1.2.3 Enslige mindreåriges opphold i asylmottak
Det pekes i proposisjonen
på at enslige, mindreårige asylsøkere er i en situasjon der foreldre
eller andre personer med foreldreansvar er fraværende. I deres fravær
har barna behov for at andre utøver omsorgsansvaret for dem.
Enslige mindreårige
asylsøkere over 15 år bor vanligvis i egne asylmottak for enslige
mindreårige, også i ankomst- og transittfasen. En enslig mindreårig
kan likevel bo i et ordinært asylmottak dersom den mindreårige bor
med følgeperson eller i enkelte andre unntakstilfeller. Tilsvarende
kan det også forekomme at en enslig mindreårig under 15 år med følgeperson
bor i et asylmottak, og ikke i et omsorgssenter underlagt Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratets ansvar. Det vises til at barnevernmyndighetene
har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15
år. Utlendingsdirektoratet har omsorgen for alle enslige mindreårige med
og uten følgeperson som bor i asylmottak, uavhengig av alder og
hva slags asylmottak den enslige mindreårige bor i.
Utlendingsdirektoratet
har i praksis omsorgsansvaret for de enslige mindreårige som bor
i asylmottak, frem til bosetting eller retur.
Omsorgen som tilbys,
skal etter gjeldende retningslinjer være forsvarlig. Det fremgår
av Utlendingsdirektoratets rundskriv om omsorgsarbeid i asylmottak
for enslige mindreårige at asylmottaket skal sikre at denne gruppen
får nødvendig oppfølging og gis et godt omsorgstilbud og oppvekstmiljø
(se UDI 2011-034, punkt 3). I dette inngår å dekke basisbehov som
mat, klær, husrom, samt ivareta trygghet, grensesetting, fellesskap
og aktiviteter.
Asylmottakene skal
ivareta omsorgen til de enslige mindreårige som bor i asylmottak,
men de skal ikke tilby behandling eller terapi. Utlendingsdirektoratet
har retningslinjer med krav til kompetanse og omsorgsarbeid som
skal sikre at beboerne får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud i
asylmottak. Det er et krav at hvert asylmottak skal ha minst én
person med barnefaglig utdanning på høyskolenivå. De ansatte skal
bidra til at den mindreårige får den oppfølgingen vedkommende har rett
til fra andre sektormyndigheter.
Utlendingsdirektoratet
krever også at asylmottakene legger til rette for beboermedvirkning,
og at beboerne i størst mulig grad kan bruke sine ressurser og utvikle sine
evner og sin sosiale kompetanse. Asylmottakene skal ivareta den
enkeltes behov gjennom tett daglig oppfølging.
Asylmottakene skal
kartlegge den enslige mindreåriges bakgrunn, situasjon og behov,
blant annet for å identifisere sårbarhet og vurdere hvordan han
eller hun skal følges opp i asylmottaket.
Utlendingsdirektoratet
har i dag et eget rundskriv med krav og retningslinjer til asylmottakene
når det gjelder identifisering og oppfølging av beboere som kan være
utsatt for menneskehandel, vold i nære relasjoner eller barneekteskap
(se UDI 2015-029).
Utlendingsdirektoratet
erfarer at en årlig bevilgning til økt bemanning og barnefaglig
kompetanse i asylmottak for enslige mindreårige har bidratt til
at de enslige mindreårige som bor i asylmottak, har fått et styrket
omsorgstilbud i form av tettere oppfølging, bedre omsorg og en mer
meningsfull tilværelse.
Utlendingsdirektoratet
forvalter også en tilskuddsordning til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak.
Selv om botilbudet
er frivillig, er det fra myndighetenes side ønskelig at enslige
mindreårige bor i asylmottak.