Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne
Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg
og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen
og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra
Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, viser til forslaget.
Kunnskaps- og integreringsminister
Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 22. januar 2021.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen hadde åpen høring
i saken som videokonferanse 4. februar 2021. Komiteen har også mottatt skriftlige
innspill i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil trekke frem at en av de større satsingene til regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet etter regjeringsskiftet i 2013 har vært et
lærerløft i skolen. Flertallet viser
til at det lenge var etterlyst en større satsing på videreutdanning
av lærere, og at man trengte flere lærere i skolen – særlig rettet
inn mot tidlig innsats og for å motvirke frafall i videregående
opplæring. Dette er noe av bakgrunnen for innføring av blant annet
«Lærerløftet» og viser at disse partiene har vært svært opptatt
av å få til politiske satsinger som bidrar til å utdanne flere dyktige
lærere og sikre nok lærere til skolen. Flertallet mener at kompetente
lærere er det viktigste for elevenes læring, og en langsiktig satsing
på kvalitet i lærerutdanningene og profesjonsfellesskapet er avgjørende
for å rekruttere og beholde lærere.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at det kreves innsats på mange områder for å ha en stabil og god
rekruttering til alle lærerutdanningene og få lærere til å bli værende
i yrket. Det er nettopp derfor det er lagt frem flere gode strategier
og en rekke tiltak de siste årene, og summen av tiltak og politikk
har bidratt til å skape en mer attraktiv skolesektor, noe som i
seg selv også vil virke rekrutterende.
Flertallet vil trekke frem
den felles enigheten som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
har inngått, hvor man både oppnår flere lærere og flere lærere med
god faglig fordypning innenfor viktige fag i skolen. Gjennom større
budsjettprioriteringer har regjeringen og Fremskrittspartiet muliggjort
innføring av en norm for antall lærere som har sikret flere lærere
per elev, samtidig som over 40 000 lærere så langt har fått videreutdanning
og økt faglig fordypning. Dette er tiltak som ikke bare bidrar til
mer tid til hver enkelt elev, men som også har medført at det i
dag er mer enn 4 800 flere lærerårsverk til undervisning i grunnskolen
enn ved regjeringsskiftet i 2013. Godt over 4 100 av disse brukes til
undervisning på barne- og mellomtrinnet, noe som understøtter kraftsatsingen
på tidlig innsats fra de borgerlige partiene. Flertallet vil også trekke
frem at skoleåret 2019/2020 hadde det laveste antall elever per lærer
de siste elleve årene, at lærertettheten økte på alle trinn, og
at 1.–4. trinn nå har 13,77 elever per lærer i ordinær undervisning. Flertallet mener
det må være en klar målsetting at alle lærerårsverk i skolen fylles
av tilsatte med relevant pedagogisk utdanning.
Lærernormen og regjeringens
viktige innsats for å øke lærertetthet og kompetanse i skolen er
gjort blant annet for at lærere skal få bedre arbeidsvilkår og muligheter
til å se hver enkelt elev. Fra 2015 er det bevilget betydelige øremerkede
midler til flere lærerårsverk, og etter innføringen av lærernormen
i 2018 er det bevilget betydelige øremerkede midler til kommunene
for å øke antall lærerårsverk og for å innfri lærernormen. Fra 2020 er
normen mer enn fullt ut kompensert på kommunenivå. Lærernormen har
sikret norsk skole flere lærere – som igjen gir mer tid til hver
enkelt elev. Flertallet merker
seg at lærere som har sluttet i skolen, melder at tid til å gjøre
en god jobb, med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er
viktig for at de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt kan
derfor også lærernormen og flere lærerårsverk ikke bare gi oss økt
lærertetthet fordi yrket blir mer attraktivt, men også øke sannsynligheten
for å beholde lærere og for at lærere som har forsvunnet ut av skolen,
returnerer til læreryrket. Flertallet vil i denne sammenheng
påpeke at man har klart å kombinere innføringen av lærernormen med
ansettelse av flere lærere til undervisning. Dermed er andelen undervisningstimer
gitt av ansatte som ikke oppfyller kompetansekravene, på vei ned
og er i dag på 3,6 pst.
