3. Endringer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

En viktig del av regjeringens strategi for veien ut av krisen er å bygge kompetanse. Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole, og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger.

Det norske arbeidslivet er basert på høy kompetanse. Det gir høy produktivitet og omstillingsdyktighet. Det er særlig viktig at arbeidsgivere legger til rette for å øke arbeidstakers kompetanse i perioder med lavere omsetning enn normalt. Bedrifter kan bruke ledig produksjonsutstyr til å gjennomgå kompetanseheving på egen arbeidsplass og gjøre opplæringstiltakene mer relevante både for den enkelte ansatte og bedriftens utvikling.

Regjeringen har lagt til rette for en rekke ulike kompetansetiltak. Bransjeprogrammet for kompetanseutvikling innebærer at staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Målet med bransjeprogrammene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med bransjenes behov, slik at ansatte kan takle omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. Opplæringstilbudene som tilbys gjennom bransjeprogrammene, er for ansatte, permitterte og ledige i bransjene. Våren 2020 ble det også bevilget midler til tiltak for lærlinger og lærekandidater som var eller sto i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skulle få en læreplass.

Bedriftsintern opplæring (BIO) var et arbeidsmarkedstiltak i Nav som skulle bidra til å motvirke oppsigelser og permitteringer ved at bedrifter som har omstillingsproblemer, kunne få tilskudd til kompetanseutvikling. Deler av tilskuddet kunne gå til å dekke lønnsutgifter, noe som gjør at BIO kunne fungere som et alternativ til permitteringer. Med regionreformen har fylkeskommunene fått en styrket rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Fra 2020 ble midlene til bedriftsintern opplæring innlemmet i rammetilskudd til fylkeskommunene, noe som blant annet gir muligheter for å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 67 S (2019–2020) ble bevilgningen i 2020 midlertidig økt med 300 mill. kroner begrunnet med behovet for kompetansetiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene viser at det meste av midlene ble brukt til ulike former for bedriftsintern opplæring, men noe er også brukt til andre kompetansetiltak.

Ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) ble bevilgningen økt med 200 mill. kroner som et midlertidig tiltak i 2021. Bevilgningsøkningen ble også da begrunnet med behov for kompetansetiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser. Inkludert midlene som ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd i 2020, utgjør bevilgningen som kan begrunnes med dette formålet, samlet sett om lag 255 mill. kroner i 2021.

Situasjonen er fremdeles slik at mange bedrifter har behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med ytterligere 100 mill. kroner i 2021, slik at samlet bevilgning for 2021 begrunnet med dette formålet blir om lag 355 mill. kroner. Midlene skal bidra til at fylkeskommunene kan tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet.

Regjeringen vil understreke at lønnsstøtteordningen gir en god mulighet for bedriftene til å ta permitterte tilbake med sikte på opplæring. Det vil forberede bedriftene på å komme tilbake til en normal situasjon og styrke bedriftene i møtet med nye og endrede markedsforhold etter pandemien. Regjeringen vil legge til rette for at informasjon om fylkeskommunenes støtteordninger til kompetansehevende tiltak, herunder tilskudd til bedriftsintern opplæring, blir gjort lett tilgjengelig for bedriftene som søker om støtte i lønnstilskuddsordningen. Det legges samtidig til grunn at også bedrifter som ikke kvalifiserer til lønnsstøtteordningen, men som står i fare for å permittere eller si opp ansatte, vil være en prioritert målgruppe for fylkeskommunenes støtteordninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til viktigheten av å bygge kompetanse på vei ut av krisen, slik at flere fullfører videregående skole, og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021), fattet vedtak om å øke bevilgningen til bedriftsintern opplæring (BIO) gjennom fylkeskommunene med 200 mill. kroner som et midlertidig tiltak. Situasjonen er fremdeles slik at mange bedrifter har behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Komiteen viser til forslaget om å øke bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner i 2021. Midlene skal bidra til at fylkeskommunene kan tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Komiteen legger til grunn at også bedrifter som ikke kvalifiserer til lønnsstøtteordningen, men som står i fare for å måtte permittere eller si opp ansatte, vil være en prioritert målgruppe for fylkeskommunenes støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Innst. 297 L (2020–2021) og omtale av disse medlemmers synspunkt om at utdanning og kompetanse bør gå hånd i hånd med lønnstilskudd. Det er positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger til ordningen med bedriftsintern opplæring, men disse medlemmer vil påpeke at forvaltningen av denne ordningen ligger hos fylkeskommunene som dermed kan bety ulikt tilbud til permitterte rundt om i landet, og at tilbudet er frikoblet ordningen med lønnstilskudd.

Forrige kapittel
Neste kapittel