Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at regjeringen
har besluttet å slå sammen Eksportkreditt Norge AS (Eksportkreditt)
og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) til en ny etat underlagt
Nærings- og fiskeridepartementet. Sammenslåingen skal være gjennomført
senest 1. juli 2021. Komiteen merker
seg at det nå er avgjort at navnet vil bli Eksportfinansiering Norge. Komiteen vil
gi ros for navnevalget, som er både jordnært og forståelig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen i mandatet til interimstyret slår fast
at den nye etaten skal lokaliseres i Oslo. Det skrives videre følgende
om lokalisering:
«Virksomheten skal
søkes lokalisert i Groruddalen eller i tilsvarende område der virksomheten
vil gi størst bidrag til utviklingen i Oslo og sentrale kommuner
i Oslo-området.»
Flertallet merker seg dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslagsstillerne
ønsker å flytte etaten ut av Oslo gjennom å legge hovedkontor og avdelingskontor
til Ålesund og Bergen. Dette flertallet er
i utgangspunktet positive til å spre statlige arbeidsplasser i hele
landet. Dette flertallet viser
til at denne saken ikke er en prinsipiell sak om lokalisering av
statlige arbeidsplasser.
Dette flertallet viser til
høringsinnspillene som er kommet, og registrerer at det er både
støtte for og motstand mot forslaget. Videre merker dette flertallet seg
at blant høringsinnspillene som er for en utflytting, er det ulike
synspunkter om hvor lokaliseringen bør skje.
Komiteen vil
vektlegge betydningen av at målet med sammenslåingen av Eksportkreditt
og GIEK må være å styrke det næringspolitiske virkemiddelapparatet
og eksportfinansieringstilbudet i en tid hvor Norge har et stort
behov for økt satsing på eksport. Komiteen mener dette må være
et førende mål for det nye sammenslåtte selskapet.
Komiteen viser til at GIEK
og Eksportkreditt har svært viktige oppgaver i håndteringen av konsekvensene
som følge av koronapandemien. Det vil derfor være viktig å gjennomføre
den pågående sammenslåingen på en måte som ikke rammer GIEK og Eksportkreditts evne
til å være et redskap for eksportbedrifter i hele landet. Det vises
i denne forbindelse også til at GIEK har fått i oppdrag å administrere
flere midlertidige ordninger som følge av pandemien, og at det er
viktig at de kan videreføre disse oppgavene som et ledd i krisehåndteringen.
Komiteen har merket seg at
flere representanter fra den maritime næringen i høringen har tatt
til orde for en større regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge. Komiteen har
forståelse for et slikt standpunkt, både for å ha en geografisk
spredning av statlige arbeidsplasser, og fordi geografisk tilstedeværelse
nær eksportmiljøene som skal betjenes, er viktig.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil ikke flytte hovedkontoret fra Oslo, men vil be regjeringen starte
et utredningsarbeid med målsetting om å etablere sterkere regional
tilstedeværelse i nærheten av de viktigste eksportmiljøene rundt
om i landet. En slik etablering av regionkontorer må bygge på mulighetene
for å gjøre statlige arbeidsplasser mer stedsuavhengige og lokalisert
i tilknytning til de viktigste eksportmiljøene som bruker tjenestene
til Eksportfinansiering Norge.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en sterkere regional tilstedeværelse for
Eksportfinansiering Norge, ut fra en målsetting om sterkere regional
tilstedeværelse i viktige eksportregioner, og komme tilbake til
Stortinget med saken.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
virkemiddelapparatet må ha en sterk regional forankring om vi skal
klare å skape nye jobber, utnytte næringsmuligheter og øke eksporten innenfor
nye næringer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden 2013 har kuttet betydelig i de regionale næringsutviklingsmidlene.
Dette har svekket mulighetene for å kunne drive aktiv næringsutvikling
lokalt, og svekker Norges evne til å skape fremtidens jobber.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at næringslivet møter et virkemiddelapparat som forstår lokale
utfordringer, og som gjennom nær og tett dialog bidrar til å utløse
den verdiskapingen virkemidlene er utformet for.