Flertallet vil i tillegg bemerke
at innenfor disse prosentene gis også en andel av disse undervisningstimene
av ansatte med høyere utdanning og høy faglig kompetanse selv om
de ikke fullt ut oppfyller kravene for tilsetting. Flertallet vil videre fremheve
at de over 40 000 lærerne som så langt har fått videreutdanning, har
fått dette innenfor en rekke ulike fag, herunder er det blant annet
12 000 færre lærere som underviser uten å oppfylle kompetansekravene
i de prioriterte fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk
og samisk sammenlignet med 2015. Flertallet vil i denne sammenheng
trekke frem at undersøkelser gjennomført av NIFU viser at lærere
som har gjennomført denne videreutdanningen, mener de har blitt
bedre lærere, og at de har endret måten de underviser på. Flertallet mener den
store satsingen til regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har
vært et viktig løft, men vil også trekke frem at det er viktig at
regjeringen gjennom en ambisiøs videreutdanningssatsning også gir
lektorer og andre med god fordypning i sine undervisningsfag prioritet
til videreutdanningskurs fremover. Mange av de som jobber i skolen,
kan ha tilegnet seg den nødvendige kompetansen for tilsetting tidlig
i sin yrkeskarriere og vil naturlig nok ha et ønske om oppdatering
og påfyll underveis i karrieren. Flertallet mener det er viktig
at man som skoleeiere legger opp til at dette perspektivet ivaretas
i behandlingen av videreutdanningssøknader.
Flertallet vil trekke frem
at det i satsinger på kompetanseheving gjennom rektorskolen og tilsvarende
videreutdanninger for ledere også må ivaretas at mellomledere, assisterende
rektorer og tilsvarende stillinger kan få nødvendig lederutdanning. Flertallet mener
det i så måte er viktig at det også avsettes ressurser fra skoleeier
til god lederstøtte, slik at skoleledere får både rom, rammer og
mulighet til å drive fagpedagogisk utvikling og utvikle gode profesjonsfellesskap. Flertallet mener
det også er viktig at unge ledere som blir ledere for første gang,
får støtte og oppfølging. Flertallet mener dette vil
bidra til å styrke den profesjonelle skoleeierrollen og kunne gi
bedre lederskap i skolen som kan styrke de øvrige strategiske målene
man setter seg i skolesektoren. Flertallet mener det er viktig
at skoleeierne også strekker seg langt i organiseringen av det totale
vikarbehovet, slik at det blir mulig med utlysing av hele stillinger.
Dette kan i mange tilfeller organiseres gjennom eksempelvis en vikarpool
som gir grunnlag for opprettelse av faste stillinger og dermed større tilgang
på kvalifiserte vikarer, slik som man klarer ved utlysing av faste
lærerstillinger. Flertallet mener
det derfor vil være naturlig å se på tydeligere forpliktelser for
skoleeier og skoleledelse til å ha en forsvarlig vikarordning. Flertallet legger
til grunn at regjeringen i sitt videre arbeid med opplæringsloven
ser nærmere på hvordan man kan ivareta dette i lov og forskrift.
Flertallet vil også trekke
frem at samtidig med regjeringen og Fremskrittspartiets satsing
på læreryrket og innføring av utvidede kompetansekrav, inntakskrav og
integrert master i lærerutdanningene, møter flere til lærerutdanningene
enn tidligere, og flere gjennomfører. Flertallet vil trekke frem
sammenhengen mellom økte inntakskrav og den positive utviklingen innenfor
skolerettede lærerutdanninger de siste årene, med historisk høye
søkertall og fullføringstall. I 2019 og 2020 ble det uteksaminert
henholdsvis 1 983 og 1 894 grunnskolelærere. Til sammenlikning ble
det uteksaminert 1 281 i 2013. Blant studentene som startet grunnskolelærerutdanningen
i 2012, hadde 20,6 pst. falt fra etter ett år. Av kullet som startet
i 2018, hadde 15,8 pst. falt fra etter ett år. Flertallet vil derfor fremheve
at det viktigste virkemiddelet vi kan ha for å få flere lærere ut
i skolen, i hovedsak handler om hvordan man lykkes med å få flest
mulig til å fullføre og bestå lærerutdanningene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert
lærer med lærerutdanning. Disse medlemmer viser til at
det etter over sju år med en Høyre-ledet regjering er flere negative
utviklingstrekk som forsterker behovet for et krafttak mot lærermangel: Norge
mangler lærere og vil mangle 5 800 lærere innen 2040, ifølge SSB.
