Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Representantforslag 90 S (2020–2021) om flom- og skredsikring.

Komiteen viser til at klimaendringene er en utfordring for trygg og sikker ferdsel på veiene våre.

Komiteen viser til at klimaendringene fører til mer nedbør, kraftigere nedbør og ekstremvær. Vi må derfor være forberedt på hyppigere flom og skred, og det er viktig å forebygge og utarbeide planer og tiltak for å forebygge og forhindre ulykker og katastrofer.

All erfaring viser at det er klokere og billigere å forebygge fremfor å reparere skader i ettertid. Komiteen viser til at kostnadene ved å forebygge skader på vei og broer på grunn av skred, ras, nedbryting og oversvømmelse er anslått å være langt lavere enn å reparere.

Komiteen mener at kommunale planer bør utarbeides i samarbeid med NVE i samtlige kommuner

Komiteen viser for øvrig til brev vedrørende Representantforslag 90 S (2020–2021) fra statsråd Tina Bru av 10. februar 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til representantforslag 92 S (2020–2021) om klimatilpasning og styrket flom- og skredforebygging. Komiteen viser til at etter en Rekordvåt høst og en tragisk skredkatastrofe ved utgangen av året ble vi smertelig påminnet om hvor sårbare vi er overfor naturkreftene.

Derfor viser komiteen til at arbeidet med å styrke kartleggingen av kvikkleireområder må prioriteres i hele landet. Det er behov for å forsterke innsatsen for å tilpasse oss klimaendringene og få på plass sikringstiltak over hele landet.

Komiteen viser for øvrig til brev vedrørende Representantforslag 92 S (2020–2021) fra statsråd Tina Bru av 16. februar 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti er einige i at flom- og skredførebygging er eit viktig område som må ha prioritet og fokus også i åra som kjem. Meir ekstremvær vil utfordre oss, og det vil vera naudsynt å ha gode planar og beredskap på området.

Desse medlemene viser til framlegga til vedtak i dei to sakene, og med referanse til statsråd Tina Bru sine tilsvarsbrev registrerer vi at det vert gjort svært mykje godt arbeid på området, og at framlegga til vedtak i hovudsak er ivaretekne gjennom dei prosessane som pågår. Her vil desse medlemene spesielt peike på føljande forhold: Etter den katastrofale hendinga i Gjerdrum i 2020 er det no sett ned eit ekspertutval med eit breitt mandat. Dette utvalet skal gjennomgå både den konkrete saka og dei meir prinsipielle forholda til regelverk, og førebyggingsarbeid generelt når det gjeld kvikkleireskred. Desse medlemene meiner det vil vera krevjande å føregripe konklusjonane til ekspertutvalet ved å vedta konkrete tiltak før arbeidet er ferdigstilt. Desse medlemene imøteser difor utvalet sine vurderingar og framlegg til vidare arbeid, og er trygge på at departementet vil jobbe målretta med dei tiltaka som kjem fram etter at dette arbeidet er ferdigstilt.

Vidare merkar desse medlemene seg at NVE no arbeider med ein ny metodikk for å analysere det reelle behovet for flom- og skredsikring av eksisterande byggnader. Desse medlemene merkar seg også NVE si rolle i arbeidet med flom- og skredførebygging, og ser at det er viktig med solid fagkunnskap på området. Dette er kunnskap som kommunane kan nyte godt av, men desse medlemene deler forslagsstillar si uro for om alle kommunar har gode nok fagmiljø for å vareta desse omsyna i kommunen sitt planarbeid. Desse medlemene peiker difor på det gode arbeidet som vert gjort for å skulera kommunane på området, og ser at mange instansar her spelar ei viktig rolle. Det omfattar både utdanningsløp, etterutdanning og felles kompetanseforum på tvers av kommunane.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristeleg Folkeparti, understreker at flom- og skredsikring er eit langsiktig og kontinuerleg arbeid, og at det ikkje vil vera mogeleg å eliminere all naturfare i Noreg.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser til at kommunane har eit stort ansvar for å leggje til rette for gode og trygge utbyggingsområde der vurdering av fare for potensielle skred og flom er vurdert, slik at samfunnet sine store kostnadar på området kan reduserast. Elles viser desse medlemene til budsjettprosessar for å sikre tilstrekkelege rammer for å dekke trongen for midlar på alle fagområde som er omfatta av dette temaet, både til arbeidet som vert utført av NVE, kompetanseaukande tiltak og førebygging av flom- og skredhendingar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at god og helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidas klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Flertallet vil understreke det viktige ansvaret kommunene har for å fatte vedtak som sikrer innbyggerne trygge boområder. Det er kommunene som har ansvaret for hvor folk skal kunne få bosette seg, og hvor det skal bygges.

