Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget i Dokument
8:99 S (2020–2021) og statsrådens uttalelse i brev av 16. februar
2021. Bakgrunnen for forslaget er det svenske initiativet Oslo–Stockholm
2.55. Det er to interessante aspekter ved dette prosjektet: for
det første reisetiden og for det andre finansieringen. Komiteen mener
derfor det er viktig å se nærmere på dette initiativet.
Komiteen er enig i statsrådens
påpeking av at partiene på Stortinget har valgt å prioritere de
innenlandske banene og utbygging av disse. Det har også vært en
utfordring at de grensekryssende jernbaneforbindelsene heller ikke
har vært prioritert på svensk side. Det springende punkt vil derfor
være om det nye initiativet gjør det mer realistisk å prioritere
grensekryssende jernbaneprosjekter.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev peker på at det er og har vært god kontakt mellom
norske og svenske myndigheter knyttet til de grensekryssende strekningene,
men at denne med fordel kan styrkes.
Komiteen merker seg videre
at statsråden i sitt svarbrev tar til orde for en mulighetsstudie
på et mer overordnet plan som et alternativ til en konseptvalgutredning.
En slik studie vil gjøre en overordnet vurdering av alternative
finansieringsformer og ulike institusjonelle problemstillinger.
Dette vil være av betydning også for andre grensekryssende jernbanestrekninger.
Komiteen merker seg også at
statsråden tar til orde for at det startes et utredningsarbeid av
en jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm som et ledd i mulighetsstudien. Komiteen mener
dette langt på vei ivaretar intensjonene med representantforslaget.
Komiteen viser videre til statsrådens
svarbrev når det gjelder oppfølgingen av representantforslagets
forslag 3. Her etterlyser forslagsstillerne en oppfølging av konseptvalgutredningen
for Kongsvingerbanen. Her viser statsråden til at det allerede er
satt i verk flere tiltak, og komiteen legger til grunn at
dette arbeidet videreføres innenfor gitte økonomiske rammer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til merknadene ovenfor og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg
og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55
i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende
to forslag som ble fremmet i Stortinget våren 2018 av medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
jf. Innst. 296 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for den norske delen av
en ny togstrekning mellom Oslo og Stockholm. KVU-en skal sees i
sammenheng med den svenske åtgjerdsvalstudien som ble ferdigstilt
av det svenske Trafikverket i november 2017. KVU-en skal vurdere
ulike traseer. KVU-en skal også inkludere en vurdering av ulike
finansieringsmetoder for strekningen, inkludert opprettelsen av et
eget statlig selskap som får ansvaret for planlegging og bygging
av strekningen. KVU-en skal ferdigstilles innen våren 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for den
norske delen av en ny togstrekning mellom Oslo og Gøteborg. KVU-en
skal vurdere ulike traseer. KVU-en skal også inkludere en vurdering
av ulike finansieringsmetoder for strekningen, inkludert opprettelsen
av et eget statlig selskap som får ansvaret for planlegging og bygging
av strekningen. KVU-en skal ferdigstilles innen våren 2019.»
Disse medlemmer viser til at
forslagene med 52 mot 48 stemmer dessverre ble nedstemt av stortingsflertallet
bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Dersom disse forslagene hadde blitt vedtatt i 2018, hadde nødvendige
konseptvalgutredninger kunne vært ferdig gjennomført for lengst.
Disse medlemmer deler fullt
og helt forslagsstillernes ønske om å få etablert et bedre og raskere
togtilbud mellom Oslo og Stockholm. Gjennomførte utredninger viser
at med en reisetid på under tre timer vil det være et svært stort
passasjergrunnlag for bruk av tog mellom de to hovedstedene. Derfor
ser disse medlemmer svært
positivt på planene om en togforbindelse med en reisetid på 2 timer
og 55 minutter. Dette er et arbeid som myndighetene i Norge og Sverige
bør støtte opp om.