Disse medlemmer registrerer
at mange av høringsinnspillene beskriver en virkelighet der dette
ikke er tilfelle. Innspillene understreker viktigheten av at regjeringens
nedbygging av regionenes rolle i næringsutviklingen reverseres,
og at det statlige virkemiddelapparatets tilstedeværelse i hele
landet styrkes. Dette kan eksempelvis skje gjennom å styrke eksisterende
og opprette nye regionskontor for sentrale virkemiddelsaktører.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om hvordan tilstedeværelsen av det
statlige virkemiddelapparatet for næringslivet i hele landet kan
styrkes.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som styrker regionenes rolle i næringsutviklingen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har prioritert utbygging av infrastruktur,
i tillegg til en kraftig økning i bevilgningene til næringsrettet
forskning og innovasjon. Dette er en målrettet satsing på distriktene. Flertallet mener
at samferdselspolitikken er et av de aller kraftigste virkemidlene
for å bygge by og land sammen. En god samferdselspolitikk vil skape
god vekst og utvikling over hele landet. Utbygging av vei og bane
sørger for at varer og tjenester kommer raskere fram, og gjør avstand
kortere.
Flertallet viser til at de
regionale forskingsfondene (RFF) gir fylkeskommunene mulighet til
å prioritere forskningsinnsats ut fra regionens muligheter og fortrinn.
Evaluering av ordningen viser at RFF lykkes godt med å mobilisere
og kvalifisere ikke-forskningsaktive bedrifter til nasjonale og
internasjonale virkemidler for forskning. Flertallet er derfor glad for
at ordningen er tilpasset regionreformen ved at det er opprettet
ett fond for hvert av de nye fylkene og det er innført en ny forskrift
gjeldende fra 1. januar 2020.
Flertallet viser til at investering
i forskning og innovasjon er avgjørende for å sikre vekst og utvikling
i hele landet. Slike investeringer vil være en motor for bærekraftig
vekst og gir oss flere bein å stå på i møtet med store samfunnsutfordringer.
Forskning og innovasjon gjør at bedriftene kan utvikle nye produkter,
tjenester og løsninger samtidig som det skapes nye jobber og bransjer. Flertallet viser
til at regjeringen har styrket innsatsen på næringsrettet forskning
og innovasjon med mer enn 5 mrd. kroner i perioden etter 2013. Flertallet viser
til at Innovasjon Norge bidro med totalt 6,7 mrd. kroner i 2018.
Nær halvparten av dette gikk til virksomheter innenfor virksomhetsområdet
distriktsrettet investeringsstøtte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til den betydelige oppmerksomheten saken om Eksportfinansiering
Norge har fått, og at denne oppmerksomheten omhandler langt mer
enn selve forslaget om å flytte selskapets hovedkontor. Disse medlemmer er
bekymret for utviklingen i norsk eksport. De siste tiårene har få
land tapt større markedsandeler i verdenshandelen enn Norge, og
målt i euro eller dollar har norsk eksport vært fallende de siste
årene. Dette gjelder uavhengig av om vi ser på eksporten med eller
uten olje og gass. Forutsetter vi at eksport er en indikasjon på
næringslivets konkurransedyktighet, er dette et tegn på at norske
eksportbedrifter har tapt konkurransekraft siden 2013.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti,
viser til at norsk fastlandseksport fortsetter å ha en stabil vekst,
til tross for et krevende år for norsk næringsliv. De siste tallene
viser at fastlandseksporten av varer endte på over 25 mrd. kroner
i februar, en økning på 1,1 prosent fra tilsvarende måned i fjor.
Flertallet vil påpeke at det
har vært en stabil vekst i eksporttallene i hele denne regjeringsperioden. Tall
fra SSB viser at i denne regjeringsperioden har den totale fastlandseksporten
økt med 108,6 mrd. kroner. I perioden 2008–2013 var økningen på
7 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens tiltak
for å tilrettelegge for flere norske eksportbedrifter, og for å
bidra til mer norsk eksport av varer og tjenester, blant annet gjennom
etablering av en ny eksportenhet. Enheten skal bidra til koble bedriftene
og virkemiddelapparatet sammen med markedsmulighetene i verden.
Enheten skal forvalte 75 mill. kroner og sikre medvirkning og medfinansiering
fra næringslivet. Dette vil gi en styrket strategisk satsing på
arbeidet med eksportfremme. Det kommer i tillegg til de ressursene
de øvrige aktørene i det eksportrettede virkemiddelapparatet disponerer
(Innovasjon Norge, Sjømatrådet, Norwep, GIEK, Eksportkreditt Norge
AS og utenriksstasjonene).