Med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne er bebygd med bolig- og næringsbygg, veier, parkeringsplasser osv. Tette overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet, men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse. Flertallet vil påpeke at klimaendringene også får konsekvenser for veier og jernbane, og det må sikres mot flere og hyppigere ras.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort behov for flom- og skredforebyggende tiltak mange steder i landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo en økning av bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat til flom- og skredforebygging på 200 mill. kroner. Dette var et prioritert område den tiden Fremskrittspartiet satt i regjering, og disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet bidro til å øke denne bevilgningen i perioden.

I tillegg foreslo disse medlemmer et tillegg på 500 mill. kroner til skredsikring av riks- og fylkesveier i sitt alternative statsbudsjett for 2021. Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet ønsker generelt å vedlikeholde og bygge mer vei. Det vil også bidra til at vi kan erstatte gamle rasutsatte veier, og på den måten bidra til økt sikkerhet på norske veier.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet deler forslagsstillernes engasjement og bekymring knyttet til flom og skred. Disse medlemmer viser til at også Senterpartiet i sine alternative forslag til budsjett de senere årene har foreslått å styrke bevilgningene til flom- og skredforebygging betydelig, og i tråd med de anbefalinger som er gitt av blant annet NVE. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet tidligere og i flere sammenhenger har løftet behovet for flomsikringstiltak og langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging. Hvert år forårsaker flom og skred store ødeleggelser, både i form av naturskader og skader på bygninger, infrastruktur og innbo, som koster det offentlige og private store summer. Klimaendringer vil gi et våtere, varmere og villere klima, som igjen vil øke mulighetene for flom og skred.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor understreke behovet for aktiv klimatilpasning for å i størst mulig grad forhindre naturskader som følge av flom og skred. Disse medlemmer vil understreke at flom og skred er like mye et beredskapsspørsmål som det er et spørsmål om naturødeleggelser og økonomiske verdier. I tillegg trues verdifull matjord langs elvedrag av økte nedbørsmengder og mer overflatevann, mens utsatte veistrekninger utgjør en fare for sikkerheten på veiene i store deler av landet. Disse medlemmer mener at forslagsstillerne reiser en del aktuelle problemstillinger. Slik disse medlemmer ser det, er forslaget i dokument 8:92 S med på å løfte en viktig sak på et tidspunkt hvor flom og skred er satt på dagsorden gjennom dramatiske hendelser nasjonalt. Disse medlemmer mener regjeringen har forsømt sitt ansvar og må vie langt større oppmerksomhet til dette området.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at dette er et område som byr på tilbakevendende utfordringer, med varierende alvorlighetsgrad, hvert eneste år. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Stortinget blir forelagt en sak med en mer helhetlig tilnærming til saken, herunder et solid kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer mener det vil være konstruktivt for en grundig behandling av flom- og skredområdet at Stortinget får en stortingsmelding om flom- og skredproblematikken til behandling. Det har, slik disse medlemmer forstår det, ikke vært levert en helhetlig stortingsmelding på dette området siden 2011–2012. Disse medlemmer ser ut fra utviklingen når det gjelder flom og skred de siste årene, med de klimaendringene vi står overfor fremover og ikke minst med den tragiske hendelsen i Gjerdrum friskt i minne, at det er behov for en samlet gjennomgang av flom- og skredutfordringene i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om flom og skred, med et helhetlig kunnskapsgrunnlag og en plan for håndteringen av fremtidens flom- og skredsituasjon i Norge.»

