Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at endring av lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) samt mindre endringer i EØS-høringsloven behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning 105/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om gjensidig godkjenning og oppheving av forordning om fremgangsmåter for anvendelse av visse nasjonale tekniske regler på varer behandles i Innst. 295 S (2020–2021).

Komiteen viser til at prinsippet om gjensidig godkjenning av varer er utviklet gjennom rettspraksisen til Den europeiske unions domstol (EU-domstolen) og innebærer at på områder hvor det ikke gjelder harmoniserte EØS-krav for varer, kommer prinsippet om gjensidig godkjenning til anvendelse.

Komiteen viser til at det fremgår av proposisjonen at forslagene har som mål å gjøre det enklere for virksomheter å selge sine varer i andre EØS-stater, samtidig som forbrukere skal kunne ha tillit til at varer i markedet er trygge.

Komiteen viser videre til at regelverket i varepakken i hovedsak utgjør en videreutvikling og lovfesting av eksisterende regelverk og systemer som skal sikre at varer i det indre marked oppfyller strenge krav til viktige samfunnshensyn som helse, miljø og sikkerhet, samtidig som det frie varebytte ikke hindres i større grad enn nødvendig. Gjennom varepakken skal tilliten til varer som omsettes i det indre marked, styrkes. Komiteen viser til at det fremgår at dette skal skje gjennom bedre og felles regelverk, lik håndheving, klarere prosedyrer og administrativt samarbeid mellom EØS-statene. Med Norges åpne økonomi er det viktig for norsk næringsliv å unngå unødvendige kostnader ved å måtte tilpasse varer som lovlig omsettes i Norge, til andre EØS-staters nasjonale bestemmelser.

Komiteen viser til at det nye regelverket om prinsippet om gjensidig godkjenning vil bidra til å effektivisere samhandelen med våre viktigste handelspartnere i EU.

Komiteen viser til at det går frem av proposisjonen at Nærings- og fiskeridepartementet sendte Europakommisjonens forslag til forordning om markedstilsyn og forordning om gjensidig godkjenning på høring 6. februar 2018. Innspillene fra høringspartene var gjennomgående positive til regelverket.

Komiteen viser til EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 av 14. juli 2020, hvor de med forbehold om Stortingets samtykke har vedtatt å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Det er videre vedtatt en tilpasningstekst som innebærer at forordningen ikke vil komme til anvendelse på varer som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, som landbruks- og fiskeriprodukter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er usikre på hvilke praktiske konsekvenser dette over tid vil få for Norge og nasjonalt handlingsrom til for eksempel å sette høye krav til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer legger til grunn at handlingsrommet ikke innsnevres.

Disse medlemmer stiller videre spørsmål ved muligheten til å stille norske krav til varer som kjøpes fra andre land. Disse medlemmer mener det vil være uheldig om varer produsert med høye krav til helse, miljø og sikkerhet skal konkurrere i det norske markedet mot varer produsert i land med mindre strenge krav.

Disse medlemmer viser til svar fra næringsministeren på spørsmål stilt av komiteens medlemmer fra Senterpartiet. Det registreres at vurderingen er at gjeldende rettstilstand i all hovedsak videreføres. Disse medlemmer viser også til at det fortsatt finnes et nasjonalt handlingsrom til å stille krav til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer registrerer også at handlingsrommet i offentlige anskaffelser ikke innsnevres.