Videre er det 42 pst. flere ukvalifiserte som underviser i skolen
siden 2013, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI),
blant annet presentert i VG 17. august 2020. En konsekvens av lærermangelen
er at i dag får annethvert barn som får spesialundervisning, denne undervisningen
av ufaglærte. Dette gjelder også for mange av barna som får spesialpedagogisk
hjelp i barnehage. Det er dokumentert av regjeringens egen ekspertgruppe
for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (Nordahl-utvalget),
at halvparten av spesialundervisningen gjennomføres av assistenter.
Det var også, som det kommer frem senere i denne innstillingen,
en nedgang i opptaket til lærerutdanningene, både for grunnskolelærerutdanningene
og lektorutdanningen, og tall fra Unit og Samordna opptak viste
at utdanningene for grunnskolelærere, både for trinn 1–7. og trinn
5–10., samlet sett hadde en nedgang i søkertallene på 9 pst. i 2020
til tross for rekordhøye søkertall til høyere utdanning generelt. Disse medlemmer foreslår
derfor i representantforslaget mange konkrete tiltak som vil bidra
til å få ned lærermangelen og sikre barna våre tilgang på flere
kvalifiserte lærere over hele landet, uavhengig av hvor i landet
de er bosatt. Derfor foreslås det grep for både å rekruttere, beholde
og utdanne flere lærere, og disse medlemmer vil fremheve
at det er viktig å se tiltakene i sammenheng for å møte den store
uløste utfordringen som lærermangelen i norske klasserom representerer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
deler ambisjonene fra forslagsstillerne om at alle barn og ungdommer
skal møte en kvalifisert lærer, og vil peke på at det ikke er riktig
at det 42 pst. flere ukvalifiserte som underviser i skolen siden 2013.
Tallene er rimelige stabile og er for innværende år på 3,6 pst.,
mot 3,2 pst. i 2013, til tross for at om lag 6 000 lærere årlig
har tatt videreutdanning og dermed har hatt redusert undervisning
som har krevd økt bruk av vikarer. Flertallet vil også trekke
frem at en del av elevene med vedtak om spesialundervisning etter sakkyndig
vurdering har et vedtak om bruk av assistent under veiledning av
spesialpedagogisk kompetanse, noe som er en forsterkning av voksenoppfølgingen
for denne elevgruppen. Det er derfor heller ikke riktig at annethvert
barn urettmessig har oppfølging av ufaglærte.
Flertallet vil imidlertid påpeke
at situasjonen på ingen måte er fullt ut tilfredsstillende, og at
den nettopp derfor har vært fulgt opp systematisk siden 2013. Flertallet vil
blant annet trekke frem at det er god søkning til lærerstudiene,
og at det faglige grunnlaget til studentene nå gir økt gjennomføring,
samt at regjeringen er godt i gang med oppfølging av stortingsmeldingen
«Tett på», som vil gi tidligere innsats og mer spesialpedagogisk
kompetanse i alle barnehager, skoler og kommuner gjennom et kompetanseløft. Flertallet ser
frem til at de mange tiltakene som har vært gjennomført de senere årene,
vil bidra til en positiv utvikling og en kvalitetsheving i skolen.
Flertallet viser til de økte
overføringene til kommunesektoren, satsingen på tiltak i oppvekstsektoren, arbeidet
med flere karriereveier og bedre arbeidsvilkår for lærere i skolen
med både norm for antall lærere og satsing på videreutdanning, for
å nevne noe. Flertallet merker
seg i denne sammenheng den positive utviklingen de senere årene
med økningen i andelen heltidsstillinger i skolen. Siden 2015 har
denne økt for både grunnskolelærere og i den videregående oppæringen. Økningen
har vært størst i grunnskolen, som også har vært et satsingsområde
for regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med arbeidet
med tidlig innsats og for å ivareta at flest mulig barn opplever
mestring og læringsglede tidlig i opplæringsløpet. Flertallet vil trekke frem
at en ytterligere økning i andelen lærere som kan og vil øke sin
deltidsstilling, vil være et positivt bidrag til lærermangelen,
og det er derfor viktig at skoleeiere bidrar til gode løsninger
lokalt som muliggjør en slik utvikling.