2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland og Jorid Juliussen Nordmelan, fra Høyre, Erlend Larsen,
Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra
Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til at meldingen først og fremst ser på områder der vi har utfordringer
og behov for forbedring, samt at meldingen skal bidra til større
åpenhet og bedre grunnlag for fortsatt innsats. Komiteen understreker at meldingen
dermed ikke gir et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten.
Når meldingen har oppmerksomhet på risikoområdene, blir de positive
sidene ikke så godt synlige.
Komiteen viser til at dette
er den syvende meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, og at
de fleste forbedringspunktene er gjenkjennelige fra år til år. Dette
viser at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er et møysommelig
arbeid, og at det kan ta mange år fra risikoområder er identifisert,
til forbedringer er implementert.
Komiteen vil understreke at
meldingen tar for seg virksomheten i 2019, men at den legges fram
i en tid hvor vi står midt i en pandemi, og at det derfor gis en kort
omtale av hvordan covid-19 kan ha påvirket kvalitet og pasientsikkerhet
så langt. Flere av deltakerne i komiteens høring tok også opp dette
i sine innspill.
Komiteen viser til at pandemien
har ført til en aktivitetsreduksjon i helsetjenesten, og at ordninger
som vurderingsgarantier og fristbrudd for en periode ble satt til
side. Komiteen viser
til at ny statistikk kan vise hvilke konsekvenser aktivitetsnedgangen
har fått for pasienter som er i pakkeforløp for kreft eller rus
og psykiatri. Komiteen imøteser
informasjon om dette og andre konsekvenser som følge av pandemien,
i neste års stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteen viser til at regjeringen
har håndtert koronautbruddet med det formål å slå ned og ha utbruddet
under kontroll, ved hjelp av grunnleggende smitteverntiltak for
å unngå smitte, samt utstrakt testing, isolering, sporing og karantene
(TISK-strategi). Regjeringen har samtidig jobbet systematisk med
å skaffe vaksine for å sikre befolkningen immunitet mot viruset.
Komiteen viser til at regjeringen
etter dialog med partiene på Stortinget har nedsatt en uavhengig
kommisjon som skal se på både beredskapen i forkant av pandemien
og hvordan krisen er håndtert. Komiteen viser til Legeforeningens
høringsinnspill, som målbærer en bekymring for at kvalitetsarbeidet
har stoppet opp i løpet av 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Agenda har utarbeidet rapporten «Lærdom fra koronakrisen».
Rapporten tar for seg konsekvenser på tvers av samfunnsområder,
men innenfor helsefeltet er det særlig relevant å trekke fram forsyningssikkerhet
for smittevernutstyr og legemidler. I Agenda-rapporten står det
følgende:
«Koronakrisen viser
oss to feil vi har gjort i forsyningen av kritisk helsemateriell
via internasjonale forsyningskjeder. Det ene er at vi manglet på
smittevernutstyr, til tross for at det samme problemet også oppsto under
svineinfluensaen i 2009. Det andre var usikkerheten knyttet til
tilgang på både eksisterende medisiner og en mulig vaksine, til
tross for at legemiddelmangel lenge har vært et kjent problem.»
Disse medlemmer viser også
til spørsmål 15:1433 (2019–2020) stilt av representanten Kjersti
Toppe om lagerbeholdningen av smittevernutstyr ved pandemiens start
i Norge. I svaret fra helse- og omsorgsminister Bent Høie kommer
det fram at for enkelte av kategoriene med smittevernutstyr hadde
Norge kun fire ukers forbruk på lager. Disse medlemmer vil også påpeke
at flere ansatte og sykehusavdelinger selv tok kontakt med byggefirmaer
og andre aktører for å samle inn ansiktsmasker og lignende, noe
som vitner om et ganske akutt behov for utstyr flere steder. Disse medlemmer vil
understreke at mangel på smittevernutstyr kan medføre en betydelig
risiko for både kvaliteten og pasientsikkerheten, men også for sikkerheten
til de ansatte som er på jobb i førstelinja.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementet på et foretaksmøte 14. januar
2020 ba de regionale helseforetakene følge opp Overordnede risiko-
og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren
og Nasjonal legemiddelberedskap (IS-2837) av 21. juni 2019. Flertallet peker
på at regionale helseforetak gjennom arbeidet med ny grossistavtale
for spesialisthelsetjenesten sørger for at det blir gjort en ny
vurdering av de sentrale beredskapslagrene i forbindelse med nytt
grossist- og legemiddelkjøp i spesialisthelsetjenesten (Na 1.2).
