Hjemmel
til å pålegge arbeidsgiver forskutteringsplikt – ny kompensasjonsordning
i form av sykepenger til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at adgang til innreise
til Norge ble betydelig innstrammet fra 29. januar 2021, for å begrense
risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten
av koronaviruset. Dette har medført at personer som bor i utlandet
og jobber i Norge, ikke har kunnet reise på jobb. Mange utenlandske
arbeidstakere står derfor uten inntekt som følge av innreiserestriksjonene.
Fra 1. mars 2021 ble det med strenge krav til testing åpnet opp
for innreise for utlendinger bosatt i Sverige eller Finland som
dagpendler til arbeid i Norge.
Flertallet viser til at regjeringen
vil innføre en ny ordning som kompenserer for tapt inntekt for utenlandske
arbeidstakere som er en del av det norske velferdssystemet gjennom
EØS-avtalen eller andre bilaterale trygdeavtaler. Ytelsen vil bli
utbetalt som sykepenger og følge sykepengereglene så langt de passer,
men med en kompensasjonsgrad på 70 pst. Det foreslås at arbeidsgiver
forskutterer ytelsen til arbeidstakeren og krever refusjon fra Arbeids-
og velferdsetaten, for å sikre en rask igangsetting av ordningen
og lette den administrative gjennomføringen.
Flertallet viser til at det
ved lov 20. mars 2020 nr. 7, jf. Prop. 53 LS (2019–2020), ble innført
en hjemmel i folketrygdloven til å gi midlertidige særregler til
folketrygdloven i forskrift. En kompensasjon til arbeidstakere i
form av sykepenger kan reguleres i forskriften. Forskriftshjemmelen
i folketrygdloven § 25-16 gir ikke grunnlag for å pålegge arbeidsgiver
å forskuttere ytelsen. I proposisjonen foreslås det lovhjemmel til
å innføre en plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger
til arbeidstakere som rammes av innreiserestriksjoner, for så å
få refusjon fra trygden.
Flertallet viser til at det
foreslås å gi tilbakevirkende kraft overfor arbeidsgiver, som må
forskuttere 70 pst. av lønn for perioden tilbake til 29. januar
2021. På usikkert grunnlag er det anslått at ordningen vil å øke sykepengeutgiftene
med om lag 280 mill. kroner per måned. I proposisjonen foreslås
bevilgningen økt med 850 mill. kroner. Det er lagt til grunn at
innreiserestriksjonene varer ut april 2021.
Flertallet merker seg at det
vil bli gjennomført kontroller i ettertid for å avdekke misbruk
av ordningen, og mener dette er viktig å for å hindre at enkelte
utnytter ekstraordinære krisetiltak.
Flertallet viser til at det
har kommet to skriftlige innspill i saken, fra Fellesforbundet og
NHO. Fellesforbundet støtter at det innføres kompensasjonsordning for
arbeidstakere som ikke kan møte på jobb i Norge på grunn av innreiserestriksjonene,
og forslaget om at arbeidsgiver gis en forskutteringsplikt. Flertallet viser til
at Fellesforbundet peker på utfordringer som det bes om at det tas
høyde for under i den endelige utformingen av kompensasjonsordningen.
Dette er blant annet sikkerhetsventil for arbeidstakere som ikke
får kompensasjonen forskuttert av arbeidsgiver, muligheten for utenlandske
arbeidstakere til å reise hjem, informasjon om ordningen på relevante
språk og mulighet for at berørte ansatte får innsyn i bedriftens
søknad. Flertallet viser
til at NHO overordnet støtter innføring av en sykepengebasert modell
som innebærer at arbeidstakere er rammet av innreiseforbud. NHO
understreker viktigheten av at det tas høyde for hensynet til bedriftens
likviditet, og at det derfor må sikres at forskutteringen blir kortvarig.
Videre skriver NHO følgende:
«Det vi tenker det
er viktig å stenge for er at ordningen dekker tilfeller der:
-
Bedrift og den ansatte
nå inngår arbeidsforhold nå i ettertid vel vitende om at innreise
er umulig.