Disse medlemmer viser til den
viktige rollen Innovasjon Norge spiller i arbeidet med eksportfremme,
både gjennom sine distriktskontor og sine kontor i utlandet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at lokaliseringen
av Eksportfinansiering Norge er en sentral, men likevel liten del
av en samlet norsk eksportpolitikk. At virkemidlene oppleves som
tilgjengelige og at vi har konkurransedyktige ordninger i forhold
til land vi konkurrerer med, er viktig. Disse medlemmer merker seg
at de eksisterende virkemidlene i Eksportfinansiering Norge treffer
smalt sammenlignet med tilsvarende ordninger i andre land, både
hva gjelder bransjer og type finansieringsordninger. Det bør blant
annet være en målsetting at finansieringsordningene i større grad kan
bidra til omstilling og investeringer i miljøteknologi og «grønne»
løsninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig at virkemidlene for norsk næringsliv er treffende
og tilgjengelige for flere bransjer, ikke minst også for eksportører
i nye grønne næringer. GIEK har et økende omfang av søknader fra
et bredt spekter av næringer, som for eksempel fornybar, forsvarsindustrien,
havbruk og en rekke fastlandsindustrier. Gjennom å nå ut til brukere
i hele landet som omstiller seg, og særlig nye eksportører i næringer
som tradisjonelt har brukt eksportfinansiering lite, vil dette bidra
til omstilling og nye grønne løsninger.
Flertallet viser til at regjeringen
i 2018 satte i gang en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping
og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene
som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet. Gjennomgangen skulle
bl.a. bidra til ryddige grenseflater og avklarte roller, brukervennlighet
og et godt samspill mellom virkemidlene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er uheldig at regjeringen ikke har lagt frem en helhetlig gjennomgang
av virkemiddelapparatet. Denne gjennomgangen har vært etterlyst
flere ganger, og vil være helt nødvendig for å sikre en ny retning
for eksportpolitikken. Norge bruker betydelig mindre ressurser enn
sammenlignbare land på å fremme norsk eksport. Eksporthandlingsplanen
regjeringen la frem i høst, adresserer ikke denne problemstillingen, til
tross for at behovet for nye og kraftfulle tiltak er stort. Disse medlemmer har
som mål å snu den negative utviklingen i handelsbalansen og vil
prioritere en aktiv næringspolitikk og en betydelig satsing på eksportfremme
for å få til dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at områdegjennomgangen
ble ferdigstilt i januar 2020 og ga en rekke anbefalinger om innretning
og organisering av virkemiddelapparatet. Berørte aktører, fylkeskommuner
og andre interessenter har vært involvert i arbeidet gjennom møter,
intervjuer og foreleggelser av rapportutkast.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2020 startet arbeidet med oppfølgingen av gjennomgangen, og
prosessen er nå i full gang. Disse medlemmer imøteser dette
arbeidet utover i 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Menon-rapporten
«Kan Norge tette eksportgapet?» fra august 2020, der det fremgår
at offentlige aktører for eksportfremme i flere OECD-land går bort
fra rollen med primært å støtte opp om eksisterende eksport til
å legge grunnlaget for framtidig eksport gjennom oppbygging av nasjonal
eksportkapasitet. Disse
medlemmer mener at det må vurderes om Eksportfinansiering
Norge bør ha et lignende mandat og dermed spille en mer aktiv rolle
innen eksportfremme blant norske bedrifter. Disse medlemmer ser det også
som et mål å øke Eksportfinansiering Norges engasjement innen SMB-segmentet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å utvide mandatet til Eksportfinansiering
Norge. Utvidelsen skal særlig legge til rette for at det etableres
gode eksportfinansieringsordninger for grønn omstilling, kommersialisering oppskalering
og internasjonalisering.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det
bes om en utvidelse av mandatet til Eksportfinansiering Norge, særlig
for grønne eksportprosjekter både i en piloteringsfase, og ved skalering
og kommersialisering i Norge. Disse medlemmer viser
til at det allerede finnes virkemidler for grønn næringsutvikling
i Innovasjon Norge og Forskningsrådet, både generelle virkemidler
og spesifikke virkemidler som blant annet Grønn plattform og Miljøteknologiordningen.
Det er ikke hensiktsmessig å etablere dupliserende virkemidler hos
ulike virkemiddelaktører.
Disse medlemmer vil trekke
frem norske bedrifters innsats for å eksportere varer og tjenester. Disse medlemmer mener
det nye Eksportfinansiering Norge har et godt mandat, og ser frem
til å følge utviklingen av Eksportfinansiering Norge i deres rolle
for å styrke norsk eksport.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er av stor betydning at virkemiddelaktørene
har kunnskap om lokalt næringsliv. Skal vi sikre at alle delene
av norsk næringsliv ivaretas på en god måte, uansett hvor i landet
bedriften måtte være lokalisert, må dette imidlertid sikres gjennom
andre virkemidler enn plasseringen av en enkeltaktørs hovedkontor
og et regionkontor. Dette kan eksempelvis skje ved å styrke samarbeidet
mellom lokale finansinstitusjoner og Eksportfinansiering Norge og
ved å styrke Innovasjon Norges regionkontorer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå tiltak som gjør virkemiddelapparatet for
næringslivet mer næringsnært og kundeorientert, særlig tiltak som
kan forenkle og tilgjengeliggjøre virkemiddelapparatet for små og
mellomstore bedrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at dagens virkemiddelapparat
er godt fordelt også regionalt, og at Innovasjon Norge har en viktig
rolle som førstelinjetjeneste for eksportvirksomhet. Innovasjon
Norge har ti regionkontor, men er til stede i nitten byer i Norge.