Disse medlemmer registrerer
at samferdselsministeren mener det må igangsettes et arbeid med
en mulighetsstudie, og at han har hatt et møte med sin svenske kollega
om saken. Et slikt arbeid vil bli gjennomført av det norske Jernbanedirektoratet
og det svenske Trafikverket. Disse medlemmer oppfatter dette
som positive signaler og mener det haster med å komme i gang med
dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med svenske myndigheter, ta nødvendige
initiativ for å komme i gang med planarbeid for et togtilbud med
reisetid på under tre timer mellom Oslo og Stockholm.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis merknader og vil
påpeke at det ikke har vært prioritert midler til planlegging og
bygging av strekningen Oslo–Stockholm. Dette skyldes et stort behov
for jernbanebygging innenlands. Det har derfor heller ikke vært hensiktsmessig
å starte mer detaljert planlegging i det omfanget som en KVU innebærer.
Planleggingen så langt har bygd på regionale midler fra de to landene
og EU-midler.
Flertallet mener at Arbeiderpartiets
og Senterpartiets erkjennelse av dette nå, er den samme som lå til grunn
da flertallet i Stortinget stemte ned forslag fra opposisjonspartiene
om en KVU i 2018.
Flertallet vil vise til at
det bearbeidede forslaget fra Oslo–Stockholm 2.55 AB og et sterkere
politisk engasjement i Sverige gjør det mer interessant å sette
i gang en mulighetsstudie nå. Ikke minst er det knyttet stor interesse
til den alternative finansieringsmåten som selskapet har presentert,
og muligheten for å gjøre prosjektet bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er positive til å
bygge ut jernbanen for få et bedre jernbanetilbud i Norge, men også
et bedre jernbanetilbud til og fra Norge. Disse medlemmer mener likevel
at det er for tidlig med en KVU nå, og støtter statsrådens vurdering
av at det er riktig å gjennomføre en mulighetsstudie som bygger
videre på arbeidet som er gjort på svensk side, og de private initiativene
som er tatt i Norge. Mulighetsstudien må se på trasévalg, passasjergrunnlag
og kostnader. Disse medlemmer registrerer
at mandat for en mulighetsstudie nå er under utarbeidelse i Jernbanedirektoratet.
Disse medlemmer viser til at
det er store utfordringer med jernbaneutbygginger i Norge i dag.
Selv med rekordstore bevilgninger øker etterslepet, og ambisjonene
senkes for planlagte prosjekt. Ved vårens behandling av NTP knytter
det seg store utfordringer til å finansiere og gjennomføre planlagte
prosjekt på grunn av de kostnadsoverskridelsene som har vært.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener derfor det ikke er tid for å framskynde
et nytt utbyggingsprosjekt mellom Oslo og Stockholm.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen i en rapport nylig har slått fast at det ikke er
god nok kontroll på kostnadene i store utbyggingsprosjekt, at departementet
har for lite informasjon om hvorvidt bevilgningene til drift, vedlikehold
og investeringer brukes effektivt, og at det ikke finnes et system
som godt nok måler produktiviteten i driften og vedlikeholdet av
jernbanenettet. Disse
medlemmer mener at et forslag om nye modeller for finansiering
og organisering bare er en måte å «organisere oss bort» fra problemene
på, som ikke er en reell løsning. Det er etter disse medlemmers vurdering
tydelig at regjeringens jernbanereform med flere selskaper og uklar
ansvarsfordeling ikke har ført til en mer effektiv utbygging.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå ansvarsforholdene mellom Jernbanedirektoratet,
Bane NOR og Samferdselsdepartementet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er positive til opprustning
av Kongsvingerbanen. Flertallet viser
til at det i partienes alternative statsbudsjetter er foreslått
å bevilge penger til tiltak på Kongsvingerbanen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til det store behovet for en mer klima- og
miljøvennlig transportsektor for at Norge skal nå de viktige målene
vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler. Et bidrag
til dette vil være om færre brukte fly som transportmiddel der tog
kan være et reelt alternativ, noe det er god mulighet for på strekningen Oslo–Stockholm
dersom traseen tilrettelegges for dette.