Flertallet mener at koronautbruddet
har vist at behovet for beredskapslagring er stort, og vi må lære
av erfaringene vi har gjort i denne nasjonale og internasjonale
katastrofen (bl.a. økt intensivkapasitet, beskyttelsesutstyr, legemidler
og respiratorer). En av årsakene til dette er at pandemien førte
til global knapphet på smittevernutstyr og logistikkutfordringer
på grunn av stengte grenser og flystans som gjør tilgang på smittevernutstyr
utfordrende.
Flertallet viser til at regjeringen
har etablert en nasjonal ordning, der Helsedirektoratet eier lageret
og de regionale helseforetakene ledet av Helse Sør-Øst RHF ved Sykehusinnkjøp
HF, er utpekt til å kjøpe inn smittevernutstyr både til kommuner
og sykehus. Slik kan både innkjøp og utlevering koordineres på en
hensiktsmessig måte. Det er inngått avtaler med flere norske produsenter,
som omstiller sin produksjon til smittevernutstyr. Dette gjelder
blant annet smittefrakker, vernebriller/visir, operasjonsluer og
desinfeksjonsmiddel.
Flertallet peker på at regjeringen
igangsatte beredskapslagring av legemidler i 2020 for både primær- og
spesialisthelsetjenesten, noe som fortsetter i 2021. Parallelt med
oppbyggingsarbeidet utredes det også hvordan et permanent beredskapslager
kan innrettes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at dette er den syvende meldingen som er framlagt som årlig
melding om kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer er enige med
innspill fra blant annet Kreftforeningen om at meldingen representerer
et viktig kunnskaps- og diskusjonsgrunnlag for hvordan vi skal jobbe
med kvalitetsforbedrende arbeid i helsetjenesten. Samtidig er det
en utfordring med meldingen at den fremstår som oppramsende på flere
områder uten at det ses nærmere på årsaker til variasjoner i helsetjenestekvalitet,
og at kvalitetsforbedrende tiltak i stor grad er fraværende i meldingen. Disse medlemmer vil
understreke, slik også Norsk Sykepleierforbund gjør i sitt innspill,
at åpenhetskultur og tillitsbasert ledelse er viktige forutsetninger
for kontinuerlig læring og forbedring, og at det å skape en åpenhetskultur
i helsetjenesten er grunnleggende i arbeidet med å styrke kvaliteten
og pasientsikkerheten. Disse medlemmer viser
til at den siste overordnede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet
i helsetjenesten ble fremmet av den rød-grønne regjeringen, Meld.
St. 10 (2012–2013). Den inneholdt nasjonale mål og tiltak for et
mer systematisk pasientsikkerhetsarbeid i norsk helsetjeneste. Det
ble satt mål om å redusere andelen pasientskader med 25 prosent
fra 2012–2018. Disse
medlemmer viser til at målene for pasientsikkerhetsarbeidet
ikke er oppnådd. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en ny, overordnet stortingsmelding om kvalitet
og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene, med konkrete
mål og tiltak som følges opp med årlige statusmeldinger.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i 2018 la ned meldeordning etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven.
Dette var den mest brukte meldeordningen, den var sanksjonsfri med
læring som formål, og den eneste der man også kunne melde nesten-hendelser.
