Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til forslag om
endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket
og deres opphold her (utlendingsloven). Komiteen viser til at departementet
foreslår et nytt annet ledd i utlendingsloven § 95 som innebærer
at Utlendingsdirektoratets ansvar for omsorgen for enslige mindreårige
som bor i asylmottak, lovfestes. Samtidig foreslås det at nærmere
bestemmelser om innkvartering og omsorg for enslige mindreårige
som bor i asylmottak, fastsettes i forskrift.
Komiteen viser til at proposisjonen
er en oppfølging av Stortingets behandling av et representantforslag om
styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel (Dokument
8:100 S (2016–2017), jf. også Innst. 397 S (2016–2017)), der det
ble fattet følgende anmodningsvedtak (anmodningsvedtak nr. 938 (2016–2017)):
«Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige
mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og
hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget
som fremmes i Prop. 82 L (2020–2021), ikke oppfyller anmodningsvedtaket
fra Innst. 397 S (2016–2017).
Disse medlemmer viser til
departementets tolkning av det aktuelle anmodningsvedtaket, og at
departementet mener vedtaket «ikke gir noen føringer når det gjelder
nivået på tilbudet». Disse
medlemmer vil understreke at det kom tydelig frem av merknadene i
Innst. 397 S (2016–2017) at bakgrunnen for forslaget blant annet
var en bekymring for rapporter fra mottakene om selvskading og selvmordsforsøk
blant enslige mindreårige, og at situasjonen viste at oppfølgingen
av mindreårige asylsøkere var for dårlig, og at tiltak måtte iverksettes.
I tillegg sier ordlyden i selve vedtaket tydelig at det som skal
lovfestes, er hvilken omsorg disse barna har krav på, og hvilke
krav som skal stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer mener
at å tolke dette som noe annet enn at stortingsflertallet ønsket
en lovfesting av nivået på og krav til innhold i omsorgen, ikke
kan forstås som noe annet enn bevisst uvilje mot å gå inn i dette
temaet fra regjeringens side.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår at nærmere krav til innhold og nivå på omsorgen skal
fastsettes i forskrift, herunder krav til bemanning, kompetanse,
utforming mv. I høringsnotatet fremgår det at hensikten med en slik
forskriftsfesting vil være å «regelfeste dagens standard og gjeldende
krav til omsorg». En forskriftsfesting av status quo er etter disse medlemmers syn
ikke en tilfredsstillende oppfølging av anmodningsvedtaket.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er gode grunner
til at omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år fortsatt
bør ligge hos Utlendingsdirektoratet. Det vises blant annet til
at UDI har mange års erfaring med å utvikle og drifte et mottaksapparat
særlig tilpasset enslige mindreårige asylsøkere. Dette er kompetanse som
det bør bygges videre på i arbeidet med å styrke omsorgen for denne
gruppa ytterligere. Disse
medlemmer viser videre til at oppholdet i asylmottak skal være
midlertidig og tidsbegrenset, og at dette gir noen rammer for den
omsorgen som tilbys, som skiller seg noe fra hvordan omsorgstilbudet
kan innrettes når enslige mindreårige bosettes i en kommune. Det
anses derfor hensiktsmessig at omsorgsansvaret blir liggende hos Utlendingsdirektoratet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som
sikrer enslige mindreårige asylsøkere under offentlig omsorg et
forsvarlig omsorgstilbud på bakgrunn av barnefaglige vurderinger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at det ved inngangen til
mars 2021 bodde 17 personer over 15 år i mottak for enslige mindreårige.
Det er historisk lave tall. De senere årene har majoriteten av søkerne
kommet fra Afghanistan, Syria og Eritrea. I 2020 var tre av fire
søknader fra enslige mindreårige asylsøkere fra de to førstnevnte
landene.
Disse medlemmer viser videre
til at historiske tall fra UDI/Bufdir viser at de aller fleste som
søker asyl som enslig mindreårig, oppgir at de er mellom 15 og 17 år.
I 2015 og 2016 var andelen som oppga å være under 15 år, høyere
sammenliknet med tidligere. Om lag åtte av ti enslige mindreårige
flyktninger i Norge er gutter (Dalgard mfl., 2018). Tallet var tilsvarende
ved utgangen av 2019.
Disse medlemmer viser til
at det i forbindelse med høringen om forslag til ny lov om omsorgssentre for
enslige mindreårige asylsøkere, utsendt av Barne- og likestillingsdepartementet
i august 2016, ble gjennomført vurderinger av de økonomiske konsekvensene
ved å flytte ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i
aldersgruppen 15–18 år til barnevernet. Gjennomsnittsbevilgningen
per plass i omsorgssentrene i 2016 var estimert til rett i underkant
av 1,9 mill. kroner. UDIs bevilgning til drift av mottak eller avdelinger
for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ble den gang
estimert til om lag 0,5 mill. kroner per plass. Disse medlemmer er klar over
at de økonomiske beregningene gjennomført i 2016 ikke uten videre
kan legges til grunn i 2021. Beregningene viser likevel en stor prisforskjell
mellom plasser i et asylmottak for enslige mindreårige og i et omsorgssenter.
Et forslag om å overføre omsorgsansvaret for EMA mellom 15 og 18
år fra UDI til barnevernet vil derfor kunne utløse enorme fremtidige
kostnader ved en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere
til Norge tilsvarende situasjonen i 2015. Dette perspektivet er
ikke hensyntatt i forslagene fra Sosialistisk Venstreparti i denne
innstillingen.
Disse medlemmer understreker
at det de senere årene har blitt gjort betydelige satsinger hva
gjelder å styrke den barnefaglige kompetansen i asylmottak. Dette
omfatter også gruppen enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og
18 år.
Disse medlemmer er av den
klare oppfatning at det alderstilpassede omsorgstilbudet som i dag
ytes til enslige mindreårige asylsøkere over 15 år, er godt og fullt
ut faglig forsvarlig. Disse
medlemmer mener at det må kunne legges til grunn et alderstilpasset
tilbud, der yngre barn får en mer omfattende oppfølging enn eldre
barn, uten at dette i seg selv kan sies å være diskriminerende eller
i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser. Det avgjørende
må være om omsorgstilbudet som ytes, er tilstrekkelig godt ut fra
alder. Disse medlemmer slutter
seg for øvrig til departementets vurderinger.
Disse medlemmer understreker
at dersom enslige mindreårige i asylmottak har behov som skal dekkes
av andre sektormyndigheter, skal den enslige mindreårige følges
opp av rette myndighet i henhold til sektoransvarsprinsippet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet skriver at Sosialistisk Venstreparti ikke har
hensyntatt de økonomiske konsekvensene ved å overføre omsorgsansvaret
for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år fra Utlendingsdirektoratet
til barnevernet. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sine alternative
statsbudsjett har finansiert overføringen av dette omsorgsansvaret.
Barn som har flyktet alene til Norge, har rett på likeverdig omsorg med
norske barn uten omsorgspersoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringens lovforslag § 95 fjerde ledd annet punktum ved
en åpenbar inkurie inneholder ordene: "kommunebosetting og". Disse
ordene ble tatt ut av bestemmelsen ved behandlingen av Prop. 89
L (2019-2020) ved Lovvedtak 3 (2020-2021). Denne endringen trådte
i kraft 1.1.2021.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her skal § 95 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder
ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om bortfall av botilbud.»