-
Den ansatte har forlatt
landet bevisst, vel vitende om at man ikke vil kunne komme tilbake
og arbeide. Dette kan åpne for spekulasjon og for at virksomhetene
mister verdfull arbeidskraft som uten ordningen ville valgt å bli
i landet.
-
Det er klare tilfeller
av juks. Det kan for eksempel være aktører sammen utnytter ordningen
ved å melde at den ansatte er i utlandet, samtidig som vedkommende
faktisk er i arbeid. Det er viktig å være oppmerksom på denne type
mulige brudd og så langt mulig sørge for mekanismer som hindrer dette.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge stengte grensen fredag 29. januar 2021. Dette resulterte
i at arbeidstakere som er bosatt i utlandet, ikke kunne komme på
jobb. Over natten stod arbeidstakere uten inntekt eller rett til
økonomisk kompensasjon. Disse
medlemmer viser til at dette er personer som har jobbet og
skattet til Norge og bidratt til vårt sikkerhetsnett. I andre situasjoner hadde
arbeidstakerne hatt rettigheter i Norge, ved sykdom har de rett
til sykepenger. Ved permittering har de rett til dagpenger. Disse medlemmer mener
det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke tidligere fikk på plass
en ordning som sikret trygghet for inntekt for arbeidstakere som
er rammet at innreiserestriksjonene. Når regjeringen stenger grensen,
mener disse medlemmer det
er en selvfølge at norske myndigheter sikkrer trygghet for inntekt
for arbeidstakere som har opparbeidet rettigheter i Norge.
Disse medlemmer mener det er
riktig at ordningen gis tilbakevirkende kraft for å kompensere for lønn
for perioden fra 29. januar 2021.
Disse medlemmer viser til
Stortingets behandling av Prop. 72 LS (2020–2021) S-delen, Prop.
75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541 og
2651, jf. Innst. 232 (2020–2021), hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn i
landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet av
ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.»
Forslaget fikk ikke
støtte av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
og ble nedstemt.
Disse medlemmer viser til
svar på skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:1144 (2020–2021), der
det blir spurt om regjeringens forberedelser i forkant av innføring
av innreiserestriksjonene 29. januar 2021. Disse medlemmer mener svaret
vitner om at regjeringens forberedelser var mangelfulle, og ikke
tok høyde for den enkelte arbeidstakers økonomiske belastning. Disse medlemmer mener
at belastningen arbeidstakerne har blitt påført, kunne vært unngått
om regjeringens forberedelser hadde vært bedre. Å stenge grensene
har dessverre ikke vært et usannsynlig tiltak. Med utgangspunkt
i pandemiens varighet er disse medlemmer kritiske til
at regjeringens beredskap for grensestengning ikke var bedre forberedt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at det i proposisjonen er beskrevet at det vil bli gitt regler om
å nekte ytelse til personer som har reist (enten nå eller ved fremtidige
endringer i innreisereglene) til utlandet i strid med nasjonale
myndigheters reiseråd. Disse medlemmer viser
til skriftlig innspill fra Fellesforbundet. Fellesforbundet anmoder
om at regelverket for å nekte ytelse til personer som har reist
til utlandet, tar høyde for at mange arbeidstakere har forlenget
sine arbeidsperioder. Disse
medlemmer viser til at arbeidstakere ikke har reist hjem pga. innreiserestriksjonene,
og at bedriftene har hatt behov for arbeidskraften. Fellesforbundet
understreker at hjemreise for mange er å betrakte som høyst nødvendig,
og altså ikke kan kategoriseres som unødvendig fritidsreise eller
lignende.
Disse medlemmer viser til
svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om adgangen
til å nekte ytelse for personer som har reist til utlandet i strid med
nasjonale myndigheters reiseråd. Disse medlemmer mener statsrådens
presisering er viktig:
«Det vil kunne oppfattes
som strengt nødvendig at personer som har familie og bosted i annet
land, kan reise til sitt bostedsland. Arbeidstakere som er i Norge nå,
men som foretar en nødvendig hjemreise vil altså kunne gis rett
til kompensasjon, dersom de ikke får komme tilbake til Norge/blir
rammet av innreiserestriksjoner når de skulle ha vært på jobb igjen.
