2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
118 S (2020–2021) om å ta bedre vare på matjorda gjennom å fastsette
et nytt jordvernmål. Komiteen viser
ellers til brev 18. mars 2021 fra statsråd Olaug Vervik Bollestad.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til FNs bærekraftsmål,
som er førende for norsk politikk innen en rekke områder, inkludert
utrydding av sult, økt matsikkerhet og bærekraftig utvikling av
byer og lokalsamfunn.
Komiteen understreker at jordvern
er en forutsetning for fremtidig matproduksjon og for matsikkerhet.
Vern av dyrket jord vil også bidra til mindre utslipp av klimagasser
som følge av mindre behov for nydyrking og mindre karbontap fra
jord og vegetasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
vi står midt oppe i en klimakrise. Klimakrisen endrer verdens muligheter til
å produsere mat. I hovedsak er klimaendringenes konsekvenser for
matproduksjon negative, men noen land, som Norge, vil kunne ha bedre
muligheter for matproduksjon. Dette gjør at det er viktigere enn
noen gang at vi holder dyrket jord i hevd på den nordlige halvkule.
Komiteen påpeker
at dyrket og dyrkbar mark er en begrenset ressurs. På verdensbasis
synker jordens dyrkede areal dramatisk, samtidig som befolkningen fortsatt
vokser. Antall dekar per person går stadig nedover. I 2015 hadde
Norge litt over 8 millioner dekar dyrket mark. Dette utgjør bare
tre prosent av det norske landarealet.
Komiteen viser til høringen
komiteen avholdt 18. mars 2021, der Bondelaget og Naturvernforbundet deltok. Komiteen merket
seg at begge høringsinstansene ønsket et nytt og mer ambisiøst jordvernmål,
og at begge støttet et mål for omdisponering av dyrkbar mark.
Komiteen viser til jordvernstrategien
som ble behandlet i Stortinget i 2015. Denne fastslo at årlig omdisponering
av matjord i Norge skulle ligge under 4 000 dekar innen 2020.
Komiteen merker seg at omdisponeringen
av matjord i perioden 1994–2003 var på 11 400 dekar. I perioden
2006–2013 ble det omdisponert ca. 7 250 dekar årlig. De foreløpige
tallene fra kommunene (KOSTRA) viser at omdisponeringen av dyrket
jord var på ca. 3 900 dekar i 2020. Dette er om lag på samme nivå
som i årene 2017–2019, og er innenfor det fastsatte jordvernmålet.
Komiteen påpeker at jordvernstrategien
ble oppdatert i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, og at det
er varslet en oppdatert jordvernstrategi i løpet av våren 2021.
Komiteen viser til at måloppnåelse
i forhold til måltall i jordvernstrategien er basert på kommunenes KOSTRA-rapportering.
Det er derfor svært viktig at KOSTRA-tallene gir et så riktig bilde
som mulig av reell omdisponering og nedbygging. Komiteen mener regjeringen
i den varslede revisjonen av jordvernstrategien bør gjennomgå hvordan
rapporteringen skjer, slik at praksis for rapportering er enhetlig
og følger de samme retningslinjene i hele landet.
Komiteen forventer at regjeringen
vurderer en innstramming av det fastsatte jordvernmålet når revidert
jordvernstrategi legges frem. Komiteen merker seg at regjeringen
varsler at de vil vurdere om de skal inkludere et mål for omdisponering
av dyrkbar mark i den oppdaterte jordvernstrategien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ta vare på dyrket
og dyrkbar mark for å sikre matproduksjonen i landet, men påpeker
samtidig at hensynet til matproduksjon må vurderes opp mot andre
hensyn når jorda skal disponeres. Disse medlemmer støtter ikke
en nullvisjon for omdisponering av matjord.
Disse medlemmer er enige i
at det er viktig at systemet for rapportering om omdisponering av matjord
er utformet på en måte som gir et reelt bilde, og registrerer at
Landbruks- og matdepartementet har bedt NIBIO utrede en metode for
å registrere faktisk nedbygging av jordbruksareal.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen skal legge frem en oppdatert jordvernstrategi før
sommeren, der et nytt jordvernmål vil bli vurdert.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det haster å få fastsatt et nytt jordvernmål da det gjeldende jordvernmålet
løp ut i 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 3 000
dekar årlig innen 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
på veien mot en nullvisjon for nedbygging av matjord vil et nytt
halveringsmål være naturlig. Det understrekes at et jordvernmål
om maksimal omdisponering av 2 000 dekar dyrka mark er ambisiøst
og vil måtte få konsekvenser både for hvordan man planlegger og
bygger ut boliger, infrastruktur og industri.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering av 2 000
dekar dyrka mark årlig innen 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det trengs en konkret strategi med tydelige virkemidler for
å nå målet som er satt. Det gjelder både juridiske og økonomiske
virkemidler. Det må også legges opp til at det i politiske vurderinger
skal legges større vekt på å ta vare på dyrkamarka enn i dag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også advare mot
forslag og virkemidler som reelt sett ikke beskytter matjorda. Et
eksempel på en slik ordning er «jordbytte». Det vil si at en kommune
bygger ned matjord samtidig som en annen kommune fjerner areal avsatt
til utbygging i sin kommuneplan. Dette er ikke en ordning som tar
vare på matjord. Det er utenkelig at alt areal som i ulike kommuneplaner
er foreslått omdisponert, skal bygges ned om målene for jordvern
skal oppfylles i fremtiden. Bytteforholdet blir dermed ikke reelt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av våren 2021 legge frem en egen jordvernstrategi
med tiltak for å nå jordvernmålet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i den senere tid har pågått en diskusjon om hvorvidt
den reelle nedbyggingen av matjord er større enn det som fremgår
av innrapporteringen. Det er også satt spørsmålstegn ved om vi pålegger
rapportering på et for sent tidspunkt, nemlig når arealet ikke skal
reguleres ytterligere. Vi mangler også informasjon om hvor mye matjord
som faktisk går tapt hvert enkelt år. Det bør derfor utredes alternative
måle- og rapporteringsmetoder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utforme et mål for omdisponering av dyrkbar mark,
vurdere om dagens kriterier for rapportering av omdisponering er
gode nok, samt utforme tiltak som vil redusere jordbrukets eget forbruk
av matjord.»