Utenriksdepartementet
ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om å endre EØS-avtalens vedlegg
I (veterinære og plantesanitære forhold) til å omfatte forordning
(EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om
endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen).
Samtidig ble det besluttet å innlemme i EØS-avtalen forordning (EU) nr.
2018/1629 (listeføringsforordningen), forordning (EU) nr. 2018/1882
(kategoriseringsforordningen) og forordning (EU) nr. 2020/690 som
omhandler hvilke sykdommer som skal inngå i unionens overvåkningsprogram,
og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter
for. Disse forordningene er alle underliggende rettsakter til dyrehelseforordningen.
Dyrehelseforordningen
er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for
hele dyrehelseområdet og gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den
omfatter alle dyreslag, både ville og holdte dyr, avlsmateriale
og produkter av animalsk opprinnelse. EUs nye dyrehelseregelverk
trer i kraft i EU i april 2021. Målsettingen er at dyrehelseforordningen
skal tre i kraft i Norge samtidig med EU.
Det vises i proposisjonen
til at dyrehelseforordningen i hovedsak er en videreføring av gjeldende
regler i ny «lovdrakt», men at den også medfører endringer på flere
områder. Reglene tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter
og næringsaktører samt minsker de administrative byrdene. Videre
blir det krav om oppretting og oppdatering av ulike registre og
dataverktøy.
Gjennomføringen av
dyrehelseforordningen vil ha budsjettmessige konsekvenser. Stortingets
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig
i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
EUs nye dyrehelseregler
har som formål å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr
og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker.
Regelverket skal styrke det forebyggende arbeidet for å redusere
antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking,
kunnskap og beredskap. Dyrehelseforordningen berører flere grupper, direkte
eller indirekte. Forordningen tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom
myndigheter og næringsaktører.
Handels- og importkontrollsystemene
dekkes ikke av dyrehelseforordningen, fordi dette er overført til
den reviderte kontrollforordningen på matområdet (Europaparlamentets-
og rådsforordning (EU) nr. 2017/625). Dyrehelseforordningen omfatter
heller ikke generelle krav til offentlig kontroll, gebyrer, dyrevelferd,
fôr, legemidler, utdanning eller autorisering av dyrehelsepersonell,
da dette er områder som reguleres av annet regelverk.
Det vises i proposisjonen
til at det av klarhetshensyn har vært behov for å be om noen tekniske
tilpasninger i EØS-komiteens beslutning til dyrehelseforordningen.
Forordningens bestemmelser
medfører økonomiske og administrative konsekvenser som direkte påvirker tilsynsmyndigheter
og næringsaktører. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det
er mulig. Videre er kostnadsvirkninger beregnet i tråd med krav
til forenklet samfunnsøkonomisk analyse.
Gjennomføring av
rettsakten forutsetter et bevilgningsvedtak. Kostnadene til Mattilsynet
vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett,
jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 1115 post 1. Eventuelle kostnader
til Fiskeridirektoratet vil bli belastet over Nærings- og fiskeridepartementets
budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 917 post 1.