Unødvendige reiser vil kunne innebære at man mister retten til ytelsen.»
Disse medlemmer er enig i
at unødvendige reiser ikke skal gi rett til ytelser og at dette
presiseres i forskrift.
Disse medlemmer viser til
svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, hvor statsråden
skriver at det i forskriften vil tas inn en «sikkerhetsventil» til bruk
i tilfeller der arbeidsgiver likevel ikke betaler kompensasjonsytelse
som han eller hun er forpliktet til å yte. Videre skriver statsråden
at dersom arbeidsgiver ikke utbetaler ytelsen som forpliktet, må
arbeidstaker henvende seg til Nav, som da vil utbetale ytelsen direkte
til arbeidstaker. Disse
medlemmer mener en slik «sikkerhetsventil» er nødvendig for
å sikre arbeidstakere dersom de ikke får ytelsen forskuttert av
arbeidsgiver.
Disse medlemmer viser til
svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om hvor lang
tid det vil ta før arbeidsgiver får kompensasjon fra trygden. Statsråden
svarer følgende:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet
er i gang med å utvikle saksbehandlingsløsning for å kunne utbetale kompensasjonsytelsen.
De antyder en utviklingstid på fire uker. Dersom det kommer endringer
i løsningen slik at den fraviker det som er foreslått av regjeringen,
vil det forsinke arbeidet.
Direktoratet legger
opp til at saksbehandlingen skal kunne gå mest mulig automatisk.
De forventer at det også må gjøres manuell saksbehandling i en andel
av sakene. Det er for tidlig å si hvor høy automatiseringsgrad som
kan oppnås.
Utbetaling
av refusjoner til arbeidsgivere gjøres normalt i månedlige kjøringer.
Da direktoratet etablerte ordningen for refusjon for arbeidsgiverperiodens dag
4–16, gav de arbeidsgiverne anledning til å velge ukentlige refusjoner.
Det var imidlertid få bedrifter som benyttet seg av denne muligheten,
og ordningen er derfor skrudd av. Det vil bli vurdert om det er
behov for å innføre denne muligheten for bedriftene på nytt nå.»
Disse medlemmer viser til
skriftlig innspill fra NHO, som understreker viktigheten av at forskutteringen
blir kortvarig. Disse
medlemmer støtter NHO og forutsetter at regjeringen ikke påfører
bedriftene en unødvendig økonomisk byrde ved langvarig forskuttering
av økonomisk kompensasjon.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens forslag om
å innføre en ny kompensasjonsordning for EØS-borgere bosatt i andre
land enn Norge. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har kjempet imot
trygdeeksport i land tid, og mener at hovedregelen må være at norske velferdsytelser
går til norske statsborgere og andre som bor og arbeider i Norge.
Norge har ikke noe ansvar overfor utenlandske borgere som selv har
valgt å bo i et annet EØS land. Bor man i et EØS-land, er det det respektive
lands eventuelle støtteordninger man må forholde seg til. Disse medlemmer viser
til at forslaget regjeringen fremmer og som kun Fremskrittspartiet er
imot, vil koste norske skattebetalere om lag 280 mill. kroner pr.
måned. Det er et betydelig beløp som heller burde gått til å sikre
norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser
til at regjeringen på spørsmål fra Fremskrittspartiet svarer at
ordningen som nå foreslås, vil gjelde ca. 80 000 personer bosatt
i andre EØS-land. Fordelingen viser at 63 pst. er bosatt i Øst-Europa,
8 pst. i Vest-Europa og 24 pst. er bosatt i andre nordiske land.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer stemme
imot proposisjonens forslag som gjelder kap. 2650 post 70 Sykepenger
for arbeidstakere mv.
