2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Siv Henriette Jacobsen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 108 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven og sosialtjenesteloven (samleproposisjon våren 2021), der regjeringen fremmer forslag til opprettinger i folketrygdloven som følge av tidligere vedtak i Stortinget om opphevelse av særskilte bestemmelser for flyktninger og utfasing av forsørgertillegg til gjenlevende ektefelle. Det fremmes videre forslag til tydeliggjøring av sosialtjenestelovens hjemmel til behandling av personopplysninger.

Endringer i folketrygdloven

Opprettinger av lovbestemmelser

Komiteen viser til proposisjonen, der det fremgår at det er behov for enkelte oppdateringer i folketrygdloven kapitlene 1, 11, 12, 17 og 18, som følge av at de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021, jf. lov 20. desember 2019 nr. 84. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 10 L (2019–2020), jf. Innst. 80 L (2019–2020) og Prop. 85 L (2016–2017), jf. Innst. 368 L (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 80 L (2019–2020), der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot forslagene om en generell heving av botidskravet i folketrygden fra tre til fem år og opphevelse av unntaket for flyktninger når det gjelder botidskrav og 40 års botid for å oppnå fulle rettigheter i folketrygden. Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for å stemme mot var å hindre økte sosiale forskjeller og økt fattigdom blant utsatte grupper. Disse medlemmer viser til at innstrammingene ble vedtatt av et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, til tross for at Venstreog Kristelig Folkeparti stemte mot de samme forslagene under Stortingets behandling av Prop. 85 L (2016–2017), med samme begrunnelse som Arbeiderpartiet fremførte i Innst. 80 L (2019–2020). Disse medlemmer viser til at foreliggende forslag om opprettinger i folketrygdloven er en konsekvens av Stortingets siste flertallsvedtak i saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at Fremskrittspartiet, etter mange tiårs kamp, fikk gjennomslag for å avskaffe særfordelene flyktninger hadde i folketrygden. Som utgangspunkt mener disse medlemmer at en ikke kan gi særskilte fordeler til enkelte grupper i samfunnet, uavhengig av opparbeidede rettigheter i folketrygden. Disse medlemmer viser til at det som hovedregel må være en sammenheng mellom medlemskap og innbetaling til folketrygden og hvilke rettigheter man har rett på.

Oppdatering av lovhenvisninger

Komiteen viser til proposisjonen, der det fremgår at det er nødvendig med oppdatering av lovhenvisninger i folketrygdloven som følge av Stortingets vedtak om utfasing av ektefelletilleggene til alderspensjon og Stortingets vedtak om at alderspensjonisten må være medlem i folketrygden, og at den forsørgede ektefellen er bosatt og oppholder seg i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot at utfasingen av ektefelletilleggene skulle forseres.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 53 L (2019–2020) foreslo at Prop. 129 L (2018–2019) skulle sendes tilbake til regjeringen. Begrunnelsen var rettsskandalen som har rammet mottakere av trygdeytelser og behovet for å gå grundigere inn i dette temaet før ytterligere krav om opphold i Norge som betingelse for å motta trygdeytelser ble innført. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet likevel vedtok nye lovbestemmelser.

Endringer i sosialtjenesteloven

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en presisering av ordlyden i sosialtjenesteloven § 43 a første ledd, slik at det tydelig fremgår at hjemmelen til å behandle personopplysninger omfatter alle tjenester etter loven, ikke bare individuelle tjenester. Komiteen viser til at dette kun er en presisering av gjeldende rett, og har ingen merknader.

Forrige kapittel
Neste kapittel