Legeforeningen viser i sitt høringsinnspill til at i den nye plattformen
som etableres for meldinger til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen,
må alle opplysninger fra interne meldesystemer i foretakene legges inn
på nytt. Dette er et svært tungvint system. Legeforeningen påpeker
at per nå er kunnskap om uheldige hendelser og mindre skader ikke
lenger tilgjengelig på tvers av tjenestene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en lavterskel, sanksjonsfri
meldeordning i hele helsetjenesten med det formål å lære på tvers,
også av nesten-hendelser, etter modell av meldeordningen hjemlet
i § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven, som ble avviklet i 2018.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det ikke er dokumentert at meldeordningen har hatt
tilsiktet effekt for læring innad eller på tvers av helseforetakene
eller for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Flertallet mener derfor at
ressursene brukes bedre gjennom den viktige varslingsordningen ved
alvorlige hendelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen i meldingen skriver at andre sentrale tiltak
i strategien har vært å bygge opp helse- og omsorgstjenestens kompetanse,
anskaffe beskyttelsesutstyr, bygge opp lagre av legemidler og planlegge nødvendig
intensivkapasitet. Disse
medlemmer viser til at antallet intensivsenger i Norge per
100 000 innbyggere er lavere enn i andre land som det er naturlig
å sammenligne oss med, og at kapasiteten ikke er økt siden forrige
pandemi, og heller ikke økt under den pågående pandemien. Nødplanen
som regjeringen har vist til, om å kunne realisere opp mot 1 200
intensivsenger i en krisesituasjon, blir møtt med kritikk fra fagmiljøet
og omtalt som urealistisk. Disse medlemmer viser til
at «Regional intensivutredning», fremlagt i november 2019, pekte
på et behov for økning av antall intensivsenger med 25–30 prosent
frem mot 2040. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen igjen har bedt de regionale
helseforetakene utrede behovet for økt intensivkapasitet i Norge.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i revidert statsbudsjett for 2021 fremlegge en plan
for økt intensivkapasitet i Norge.»
Disse medlemmer viser
til at pandemien har synliggjort kommuneoverlegens rolle under en
pandemi, siden det meste av smittevernarbeidet må skje ute i kommunene. Disse medlemmer viser
til at mange kommuneoverleger har jobbet svært mye, svært lenge under
pandemien, og har hatt et stort ansvar. Disse medlemmer vil peke på
at en styrking av fastlegeordningen gjennom en handlingsplan også
må omfatte konkrete tiltak for å styrke rekruttering av kommuneoverleger
og samfunnsmedisinere.
Disse medlemmer viser til
rapport fra Helsetilsynet, Pasient- og brukererfaringer med tjenester
under koronapandemien, lagt fram 17. november 2020. Mer enn halvparten
av respondentene i undersøkelsen svarer at de har fått mindre tjenester
under pandemien, og mange rapporterer om dårligere helse og livskvalitet. Det
er sårbare grupper med omfattende behov for tjenester som i størst
grad rapporterer om å ha fått mindre tjenester under pandemien.
Helsetilsynet mener at undersøkelsen tegner et bilde som gir grunn
til å stille spørsmål ved om sårbare brukere har fått dekket sine grunnleggende
behov og får forsvarlige tjenester. Disse medlemmer mener at funnene
i rapporten må tas på alvor, og vil understreke at både brukere
og pårørende har rett til å medvirke ved endringer i tjenestene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i meldingen skriver følgende om håndteringen av pandemien:
«Erfaringene så
lang er at vi har gode systemer, strukturer og planer, men at vi
har vært sårbare ved forsyningssvikt av blant annet beskyttelsesutstyr,
respiratorer og legemidler.»
Disse medlemmer viser til
innspill fra Fagforbundet om at det er litt tidlig å slå fast at
«vi har gode systemer, struktur og planer». Disse medlemmer støtter Fagforbundet
i dette, og viser til at Koronakommisjonen har fått i oppdrag å
vurdere alle sider ved myndighetenes håndtering av pandemien. Fagforbundets
undersøkelser blant sine medlemmer om arbeidssituasjonen under pandemien
tegner et bilde av at det var utfordringer i flere virksomheter
knyttet til opplæring og kompetanseheving i helsesektoren, at de
største ressursene settes inn til de som har de største stillingene og
de lengste utdanningene, og noe av dette mønsteret kan synes å ha
gjort seg gjeldende under pandemihåndteringen også.
