Dekommisjonering av atomanlegg
og håndtering av avfall
Komiteen merker seg at dekommisjonering
av atomanleggene på Kjeller og i Halden vil foregå over en periode
på 20–30 år. Det er rundt 50 000 tonn avfall som må håndteres, hvorav
omtrent en tredjedel forventes å kunne være forurenset med menneskeskapt
radioaktivitet.
Komiteen anser det som viktig
at det legges opp til en så rask overføring av ansvar, oppgaver
og atomanlegg fra IFE til NND som mulig. Dette er viktig for å sikre statlig
kontroll med prosessene og klare ansvarsforhold, men også for å
forhindre tap av viktig kompetanse dersom overføringen trekker ut.
Kostnadene må også antas å bli større enn nødvendig dersom man over
tid har parallelle funksjoner hos IFE og NND.
Komiteen har merket seg at
IFE og NND har satt 1. januar 2024 som mulig dato for virksomhetsoverdragelsen,
men at det i høringen ble signalisert at det er ønskelig å forsere
overføringen hvis mulig. Komiteen støtter dette, forutsatt
at det ikke foreligger saklig grunn til å utsette.
Komiteen viser til at det
i meldingen presenteres mulige løsninger for håndtering og lagring
av radioaktivt avfall og dekommisjonering av atomanlegg og hvilke
handlingsalternativer som på nåværende tidspunkt synes å være mulige.
Regjeringen kommer imidlertid ikke med konkrete forslag til løsninger,
siden flere sentrale problemstillinger fortsatt er under utredning.
Komiteen viser videre til
at regjeringen vurderer om det bør gjennomføres nye vurderinger
knyttet til dekommisjoneringsnivå for atomanleggene på Kjeller og
i Halden, når det bl.a. foreligger tilstrekkelig informasjon om
anleggenes tilstand. Komiteen merket
seg innspill under fagdagen som ble avholdt for komiteen, og også
i den åpne høringen i komiteen, om at det er behov for avklaringer
knyttet til forventet fremdrift i de ulike prosessene. Komiteen merket
seg spesielt at NND etterlyste en nasjonal gjennomføringsstrategi
med en tidslinje for beslutningspunkter som blir viktige. Komiteen støtter
dette.
Komiteen mener en gjennomføringsstrategi
må inneholde en fremdriftsplan, en oversikt over hvem som til enhver
tid har ansvaret, og også en tidsangivelse for viktige avgjørelser
i den grad det lar seg gjøre. Dette er viktig for å sikre tilfredsstillende
fremdrift i alle de ulike prosessene som skal gjennomføres, og for
å unngå at ansvarsforholdene blir uklare.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for gjennomføring
av dekommisjoneringen av norske atomanlegg.»
Komiteen viser
til at det signaliseres at det må bygges nye anlegg, deponier og
lagre for atomavfallet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen varsler at det kan bli aktuelt å gå sammen med
andre land om felles deponier for avfall, men at regjeringen legger
til grunn at Norge ikke skal motta andre lands brukte atombrensel og
avfall. Disse
medlemmer bemerker i den forbindelse at regjeringen likevel
ikke legger opp til å lovfeste et forbud mot å motta utenlandsk
avfall i Norge, slik enkelte av våre naboland har gjort. Disse medlemmer merker
seg videre at regjeringen holder muligheten åpen for at et internasjonalt
anlegg kan ta imot det norske avfallet hvis mulig. Disse medlemmer støtter at muligheten
for internasjonale løsninger holdes åpen, men at dette må vurderes
nærmere, og at Stortinget må involveres dersom dette skulle vise
seg å bli aktuelt.
Disse medlemmer merker seg
at hvilke behandlingsmetoder som det vil være behov for når det gjelder
det norske brenselet, og hvorvidt de foreslåtte behandlingsmetodene
kan realiseres, er under utredning, og at forslag om dette vil bli
lagt fram for Stortinget på egnet måte når regjeringen er klar til
å komme med en anbefaling.
Komiteen viser
til at det i meldingen gis beskrivelser av det norske reaktorbrenselet,
alternative behandlingsmåter og hvilke utfordringer ulike behandlingsmåter vil
representere. Mulig behandlingsmåte for brenselet er imidlertid
fortsatt noe som utredes, og regjeringen kommer ikke med forslag
om dette i meldingen. Komiteen merker
seg også at et av temaene som skal avklares, er hvorvidt en del
av det brukte brenselet fra atomreaktorene eventuelt må behandles
i utlandet før det kan deponeres.
Komiteen merker seg at Norge
har lite reaktorbrensel i internasjonal målestokk, men at dette
brenselet, som er det mest krevende avfallet, må sikres en trygg oppbevaringsløsning
for en periode på flere hundre tusen år.
Komiteen merker seg videre
at regjeringen vektlegger behovet for en helhetlig avfallsstrategi
for radioaktivt avfall, og støtter dette.
Komiteenviser til viktigheten
av en åpen og god dialog med sivilsamfunnet, berørte kommuner, interesseorganisasjoner
og lokalsamfunnet under oppryddingsarbeidet og planlegging og lokalisering
av nukleær infrastruktur. Komiteen fremholder at lokalisering bør
baseres på frivillighet og bred enighet i de berørte kommunene.
Komiteen har merket seg at
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har pålagt IFE
å utbedre de nåværende lagringsforholdene og opprette nye lagre. Komiteenmerker
seg også at det er behov for både lagre for radioaktivt avfall og
deponier for brukt brensel. Samtidig er det behov for å bygge et
nytt lager for lavt og mellomradioaktivt avfall, da dagens anlegg
ikke har kapasitet til å motta alt avfallet fra dekommisjoneringen av
atomanleggene. Komiteen merker
seg at det vil ta lang tid å etablere et nytt deponi for avfall,
og at det i påvente av dette vurderes å etablere et nytt mellomlager, men
at dette også er et arbeid som tar mange år. Komiteen ser det derfor som
viktig at arbeidet med å planlegge lagre og mellomlagre for avfallet
starter opp så snart som mulig, og understreker betydningen av at
aktuelle kommuner tas med i planleggingen i en tidlig fase.
Komiteen merker seg videre
at det ved dekommisjonering av reaktorene og lagring av radioaktivt
avfall og brensel kan være aktuelt for staten å overta grunn der anleggene
står, eller der avfall skal lagres. Komiteen støtter at dette
vurderes.