I
Det nedsettes et
utvalg til å utrede Riksrevisjonens virksomhet med følgende mandat:
Mandat
for utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet:
Innledning
Ifølge Grunnloven
§ 75 bokstav k tilligger det Stortinget å utnevne «fem revisorer
som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter
av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer
innen seks måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger
er gitt for; samt å treffe bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten
overfor statens regnskapsbetjenter».
Nærmere bestemmelser
om Riksrevisjonens virksomhet er gitt i lov 7. mai 2004 nr. 21 om
Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Gjeldende
lov og instruks erstattet den tidligere lov 8. februar 1918 om statens
revisionsvæsen og instruks for Statsrevisionen av 30. januar 1918.
Utvalget bes om
å gjennomføre en helhetlig evaluering av Riksrevisjonens virksomhet
i lys av samfunnsmessige, forvaltningspolitiske og teknologiske utviklingstrekk
samt utviklingen i nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder
etter forrige lovrevisjon.
Utvalget skal videre
revidere gjeldende lov og instruks for Riksrevisjonen og foreslå
nødvendige regelendringer. Det skal vurderes om gjeldende lov bør
erstattes med en ny lov, og om det er hensiktsmessig å i tillegg
videreføre et supplerende og utfyllende regelverk for Riksrevisjonens
virksomhet i bestemmelser fastsatt i alminnelig stortingsvedtak.
Utvalget til å utrede
Stortingets kontrollfunksjon (Dokument 21 (2020–2021)) har flere
anbefalinger som gjelder Riksrevisjonens virksomhet, herunder prinsipper
for organisering og ledelse av eksterne organer for Stortinget.
Det forutsettes at Riksrevisjonsutvalget i sitt arbeid legger til
grunn og bygger videre på Stortingets behandling av forslagene fra
utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon.
Temaer utvalget skal vurdere
Utvalget bes særskilt
om å vurdere en rekke nærmere angitte temaer. Utvalget kan også
vurdere andre spørsmål som gjelder Riksrevisjonens virksomhet.
a.
Formål og måloppnåelse
Riksrevisjonen skal
ifølge riksrevisjonsloven § 1 gjennom revisjon, kontroll og veiledning
bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og
at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Utvalget skal vurdere
i hvilken grad og på hvilken måte Riksrevisjonens virksomhet ivaretar
sitt samfunnsoppdrag, slik det er fastsatt i lov og instruks om Riksrevisjonen,
og effektene av dette, herunder:
-
a) Riksrevisjonens
rolle som bidragsyter til Stortingets egen kontrollvirksomhet, herunder
rapporteringen til Stortinget.
-
b) Hvordan revisjonen
bidrar til ansvarlighet, transparens og integritet i forvaltningen.
-
c) Hvordan revisjonen
påvirker effektivitet, produktivitet, reformer og innovasjon i forvaltningen.
-
d) Innretningen
av Riksrevisjonens veiledningsfunksjon og forholdet til den etterfølgende
kontrollen i lys av konstitusjonelle hensyn og ansvarsforhold.
-
e) Riksrevisjonens
internasjonale engasjement, herunder bistandsvirksomheten.
-
f) Grensen mot kommunerevisjonens
ansvarsområde.
-
g) Samspillet mellom
Riksrevisjonens kontroll og andre former for tilsyn og kontroll
som forvaltningen er gjenstand for, herunder krav til internkontroll
og gjennomføring av evalueringer i egen regi fastsatt i statens
økonomiregelverk.
b.
Revisjonsvirksomheten
Utvalget skal vurdere
den nærmere innretningen og gjennomføringen av revisjonsvirksomheten
samt reguleringen av denne, herunder:
-
a) Forholdet til
relevante internasjonale standarder for offentlig revisjon.
-
b) De ulike revisjonstypene:
-
Finansiell revisjon,
herunder forventninger til Riksrevisjonens ansvar for å forebygge
misligheter og grensen mot etterforskning og avdekking av lovbrudd.
-
- Etterlevelsesrevisjonen,
herunder etterlevelsesrevisjonens funksjon og sammenheng med øvrige
revisjonstyper, om denne revisjonsformen bør avgrenses til forhold
knyttet til budsjett og regnskap eller også omfatte kontroll med
etterlevelse av lover og regler mer generelt, samt forholdet til
prinsipper for mål- og resultatstyring i forvaltningen.
-
Forvaltningsrevisjonen,
herunder håndtering av målkonflikter i Stortingets vedtak og forutsetninger,
og hensiktsmessigheten av å prioritere ett særskilt politikkområde,
jf. instruksen § 9 bokstav f.
