Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslag fra representanter
fra Fremskrittspartiet (Dokument 8:112 S (2020–2021)) og fra representanter
fra Arbeiderpartiet (Dokument 8:113 S (2020–2021)) vedrørende E39 Hove–Osli.
Representantforslagene omhandler samme veistrekning, og komiteen har
derfor besluttet å behandle sakene samlet.
Komiteen viser til at E39 mellom
Ålgård i Gjesdal kommune og Hove i Sandnes kommune er en del av Kyststamveien
mellom Kristiansand og Trondheim. Nye Veier AS har ansvaret for
utbygging av veistrekningen mellom Kristiansand og Stavanger, med
unntak av strekningen Ålgård–Hove, som er en del av bymiljøpakken
for Nord-Jæren. Komiteen peker
på at strekningen er delt inn i tre, og at delstrekningen Hove–Osli
er ferdig regulert, og at bymiljøpakkens styringsgruppe ønsker å
sette i gang denne delen av prosjektet. Komiteen merker seg det lokale
engasjementet for å gjennomføre prosjektet innenfor bymiljøpakken.
Komiteen merker seg at løsningen
for prosjektet ikke kan fullfinansieres gjennom bymiljøpakken nå,
og at det er søkt Samferdselsdepartementet om tilslutning til forskuttering
av utbygging.
Komiteen viser til samferdselsministerens
svarbrev av 4. mars 2021 vedrørende saken. Brevene er vedlagt innstillingen.
I sitt svar viser samferdselsministeren til ny Nasjonal transportplan
2022–2033 (NTP). Videre gir samferdselsministeren uttrykk for noen
utfordringer med forskuttering av prosjektet. Samferdselsministeren påpeker
at det som følge av manglende balanse mellom inntekter og utgifter
i bymiljøavtalen er vedtatt effektiviseringstiltak i pakken som
gir balanse.
Samferdselsministeren
påpeker også at det i Prop. 1 S (2020–2021) ikke er lagt opp til
at departementet får fullmakt til å inngå nye forskutteringsavtaler,
og at dette dermed må legges særskilt fram for Stortinget.
Videre merker komiteen seg
at det må avklares om det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring
(KS2) av prosjektet, da det heter i retningslinjene for statens prosjektmodell
at tiltak for bypakker som i naturlig sammenheng har anslått kostnadsramme
som overstiger terskelverdien, skal gjennomføre KS2.
Komiteen viser til at igangsetting
av prosjektet vil gi arbeid til lokale og regionale anleggsfirma,
og ser dette som et positivt element i en tid med mange permitterte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, peker på at styringsgruppen for bymiljøpakken
for Nord-Jæren 2. februar 2021 søkte Samferdselsdepartementet om
tilslutning til forskuttering av strekningen E39 Hove–Osli. Flertallet viser
til at henvendelsen ble besvart 5. februar 2021, hvor det ble henvist
til det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) og at
regjeringen vil komme tilbake til videre prosess for E39 mellom
Hove og Ålgård etter at transportplanen er behandlet i Stortinget.
Flertallet merker seg at kostnaden
for delstrekningen ifølge styringsgruppen for bymiljøpakken for Nord-Jæren
vil være om lag 560 mill. kroner, og at prosjektet er ferdig regulert
og klart til å igangsettes, og har finansiering gjennom bymiljøpakken.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil peke på at det for tiden en krevende situasjon i bygg- og anleggsbransjen
i Rogaland. Flere såkalte «gryteklare» prosjekter ligger på vent,
samtidig som det er lav aktivitet i markedet. Resultatet er permitteringer
i anleggsbransjen, og regionens største entreprenør sendte i slutten
av januar ut permitteringsvarsel til samtlige 665 ansatte. Dette flertallet vil
peke på at det er feil å sende folk ut i permittering når det finnes gryteklare
prosjekter som det er stort ønske om å realisere, og som vil sikre
arbeidsplassene til mange innenfor bygg- og anleggsbransjen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, vil peke på at Stortinget har vært tydelig på
at man ønsker å realisere prosjektet, og registrerer at tilsvarende
ønske finnes hos styringsgruppen for bymiljøpakken for Nord-Jæren med
revideringen av prosjektporteføljen som ble gjort i desember.
Flertallet er utålmodige på
vegne av både innbyggere og næringslivet i regionen, og er opptatt
av at prosjektet raskt kommer i gang. Det er et viktig samferdselsprosjekt
å realisere, samtidig som det kan gi etterlengtet arbeid til både
lokale, regionale og nasjonale anleggsfirma til å gjennomføre arbeidet.