Det er stort potensial
for reduksjon i klimagassutslipp ved overføring av reiser fra fly
til tog. Hvis togtilbudet mellom Oslo og Stockholm oppnår samme
markedsandel som togtilbudet mellom Stockholm og Gøteborg, vil dette
utgjøre 1,65 millioner reiser per år. Dette er i så fall fem ganger
flere enn antall togreiser på strekningen i dag.
En svensk studie
fra 2017 konkluderte med at det var et stort potensial og kundegrunnlag
for strekningen Oslo–Stockholm. En annen svensk utredning beregnet at
det er mulig å redusere reisetiden til 2 timer og 55 minutter ved
å bruke en kombinasjon av eksisterende og nye togstrekninger. Ifølge
beregninger i utredningen, basert på erfaringer fra andre land,
vil en slik reisetid gjøre at om lag 60 pst. av dagens flypassasjerer
går over til tog. Det vil i så fall bety at togstrekningen Oslo–Stockholm
vil være økonomisk lønnsom, i tillegg til å ha en positiv klimaeffekt.
Dette medlem viser til at resultatene
fra den svenske utredningen er så positive at Jernbanedirektoratet
bør få i oppdrag å gjøre en konseptvalgutredning (KVU) av den norske
delen av strekningen Oslo–Stockholm og samarbeide med svenske myndigheter.
Utredningen må avklare konkurranseflaten mot flytrafikken og mulige
konsepter for jernbanen som kan gi en mer bærekraftig transportforbindelse
mellom de to hovedstedene.
Dette medlem viser til representantforslaget fremmet
av representanter fra Sosialistisk Venstreparti for snart to år
siden der det ble vist til at det skulle lages en KVU for Kongsvingerbanen,
der grensekryssende trafikk skulle inngå. KVU-en tok ikke for seg
tematikken om en rask forbindelse mellom Oslo og Stockholm med nye
jernbanestrekninger. Det ble derimot konstatert følgende:
«Relasjonen Oslo–Stockholm
anbefales utredet videre i eget utredningsarbeid.»
På denne bakgrunn
ønsker forslagsstillerne igjen å reise kravet om en dedikert KVU
for denne strekningen.
Dette medlem ønsker at utredningen
skal vurdere ulike traseer og inkludere en vurdering av ulike finansieringsmetoder
for strekningen, inkludert hvordan arbeidet med planlegging og bygging
av strekningen skal organiseres på norsk side. Tiltakene som foreslås
på Kongsvingerbanen, bør gjennomføres, og denne bør opprustes parallelt
med omleggingen av Stockholmstraseen. En KVU om en rask forbindelse
til Stockholm må ikke føre til svekkelse av Kongsvingerbanen. Denne bør
samtidig rustes opp både for å møte det økende behovet for godstransport
og for å opprettholde et velfungerende persontransporttilbud.
Det er krevende å
finansiere kostbare jernbaneutbygginger med ordinær finansiering,
gjennom ordinær ramme i statsbudsjettet. Dette medlem mener derfor det
er nødvendig at det utredes andre finansieringsformer for ambisiøse
jernbaneprosjekter som kommer miljøet og de neste generasjonene
til gode.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for den
norske delen av en ny togstrekning mellom Oslo og Stockholm, der
målet er reisetid på under tre timer mellom de to hovedstedene. KVU-en
skal sees i sammenheng med den svenske åtgjerdsvalstudien som ble
ferdigstilt av det svenske Trafikverket i november 2017, og konseptene
til de to private selskapene i Norge og Sverige som arbeider for samme
mål. KVU-en skal også ha med Kongsvingerbanen som et av traséalternativene
og utrede ulike løsninger for statlig finansiering gjennom låneopptak
eller annet.»
«Stortinget
ber regjeringen lage en bred utredning av mulighetene for alternative
statlige modeller for finansiering og organisering av jernbaneutbygginger
i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp KVU-en fra Jernbanedirektoratet om Kongsvingerbanen
og iverksette opprustning av denne både for gods- og persontransport.»