Det meste av saksbehandlingen foregår lokalt. Disse medlemmer viser til
at Innovasjon Norge har flyttet flere hovedkontorfunksjoner ut til
regionkontorene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ønsker å flytte det nye hovedkontoret
til Eksportfinansering Norge ut av Oslo. Hovedkontoret legges til
Ålesund og avdelingskontoret til Bergen.
Komiteen viser
til at brukerne av tjenestene i stor grad er lokalisert langs kysten,
og gjennom flere organisasjoner har de uttrykt at det er essensielt
med nærhet til markedet og næringskompetanse om de skal klare overgangen
fra olje og gass til blant annet ny grønn miljøteknologi, offshore
havbruk og havvind.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at å flytte det nye hovedkontoret
til Eksportfinansering Norge ut av Oslo må skje nå, da det vil være
svært vanskelig å igangsette en slik prosess etter sammenslåing
og etablering av et nytt hovedkontor i hovedstaden. Disse medlemmer viser
til at hovedargumentet for å beholde hovedkontoret til den sammenslåtte
enheten i Oslo er at finanskompetansen er høyere i hovedstaden. Disse medlemmer bestrider dette,
da hovedsetet for DnB Eksportfinansiering er i Bergen og hovedsetet
for havbruk og fiskeri i Nordea er i Ålesund. Disse medlemmer fastholder
at et hovedkontor i nærheten av disse aktørene vil kunne bidra til
å igangsette prosjekt raskere, og at synergier skapes.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at utflytting
vil være et viktig tiltak for å tette eksportgapet og den negative
eksporttrenden Norge har sett siden 2008. Her kan man dra paralleller
til våre naboland, hvor de har styrket klyngene gjennom ulike effektive
tiltak. Disse medlemmer peker
på at i omstillingen Norge og havnæringene står overfor, er tilgangen
på kompetent kapital i stor grad knyttet til forståelse for risikoen
og mulighetene som finnes i eksportnæringene langs kysten. Nærhet
og samhandling mellom kapitalinstitusjonene og eksportnæringene
er identifisert som en kritisk faktor, som vil sikre raskere saksbehandling
samt løfte virksomhetenes konkurranseevne. Dette vil også gagne staten
gjennom bedre vurderinger knyttet til risiko, kreditt, økonomi og
nye investeringer.
Disse medlemmer viser til
at erfaring tilsier at kompetanse om næringen og segmentet en opererer innenfor,
er svært viktig ved finansiering. Godt kredittarbeid er et håndverk.
Der fagmiljøene bidrar gjennom dialog og næringskompetanse, gir
det bedre forutsetninger for å lykkes og reduserer risikoen til
staten. I en tid der staten bidrar med støtte og tiltak langt over handlingsregelen,
trenger man et virkemiddel som jobber i takt med næringen, og som
kan øke tempoet når det kreves og verdsette oppsiden fremfor å prise
nedsiden. Omstilling og markedsetablering fordrer et Eksportfinansering
Norge som er til stede når og der det skjer. Disse medlemmer mener at å
lokalisere den nye etaten tett på brukerne derfor er en gulrot som trumfer
den teoretiske risikoen som er identifisert ved sammenslåing, relokalisering
og flytting.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker for øvrig at potensielle brukere
av Eksportfinansering Norge er langt flere på vestlandskysten av
Norge enn i Groruddalen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen behandle sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt
Norge i tråd med de statlige retningslinjene for lokalisering av
statlige arbeidsplasser og flytte aktiviteten ut av Oslo gjennom å
legge hovedkontor og avdelingskontor til henholdsvis Ålesund og
Bergen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er positive til å sikre statlige arbeidsplasser
over hele landet. Disse
medlemmer støtter også prinsippet om at statlige arbeidsplasser
i Oslo skal lokaliseres i de ulike delene av byen og bidra til lokalsamfunnsutvikling
for eksempel i Groruddalen. Disse medlemmers standpunkt
er å lokalisere Eksportfinansering Norge i tilknytning til eksportmiljøene.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og velge en modell og lokalisering på Vestlandet
for Eksportfinansiering Norge som best tjener eksportmiljøene langs
kysten og i landet for øvrig.»