-
Selskapskontrollen,
herunder selskapskontrollens funksjon og hvordan kontrollen henger sammen
med øvrige revisjonstyper, samt innholdet i forvaltningsrevisjon
som gjennomføres innenfor rammen av selskapskontroll i selskaper
som er hel- eller delvis eid av staten.
-
c) Praksis for fastsettelse
av revisjonskriterier, herunder om disse bør klargjøres i lov og/eller
instruks.
c.
Riksrevisjonens tilgang til og behandling
av informasjon
Utvalget skal gjennomgå
reglene som gjelder Riksrevisjonens tilgang til og behandling av
informasjon, herunder:
-
a) Riksrevisjonens
informasjonstilgang overfor forvaltningen, herunder i hvilken utstrekning
Riksrevisjonen skal få innsyn i informasjon som gjelder politiske
prosesser i departementene, inkludert regjeringsnotater og relaterte
dokumenter.
-
b) Behandlingen
av sikkerhetsgradert informasjon, herunder praksis ved behov for
tilgang til systemer, lokasjoner og personer med et særskilt skjermingsbehov
samt regler knyttet til formidling og gradering av Riksrevisjonens
revisjonsfunn, konklusjoner og dokumenter til Stortinget.
-
c) Problemstillinger
knyttet til informasjon som formidles fra regjeringen til Stortinget
eller Stortingets organer i møter for lukkede dører, f.eks. den
utvidede utenriks- og forsvarskomité.
-
d) Informasjonstilgang
ved selskapskontroll.
-
e) Rammene for Riksrevisjonens
tilgang til registerdata og rådata i offentlige organisasjoner,
f.eks. statistiske data fra SSB.
-
f) Praksis og rammer
for bruk av referansepersoner og informanter.
-
g) Regler om allmennhetens
rett til dokumentinnsyn hos Riksrevisjonen, herunder adgangen til
å skjerme identiteten til de som gir tips til Riksrevisjonen, og
adgangen til å unnta svar fra kilder i reviderte virksomheter samt
møtereferater fra intervjuer fra offentlig innsyn.
d.
Institusjonelle og administrative
forhold
Utvalget skal gjennomgå
og vurdere institusjonelle og administrative ordninger, herunder:
-
a) Oppnevning av
riksrevisorer, herunder kvalifikasjonskrav, oppnevningsprosess og
oppnevningsperiode.
-
b) Nærmere regulering
av daglig leders stilling.
-
c) Forholdet mellom
kollegiets og administrasjonens ansvar.
-
d) Forhold som kan
påvirke Riksrevisjonens uavhengighet, herunder Stortingets adgang
til å instruere Riksrevisjonen om å igangsette spesifikke revisjoner
og forvaltningens adgang til å utøve myndighet overfor Riksrevisjonen
i forbindelse med tilsyn o.l.
-
e) Administrative
bestemmelser for Riksrevisjonens virksomhet, herunder om habilitet,
taushetsplikt, dokumentinnsyn, arkiv og personalforvaltning, sammenholdt
med forholdet til annen lovgivning, jf. mandatpunkt e.
e.
Forholdet til annen lovgivning
Utvalget skal vurdere
forholdet mellom riksrevisjonsloven og annen lovgivning, herunder:
-
a) Behov for unntak
eller tilpasninger til annen lovgivning som regulerer offentlig
virksomhet, f.eks. tjenestetvistloven, lov om statens ansatte, forslaget
til ny forvaltningslov og forslaget til ny arkivlov.
-
b) Forholdet til
personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR).
-
c) Forholdet til
revisorloven, herunder krav til revisors kompetanse.
-
d) Oppdateringer
og endringer som følge av ny sentralbanklov.
Utvalgets arbeid
Det forutsettes
at utvalget innhenter synspunkter og erfaringer fra Riksrevisjonen
og forvaltningen. Det bør også innhentes erfaringer fra andre land
med sammenlignbare riksrevisjonsordninger. Enkelte deler av mandatet,
særlig mandatpunkt a., forutsetter at utvalget foretar empiriske
undersøkelser på egnet måte.
Større endringsforslag
skal inneholde en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser.
Frist for utvalgets arbeid
Utvalget skal avgi
sin innstilling til Stortingets presidentskap innen 1. september
2023. Om utvalget finner det hensiktsmessig, kan det avgis delinnstillinger
om utvalgte tema på et tidligere tidspunkt.