Disse medlemmer viser til
at de samme partier som innfører denne ordningen, gjentatte ganger
har stemt imot Fremskrittspartiets forslag om å bedre permitteringsordningen
som kunne sikret norske arbeidsplasser under pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Fremskrittspartiets
påstand om permitteringsordningen er uriktig. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiets forslag om å redusere arbeidsgiverperioden
kun reduserer utgifter til arbeidsgiver og flytter byrden over på
arbeidstaker. Disse
medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet har foreslått
en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er hardest
rammet av smitteverntiltakene, dette for å kompensere for kostnader
som er uunngåelige, men som av ulike grunner ikke lar seg kompensere
gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Fremskrittspartiet er medansvarlig
for at det norske storting må følge EØS-avtalens forpliktelser. Senterpartiet
har fra Stortingets beslutning i 1992 til dags dato arbeidet mot
EØS-medlemskap og gått inn for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale
– dette i motsetning til Fremskrittspartiet. Med dagens EØS-avtale
har Norge forpliktelser overfor arbeidsfolk som har et ansettelsesforhold
til bedrifter som ligger i/utfører arbeid i Norge, men som er bosatt
i EØS-land.
Dette medlem kan imidlertid
ikke se at denne kompensasjonsordningen er begrunnet i EØS-avtalen. Regjeringens
begrunnelse synes å være at den vurderer det som rimelig at personer
som er en del av det norske velferdssystemet, men bosatt i andre
land enn Norge (ikke bare EØS), blir kompensert for inntektsbortfall som
skyldes innreiserestriksjoner. Dette er omtrent som når det er egen
sykdom som hindrer en i å møte på jobb. Etter dette medlems vurdering er
EØS-avtalen/retten slik at den verken krever eller er til hinder
for en slik ordning.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet var en pådriver ved Stortingets behandling av den
første krisepakken i mars 2020, som begrenset arbeidsgiverperiode
I til to dager. Dette ble kombinert med 18 dagers full lønnskompensasjon
til arbeidstaker. Ved behandlingen av Prop. 125 L (2019–2020) endret
regjeringen og Fremskrittspartiet arbeidsgiverperiode I til 10 dager
fra 1. september 2020. I Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021 gikk partiet inn for en arbeidsgiverperiode I på 5 dager
kombinert med 5 dagers full lønnskompensasjon til arbeidstaker.
Dette har partiet foreslått gjentatte ganger senere ved Stortingets
behandlinger. Ved Representantforslag 187 S (2020–2021) fremlagt
25. mars 2021 foreslo representanter fra Senterpartiet arbeidsgiverperiode
I satt ned til to dager kombinert med åtte dagers full lønnskompensasjon
for arbeidstaker. Fremskrittspartiet har ikke foreslått full lønnskompensasjon
for disse åtte dagene, noe som innebærer at arbeidstaker fra dag
tre må leve av dagpenger med 80 pst. dekning for de første 3 G,
62,4 pst. for de neste 3 G og 0 pst. dekning for inntekt over 6 G
med Fremskrittspartiets prioriteringer.
Dette medlem støtter kompensasjonsordningen
i form av sykepenger til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner,
når de var utenfor Norge 29. januar 2021. Dette medlem støtter videre
endringen i folketrygdloven som gir forskutteringsplikt for arbeidsgiver
ved kompensasjon til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner.
Dette medlem vil påpeke at
denne kompensasjonsordningen bare gjelder for ansatte arbeidsfolk
som er bosatt i utlandet. Som følge av covid-19-pandemien er det
mange som nå ikke får innreise til Norge, og som dermed ikke får
utført arbeid for sin arbeidsgiver.
Dette medlem vil understreke
at covid-19-pandemien har gjort det nødvendig å iverksette strenge
tiltak for å kontrollere bevegelsen av personer over Norges grenser.
Dette er nå et EØS-lovlig tiltak. Dette medlem kan ikke se hvilke
bestemmelser i EØS-avtalen som tvinger Norge til å yte denne kompensasjonen til
folk som frivillig velger å reise ut av Norge etter 29. januar 2021
for så å bli hindret i å komme inn i landet igjen som følge av våre
innreiserestriksjoner.