Disse medlemmer viser også
til at pandemien har synliggjort hvor avhengig norsk helsetjeneste
er av import av arbeidskraft fra utlandet, med en stor mangel på
intensivsykepleiere og en tjeneste med til dels mange små stillinger
og forskjellige arbeidssteder, som er uønsket ut fra et smittevernfaglig
hensyn. Denne situasjonen kan tyde på at systemene, strukturene
og planene ikke har vært gode nok.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at sykehusene
i dag er bedre forberedt på en pandemitopp enn de var i mars/april
2020. De kan raskt iverksette opptrappingsplanene hvis situasjonen
tilsier det. Utstyrssituasjonen vurderes å være god, antall respiratorer
er økt betraktelig, og over 3 100 ansatte har gjennomgått internopplæring
i intensivbehandling av covid-19-pasienter. Disse medlemmer peker på at
helse- og omsorgsministeren har gitt tre oppdrag til helseregionene
i år. Disse medlemmer viser
til at det fremtidige behovet for intensivkapasitet i sykehusene
skal utredes, blant annet organisering, utforming og i tillegg sammensetning
av kompetanse. Variasjoner i behov ved intensivenheter skal også
ivaretas i utredningen.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å skille mellom behovet for permanente intensivsenger
og intensivbehovet i en krisesituasjon som en pandemitopp. Videre
er det helseregionene sin oppgave å vurdere og definere hvilke behov
de har, og hva det betyr i antall intensivsenger på kort og lang
sikt. Disse medlemmer mener
det er vesentlig at slike vurderinger gjøres av fagfolk.
Disse medlemmer peker på at
tilgang på kompetent personell er en utfordring for beredskapen.
For å håndtere denne utfordringen på kort sikt igangsatte sykehusene
omfattende opplæring av og kompetanseutvikling for egne ansatte,
og et nasjonalt internopplæringsprogram for sykepleiere i intensivbehandling
av covid-19-pasienter er blitt utarbeidet. På lang sikt skal det
utdannes flere intensivsykepleiere, og i 2021 opprettes minst 100
nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i tillegg til de som
allerede eksisterer. Disse medlemmer viser
videre til at det stilles krav om å styrke arbeidet med å rekruttere,
utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene på kort og lang
sikt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
også fremheve at det har vært en stor økning i antall henvisninger
av unge med alvorlige psykiske lidelser hos flere av de barne- og
ungdomspsykiatriske klinikkene i Bergen (VG 28. januar 2021). Haukeland
universitetssjukehus har aldri opplevd så stor pågang. Pasientene
er sykere enn vanlig og til dels yngre. En stor andel er innlagt
med spiseforstyrrelser. Sykehuset har måttet iverksette en kriseplan
for å håndtere situasjonen. Disse medlemmer viser til
behovet for en satsing på barne- og ungdomspsykiatrien, og tiltak
for å både forebygge og håndtere de psykiske helseplagene blant
unge som kan forsterkes eller forårsakes av pandemien.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at en gjennomgående
tilbakemelding fra aktører som kunne bidratt med utstyr og legemiddelproduksjon,
er at helsemyndighetene framstår lite koordinerte, og at det er
utydelig hvem som har det endelige ansvaret for å samkjøre og fatte
beslutninger. Dette
medlem er kjent med at Helsedirektoratet utarbeider en rapport
om beredskapslager og koordinering, og forventer at regjeringen
i kjølvannet av denne gjør nødvendige endringer for å sikre en tryggere
og bedre beredskapskjede, slik at vi er bedre forberedt ved et eventuelt
nytt utbrudd. Dette
medlem mener det er uheldig at dette ikke er tatt tak i langt
tidligere, og mener svikten i beredskapslagre og utnyttelse av ledig
kapasitet er svært alvorlig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at vi trenger flere fastleger, og at regjeringen derfor
våren 2020 la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten som
en opptrappingsplan, og viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med
450 mill. kroner i 2021 for å få en mer framtidsrettet allmennlegetjeneste.
Gjennom til sammen 17 tiltak har planen som mål å styrke stabilisering
og rekruttering til tjenesten, sikre tjenester av god kvalitet til
alle og skape en teambasert tjeneste for fremtiden. Tiltakene er både
videreføring, styrkinger og nye tiltak. Allerede i behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det tilført 266,6 mill.
kroner til endret og styrket basisfinansiering, med helårsvirkning
på 400 mill. kroner fra 2021. Endringene i finansiering har som
formål at de fastlegene som vil, kan redusere listelengden. Det
er fortsatt tidlig å konkludere på effekten av disse tiltakene.
Flertallet viser samtidig
til at Norge har blant de høyeste andelene helsepersonell i EU,
inklusive leger.