Disse medlemmer registrerer
at det blir oppfattet som uheldig for eksportbedriftene å foreta
en utflytting av Eksportfinansering Norge midt i den pågående krisen
som følge av koronapandemien. Dette som følge av at GIEK og Eksportkreditt
kan bli mindre operative i selve flyttefasen. Det burde tilsi at
hele sammenslåingen ble utsatt.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avvente sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt
Norge til det ansees forsvarlig ut fra koronakrisen å velge en løsning
for lokalisering av hovedkontor utenfor Oslo i tråd med lokalisering
av statlige arbeidsplasser.»
Disse medlemmer understreker
at utflyttingen skal gjennomføres så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at de
ønsker en utredning med målsetting om å etablere sterkere regional
tilstedeværelse i nærheten av de viktigste eksportmiljøene rundt
om i landet.
Disse medlemmer vil vise til
statsrådens vurdering av representantforslaget i brev av 28. januar
2021, hvor statsråden er åpen for at den sammenslåtte enheten GIEK/
Eksportkreditt på et senere tidspunkt får en organisering som tilsier
ett eller flere lokalkontor.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ønsker ikke en utsettelse av sammenslåingen. Flertallet vil peke på at
det haster å få gjennomført sammenslåingen, slik at den nye etaten
raskest mulig kan bidra til en styrket eksportsatsing.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet ønsker å lokalisere Eksportfinansering Norge
nærmere de eksportregionene som skal betjenes. Det er fra regjeringen
i mandatet for sammenslåingen gitt lovnader om lokalisering av arbeidsplasser
i Groruddalen. Disse
medlemmer støtter at langt flere statlige arbeidsplasser i
Oslo skal lokaliseres i Groruddalen, og ved en utflytting av Eksportfinansering
Norge må det etableres eller flyttes minst et tilsvarende antall
andre statlige arbeidsplasser til Groruddalen, slik at lovnaden i
mandatet følges opp. Dette må være på plass samtidig som en regionalisering
og utflytting av Eksportfinansering Norge gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for å lokalisere 200 andre statlige
arbeidsplasser som i dag fins i Oslo, til Groruddalen. En slik relokalisering
skal skje parallelt med omorganisering og utflytting av GIEK og
Eksportkreditt Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Senterpartiet
foreslår å flytte 200 arbeidsplasser internt i Oslo. Det er vanskelig
å ta stilling til et slikt forslag når man ikke vet hvilke stillinger
dette gjelder, hvilke virksomheter det gjelder, eller hva som skal
være kriteriene for valg av hvilke arbeidsplasser som skal flyttes.
Det virker urealistisk
at et slikt forslag skal kunne gjennomføres før sammenslåingen av
GIEK og Eksportkreditt Norge. Det virker lite hensiktsmessig å sette
omorganiseringen på pause i påvente av en intern flytting av ikke
definerte statlige stillinger i Oslo.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Eksportfinansering
Norge er et viktig verktøy for grønn gjenreisning av Norge. En sterk tilhørighet
og tilknytning til eksportregioner over hele landet fremover vil
være avgjørende, og dette
medlem vil derfor at det vurderes en ny struktur for Eksportfinansiering
Norge der man med flere kontorer lokalt kan bidra til å styrke og
fremme viktige eksportregioner i Norge.
På bakgrunn av dette
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en fremtidig lokalisering av Eksportfinansiering
Norge, hvor både fortsatt lokalisering i Oslo og alternativer utenfor
Oslo utredes. Utredningen skal også inneholde en vurdering av en
ny struktur med flere lokale kontorer basert i viktige eksportregioner
i landet.»
Dette medlem mener
på denne bakgrunn at flere statlige arbeidsplasser må lokaliseres
i Groruddalen og Oslo Sør og inngå i planene for å ruste opp boområdene
og sikre nærhet til flere arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at
NRK skal flytte fra Marienlyst, og at Oslo kommune har foreslått
lokalisering i Groruddalen og på Økern. Hovinbyen er Oslos største byutviklingsområde,
hvor det tilrettelegges for 100 000 nye innbyggere i løpet av de
neste 15–20 årene. Dette medlem viser
til at Økern er sentrumsnært og har gode kollektivmuligheter. En
lokalisering av NRK på Økern vil innebære et positivt løft for Groruddalen
og generere arbeidsplasser til hele området.