Statsråd Torbjørn
Røe Isaksen har i svar på spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe
av 16. og 22. mars 2021 avklart sentrale spørsmål om hvordan ordningen skal
avgrenses. De arbeidstakere som var i Norge 29. januar 2021, og
som har reist eller reiser ut av landet etter dette tidspunktet,
og som ikke kommer inn igjen i Norge, skal etter regjeringens mening
også ha rett på ytelsen. I statsrådens svarbrev av 25. mars heter
det:
«Det vil kunne oppfattes
som strengt nødvendig at personer som har familie og bosted i et
annet land kan få reise til sitt bostedsland. Arbeidstakere som
er i Norge nå, men som foretar en nødvendig hjemreise vil altså kunne
gis rett til kompensasjon, dersom de blir rammet av innreise restriksjoner
når de skulle ha vært på jobb igjen. Unødvendige reiser vil kunne
innebære at man mister retten til ytelser. En slik bestemmelse vil
være viktig for å hindre at personer kan foreta unødvendige reiser
ut av Norge, for så å bli rammet av innreise restriksjoner og dermed
få rett på kompensasjon.»
Etter dette medlems syn
betyr dette at ordinære hjemreiser er tillatt innenfor ordningen,
selv om dette altså innebærer at en frivillig setter seg i den situasjonen at
en ikke kan komme tilbake til Norge og utføre sitt inntektsbringende
arbeid. Dette
medlem er grunnleggende uenig i denne utformingen av kompensasjonsordningen.
Konsekvensene av
regjeringens forslag vil bli at mange utenlandsbosatte arbeidsfolk
reiser hjem og deretter ikke får lov til å komme tilbake til Norge.
Bedriftene som berøres, vil heller ikke kunne få inn andre utenlandsbosatte
arbeidstakere. Derved tappes bransjer og bedrifter for folk med
den konsekvens at mange økonomisk hardt rammede virksomheter får
enda større problemer.
Dette medlem kan ikke støtte
forslag som tilrettelegger for en slik negativ utvikling for vårt
arbeids- og næringsliv.
Dette medlem vil likevel påpeke
at noen utenlandsbosatte arbeidsfolk har særlige grunner for å reise hjem
i samband med eksempelvis sykdom, fødsel og begravelse hos sine
nærmeste i familien. I slike tilfeller må disse arbeidsfolkene gis
rett til å returnere til Norge når nødvendige smittevernhensyn blir
ivaretatt. Dermed vil de heller ikke få behov for den foreslåtte
kompensasjonsordningen når de kan komme tilbake til sitt inntektsbringende
arbeid.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kompensasjonsordningen for arbeidstakere
som er rammet av innreiserestriksjoner, gjelder for ansatte arbeidsfolk som
var utenfor Norges grenser 29. januar 2021, og som våre myndigheter
ikke gir innreisetillatelse for å utføre sitt arbeid.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ansatte arbeidsfolk som av særlige
grunner, eksempelvis sykdom, fødsel eller begravelser i nær familie,
må reise tilbake til hjemlandet, skal kunne få innreise til Norge
når den oppståtte situasjonen er over.»
Etter dette medlems vurdering
må følgende forhold være oppfylt for at bedrifter og ansatte skal
komme inn under kompensasjonsordningen:
-
Det må foreligge
en skriftlig arbeidskontrakt fra før 29. januar 2021.
-
Arbeidstaker må
ha vært i arbeid i minst fire uker før 29. januar 2021.
-
Arbeidsforholdet
må være registrert i Aa-registeret.
-
Det må stilles krav
om at arbeidstaker har betalt eller skal betalte skatt til Norge.
Dette medlem vil
videre påpeke at dokumentasjon om selvangivelse og skatteoppgjør
må kunne innhentes for å bruke Altinn overfor utenlandsbosatt arbeidskraft.
Videre må utenlandsbosatte arbeidsfolk registrere seg via Altinn
ved innreise.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til innspill fra
Fellesforbundet og NHO om varierende likviditet hos bedriftene og
at det for enkelte vil kunne være svært krevende å forskuttere med
tilbakevirkende kraft. Enkelte arbeidsgivere kan også nekte en forskuttering
av kompensasjon, i form av sykepenger, til sine arbeidstakere. Dette medlem mener
disse innspillene understreker at det er nødvendig med en ventilordning
som sikrer arbeidstakere kompensasjon uavhengig av arbeidsgiver.