 om regelfesting av at organisasjonene i forbindelse med trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål, som regjeringen kommer tilbake til i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2022. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det er formelle hindringer i veien for at det kan skje allerede i forbindelse med oppgjøret for 2021, spesielt ikke med de begrensningene i hva det kan forhandles om, som fremgår av de ulike partienes merknader i innstillingen. Disse medlemmer viser til sitt mindretallsforslag, som ville gitt færre begrensninger i hvilke temaer som kunne tas opp utenfor de lovbestemte rammene for oppgjørene, og en sterkere forpliktelse til å følge opp resultatet av slike forhandlinger allerede i revidert budsjett for samme år.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 53 (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021) omsider har fått gjennomslag for sine gjentatte forslag helt siden 2017 om at reguleringen av pensjoner under utbetaling skal skje som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, i stedet for den teknisk valgte løsningen som lønnsvekst minus 0,75 pst. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at arbeidstakerorganisasjonene, Pensjonistforbundet og regjeringen har ulike oppfatninger om hvordan stortingsvedtak nr. 619 om en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020 basert på differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst skal gjennomføres. Organisasjonene har i sine innspill til regjeringens høringsnotat om forskriftsendring påpekt noen feil i høringsforslaget. Disse medlemmer forventer at regjeringen avklarer disse spørsmålene i det videre arbeidet med forskriften i forkant av trygdeoppgjøret for 2021.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Arbeiderpartiet omsider har fått gjennomslag for sine forslag helt siden 2016 om at trygdeoppgjørene fortsatt skal legges frem for Stortinget til reell behandling. Det innebærer at trygdeoppgjørene fra og med oppgjøret for 2021 skal behandles før Stortinget trer fra hverandre ved vårsesjonens slutt. Disse medlemmer forutsetter at grunnlaget for oppgjøret blir gjenstand for drøfting mellom partene i oppgjøret på vanlig måte, og at Stortinget får anledning til å ta endelig stilling til de spørsmålene som reises, når oppgjøret skal behandles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 53 S (2020–2021) fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti etter samarbeid med Pensjonistforbundet. Forslaget handler om et anstendighetsløft for landets pensjonister og samtidig rette opp åpenbare svakheter i pensjonsreformen fra 2011, som mange har vært kritiske til. Disse medlemmer er glad for at det gjennom dette representantforslaget og også Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021 og nysalderingen fra 2020 ble fattet flere viktige vedtak som forbedrer pensjonistenes kår i Norge. Fortsatt gjenstår flere kamper for landets pensjonister, men vesentlige forbedringer har blitt vedtatt. Regjeringen varsler i denne proposisjonen hvordan de har tenkt å følge opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser regjeringens forslag til oppfølging av stortingsvedtak nr. 619, der regjeringen legger opp til en metode for regulering i 2021 der man tar utgangspunkt i hva pensjonene ville ha økt med i 2020 dersom man allerede da regulerte med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, og hva det videre ville gitt av regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2021, men ikke høyere enn lønnsvekst. Det legges opp å bruke til lønns- og prisveksten som gjaldt da trygdeoppgjøret ble gjennomført i fjor, og ikke de faktiske tallene for lønns- og prisvekst som Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) har beregnet i ettertid. Disse medlemmer mener man selvfølgelig skal legge korrekte tall til grunn når man nå har de tallene tilgjengelig. Disse medlemmer mener man først må beregne gjennomsnittet av lønns- og prisvekst basert på anslagene for 2021 og deretter legge til avviket fra 2020.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge en beregningsmetode for regulering av pensjoner i 2021 og kompensasjon for 2020 basert på faktiske tall fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og ikke basert på gamle anslag.»