Disse medlemmer har videre forstått det slik at i de tilfeller det oppstår store ødeleggelser der fylkeskommunene har ansvar, slik som på vei eller annen infrastruktur, må dette løses innenfor rammene av fylkeskommunenes egne budsjett. Dette i motsetning til i kommunene, hvor det eksisterer erstatningsordninger knyttet til naturskader fra flom, ras og skred. Disse medlemmer mener det ikke er åpenbart at fylkeskommunene ikke også skal ha en liknende ordning som kan avhjelpe det økonomiske ansvaret for slike naturskader.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en statlig fondsordning som fylkeskommunene kan søke midler fra når det oppstår store ødeleggelser som følge av uforutsette naturhendelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er på høy tid å trappe opp innsatsen for flom- og skredforebygging. Flertallet viser til at NVE lenge har etterspurt en kraftig opptrapping av dette arbeidet. Flertallet peker på at NVE anslår det vil koste omtrent 4 mrd. kroner å gjennomføre dagens kjente behov for store sikringstiltak mot flom og skred.

Bare i Akershus alene vil det koste 50 mill. kroner å sikre kartlagte kvikkleiresoner. Flertallet vil understreke at dette anslaget må anses som et minimumsbehov, og at behovet for flom- og skredforebygging øker i takt med kartleggingen av nye områder. I tillegg vil behovet øke enda mer framover på grunn av klimaendringer.

Flertallet mener det haster å styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging for å ta igjen etterslepet.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en kraftig økning i bevilgningen til flom- og skredforebygging i hele landet i forbindelse med revidert budsjett for 2021.

Flertallet viser til brev vedrørende Representantforslag 92 S (2020–2021) fra statsråd Tina Bru av 16. februar 2021, der statsråden omtaler regjeringens økte bevilgning i forbindelse med krisepakken i januar 2021. Statsråden skiver at den økte bevilgningen på 13 mill. kroner til flom- og skredforebygging er i tråd med NVEs anbefalinger. Flertallet vil påpeke at dette er en svært beskjeden økning, sammenliknet med det totale behovet for flom- og skredsikring, som er på flere milliarder. Flertallet vil vise til direktør i NVE, Anne Britt Leifseth, som i 2019 sa at bevilgningen til flom- og skredforebygging utgjør relativt lite penger sammenliknet med behovet. Flertallet viser videre til brev vedrørende Representantforslag 92 S (2020–2021) fra statsråd Tina Bru av 16. februar 2021, der statsråden svarer at 13 mill. kroner i 2021 tilsvarer størrelsesordenen direktoratet vil klare å utnytte og gjennomføre av ytterligere flom- og skredsikringsarbeid i løpet av 2021. Flertallet mener dette ikke holder, og at regjeringen må sikre tilstrekkelige driftsmidler til å realisere en opptrapping av flom- og skredforebygging. Flertallet peker på at behovet langt overstiger dagens bevilgninger, og at tempoet må opp for å sikre flere mot flom og skred. Flertallet mener derfor den økte bevilgningen til flom- og skredforebygging også bør omfatte økte driftsmidler.

Flertallet peker på at flom- og skredrisikoen i store deler av Norge ennå ikke er kartlagt. Flertallet mener det må gjennomføres en grundig kartlegging av hele landet for å skaffe oversikt over det totale behovet for flom- og skredforebygging og for å kunne iverksette tilstrekkelige tiltak.