Dette er spesielt viktig i disse koronatider.
Flertallet vil peke på at det
er en ramme som ligger til grunn i pakken, og at det er en porteføljestyring med
hensyn til prioritering av prosjektene, og en forskuttering forutsetter
at lokale myndigheter prioriterer opp dette prosjektet i forhold
til andre prosjekter dersom det skulle bli overskridelser på dette
eller andre prosjekter i pakken.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
gir sin tilslutning til at utbygging av strekningen Hove–Osli på
E39 kan igangsettes snarest mulig. Regjeringen gis fullmakt til
å inngå avtale om forskuttering med lokale myndigheter. Dersom det
er behov for ytterligere behandling i Stortinget før prosjektet kan
startes opp, bes regjeringen legge fram sak for Stortinget senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de lokale
partene i bymiljøavtalen på Nord-Jæren ønsker å forskuttere utbyggingen
av strekningen Hove–Osli på E39 som er en del av avtalen. Grunnlaget
for dette ønsket er blant annet den krevende situasjonen for bygg- og
anleggsbransjen. Store utbyggingsprosjekter i landsdelen er utsatt,
og ekstra midler til vegvedlikehold strekker ikke til, eller når
ikke fram til anleggsbransjen i området. Bygg- og anleggsbransjen
står nå i fare for å måtte permittere mange av de ansatte på grunn
av utsettelsene.
Disse medlemmer viser til at
så å si samtlige entreprenører av noenlunde størrelse melder om
ordretørke og kommende permitteringer av ansatte. De samme entreprenørene
er engstelige for kompetanseflukt og bekymrer seg for tilgangen
på lærlinger og at de ikke vil være i stand til å kjempe om oppdrag
som kommer i tiden framover. Det være seg på oppdrag på E39 sør
og nord for Boknafjorden eller andre steder i fylket og landet.
Dette har styringsgruppen for bymiljøpakken for Nord-Jæren merket
seg, og i en avtale av 16. desember 2020 skrev samtlige medlemmer
av styringsgruppen, inkludert statens representant, under på en
avtale om å forskuttere strekningen Hove–Osli, og at dette tiltaket skulle
igangsettes så snart som mulig. De to øvrige strekningene skal iverksettes
på et senere tidspunkt. Dette er grunnlaget for at styringsgruppens
medlemmer fra kommunene og fylkeskommunen bad Samferdselsdepartementet
om å få utføre det en var enige om, i brev til Samferdselsdepartementet
datert den 2. februar 2021.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslaget om å la
kommuner få forskuttere utbygging av E39 Hove–Osli.
Dette medlem ser utbygging
av E39 i sammenheng med reetablering av Ålgårdbanen, som vil være
et samferdselsprosjekt som bidrar til målet om å redusere personbiltrafikken
i regionen. Det har ikke vært persontrafikk på banen siden 1955,
men godstrafikk frem til 1988. Banens opprinnelige trasé kan benyttes,
uten omfattende behov for ekspropriasjon eller at banen vil komme
i stor konflikt med andre interesser. Infrastrukturen ligger godt
til rette for gjenåpning.
Dette medlem vil understreke
at en enklere utbygging av E39 til en to- og trefelts vei med midtrekkverk
er trafikksikker og sparer gårdsbruk og matjord.
En gjenåpning av
Ålgårdbanen vil utvilsomt være billigst å gjennomføre samtidig med
prosjektet dobbeltspor Skeiane–Nærbø. En rekke prosedyrer og fellesfunksjoner
kan utnyttes.
Dette medlem vil peke på at
rapportene som er utarbeidet for Ålgårdbanen, har underestimert
trafikkgrunnlaget betydelig. Blant annet har ikke Kongeparken blitt
regnet inn, og heller ikke outletbutikkene på Ålgård, eller fabrikkutsalget
til Figgjo. Dette betyr at et beregnet potensial på 600 000 reisende
er veldig konservativt. I realiteten er vil det dreie seg om mellom 800 000
og opp mot en million reisende i året.
Det er sterk lokal
oppslutning om at Ålgårdbanen skal gjenåpnes fra Rogaland fylkeskommune
og flere kommuner i regionen. Også lokalt næringsliv ønsker at banen
skal gjenåpnes.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Ålgårdbanen beholdes som en del av det
nasjonale jernbanenettet.»
«Stortinget
ber regjeringen igangsette planlegging av gjenåpning, bygging og
reetablering av Ålgårdbanen.»