Disse medlemmer viser videre til stortingsvedtak nr. 622, som slår fast avviklingen av underreguleringen på 0,75 pst. og erstatter den med en varig løsning for å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Til tross for gjentatte anmodninger fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe fikk ikke Stortinget nødvendig lovteknisk bistand fra regjeringen til å kunne vedta lovendringene i behandlingen av Representantforslag 53 S (2020–2021). Disse medlemmer registrerer at regjeringen ønsker å be Pensjonsutvalget om å foreslå endringer i lover og regler for å ivareta Stortingets vedtak. Da Pensjonsutvalget har frist 1. mars 2022, vil ikke Stortinget rekke å vedta nødvendige lovendringer innen trygde- og pensjonsoppgjøret i mai 2022. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må få forelagt forslaget til lovendringer for å følge opp Stortingets vedtak så snart som mulig og senest høsten 2021. Om regjeringen velger å be pensjonskommisjonen fremme en delinnstilling på dette punktet, eller om regjeringen selv utarbeider forslaget til lov- og regelendringer, får regjeringen selv avgjøre så lenge Stortinget får seg dette forelagt senest høsten 2021.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i lover, regler og forskrifter for at stortingsvedtak nr. 622 blir fulgt opp. Stortinget må bli forelagt dette innen 1. november 2021.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen av forhandlinger om andre spørsmål med betydning for pensjonistene og kapittel 3.6. Her vises det til stortingsvedtak nr. 618:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Forslaget om en slik regelfesting vil ifølge proposisjonen følges opp av regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av stortingsvedtak nr. 622. Disse medlemmer mener forslag til regelfesting av pensjonistenes mulighet til å forhandle om spørsmål av betydning for pensjonistene snarest bør komme på plass. Det er verken nødvendig å utsette oppfølgingen eller å følge opp dette i forbindelse med oppfølging av stortingsvedtak nr. 622.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å sikre at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret i 2021.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonens omtale av personer som mottar offentlig tjenestepensjon, og at disse skal nyte godt av de særskilte reglene for regulering av alderspensjon fra folketrygden i 2021. Departementet vil fastsette regler i forskrift for å forhindre at denne merutbetalingen samordnes bort. Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen, slik at endringer i regulering av folketrygdens alderspensjon i 2021 også gjøres gjeldende for offentlig tjenestepensjon.

Disse medlemmer påpeker proposisjonens omtale av merutgiftene dette vil medføre for kommunesektoren, og at denne foreslås fulgt opp med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett. Økte merutgifter for kommunene bør finansieres, slik at kommunene ikke får en ekstra kostnad på toppen i en tid som allerede er svært krevende.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer finansiering for de merutgifter som kommunesektoren får i forbindelse med endret regulering av offentlig tjenestepensjon. Finansieringen skal legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen sendte et brev 16. april 2021 til Stortingets arbeids- og sosialkomité. Brevet kom sent i komiteens behandling av saken og etter komiteens frist for skriftlige innspill. Disse medlemmer får derfor ikke svart ut det regjeringen kommer med i brevet, men vil slå fast at det forventes at regjeringen følger opp Stortingets, anmodningsvedtak, føringer og intensjoner. Dette innebærer selvfølgelig at trygdeoppgjøret 2021 gjennomføres i tråd med Stortingets føringer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Pensjonistforbundets skriftlige uttalelse til denne saken.

Dette medlem viser til stortingsvedtak nr. 618:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Regjeringens tolkning er at slik regelfesting skal oversendes til Pensjonsutvalget. Pensjonsutvalget skal først levere sin innstilling innen 1. mars 2022. Stortingsvedtak nr. 618 kan derfor i beste fall gjøres gjeldende for trygdeoppgjøret i 2022. Dette medlem mener at det ved stortingsbehandlingen som resulterte i vedtak 618 ligger så klare premisser fra et flertall på Stortinget at stortingsvedtak nr. 618 kan gjennomføres med virkning for trygdeoppgjøret i 2021.

Dette medlem viser videre til Pensjonistforbundets innvendinger mot regjeringens foreslåtte beregningsmetode for at alderspensjon fra folketrygden fra 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten, samt stortingsvedtak nr. 619:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.»

Dette medlem har merket seg Pensjonistforbundets tre hovedinnvendinger mot departementets foreslåtte beregningsmetode:

• 1) De to vedtakene behandles ikke separat, noe som gir lavere pensjonsøkning.

• 2) Beregning av gjennomsnittet av lønns- og prisveksten bør gjøres med bakgrunn i anslagene i revidert nasjonalbudsjett 2021.

• 3) Ved kompensasjon for trygdeoppgjøret i 2020 må det benyttes de faktiske tallene for lønns- og prisvekst i 2020 i henhold til vedtak nr. 619.