Flertallet peker på at behovet for flom- og skredforebygging er enormt, og foreløpig finnes det ikke tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre alle tiltakene. Flertallet mener vi trenger en finansieringsplan for å sikre at nødvendige flom- og skredsikringstiltak gjennomføres over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging kraftig for å sikre de områdene man i dag vet er utsatt, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en systematisk kartlegging av behovet for flom- og skredsikringstiltak over hele landet og rapportere til Stortinget om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fullstendig plan for finansiering og gjennomføring av nødvendige tiltak innen flom- og skredforebygging og rapportere til Stortinget om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaendringene gjør Norge mer sårbart. I rapporten «Er vi forberedt?», utgitt i 2020, går Norges Røde Kors inn i hvordan beredskapen må endres for å møte de nye fysiske klimarisikoene. Her kommer det blant annet frem at Norge i fremtiden må forvente flere episoder med kraftig nedbør, økt sannsynlighet for skred og økt sannsynlighet for stormflo. Rapporten konkluderer blant annet med at nasjonale myndigheter må investere mer i forebyggende arbeid mot ras, flom og andre naturfarer, samt etablere bedre insentiver til å øke antallet samvirkeøvelser mellom aktuelle beredskapsaktører lokalt og nasjonalt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for, så raskt som mulig, å gjennomføre en full kartlegging av risikoen for befolkningen i kvikkleireområder og andre skredfarlige områder over hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at innbyggere i skredutsatte områder får tilstrekkelig informasjon om skredrisiko og veiledning om hvordan de skal forholde seg til informasjonen.»

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningene til beredskapsetatene for å styrke evnen til krisehåndtering, også dersom flere ulykker skulle skje samtidig, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer viser til at den generelle bevisstheten om flom- og skredrisiko er høy i de fleste kommunene i Norge, men at mange kommuner mangler kompetanse og økonomi til forebyggende arbeid. Disse medlemmer mener at det må bevilges mer midler til kommunene og fylkeskommunene, slik at de har råd til trygg arealplanlegging og klimatilpasning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer viser til at regelverket for sikring av eksisterende bygg er mangelfullt. I Meld. St. 5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» fremgår følgende:

«Sikring av eksisterende bebyggelse [mot flom og skred] er ikke en plikt, verken for eier, kommunen eller for staten.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydeliggjør i lovverket hvem som har ansvaret for å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et system med grenser for akseptabel risiko for eksisterende bygg og infrastruktur tilsvarende akseptabel risiko for nyutbygginger som i byggteknisk forskrift (TEK17).»

Disse medlemmer mener det trengs en full gjennomgang av regelverket for flom- og skredsikring, og at ansvarsplasseringen for tiltak må gjøres tydeligere enn i dag.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av regelverket for utbygging på kvikkleire og i andre skredfarlige områder, og komme tilbake til Stortinget med forslag til innskjerpinger for å redusere risiko og sikre at hver enkelt kommune ikke sitter med avgjørende ansvar for risikovurderinger.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre et nasjonalt forbud mot nybygging i kvikkleiresoner i risikoklasse 5.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot nybygging på områder hvor NVE mistenker kvikkleire, men som ennå ikke er kartlagt tilstrekkelig.»

Disse medlemmer mener flom- og skredsikringen av riksveier, fylkesveier og jernbane er mangelfull. Statens vegvesen anslår at det trengs omtrent 50 mrd. kroner for å sikre alle punkter langs riks- og fylkesveiene med høy skredrisiko. Ifølge Bane NOR trengs det 300 mill. kroner årlig til flom- og skredsikring av jernbanen i perioden 2022–2033. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningene til flom- og skredsikring av veier og jernbane og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer viser til at det er viktigere enn noensinne å ta vare på det viktigste vernet man har mot ekstremvær: naturen. Myrer fungerer som svamper i perioder med mye nedbør og reduserer derfor risikoen for flom. Trær demper vinden og binder jordsmonn. Beplantning i byene reduserer problemer med overvann. Kantvegetasjon rundt bekker og skrenter er viktig for å stabilisere grunnen, i tillegg til at de er viktige for biologisk mangfold. Derfor bør blant annet myrvern og naturrestaurering trappes kraftig opp.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med restaurering av myr og annen natur for å gjøre samfunnet mer robust mot ekstremvær, flom og overvann.»