Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:55 S (2020–2021), Representantforslag om en
nasjonal gjengenhet ved Kripos for å styrke og koordinere kampen
mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikter og landegrenser. Komiteen viser
også til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 15. desember
2020 (vedlagt).
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at det de senere år har vært en urovekkende utvikling
i kriminelle gjenger i hovedstaden og andre norske byområder, der
MC-gjenger utfordrer andre gjengmiljøer, som også styrker seg. Samtidig
ser man i Oslo aktive ungdomskriminelle grupper som om få år kan
bli voksne, etablerte kriminelle gjenger. Forslagsstillerne viser til
at den samme tendensen kan ses i både Bergen, Drammen, Trondheim,
Follo, Romerike, Grenland m.fl.
Komiteen merker seg videre
at det vises til at gjengmiljøene på Østlandet bygger nettverk og
kontakter rundt om i store deler av landet, og at Kripos ved gjentatte
anledninger har ytret bekymring knyttet til for svak innsats mot
organisert kriminalitet, gjenger og deres bakmenn, som i mange tilfeller
sitter i utlandet. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne mener at dette er miljøer og personer som det
er nødvendig å følge over tid uavhengig av hendelser, måltall eller
andre prioriteringer.
Komiteen registrerer videre
at forslagsstillerne viser til at man som samfunn ikke har råd til
å risikere at disse multikriminelle nettverkene får etablere seg
mer enn de allerede har gjort innenfor narkotika, hvitvasking, arbeidslivskriminalitet,
menneskehandel, våpensalg, ID-svindel, bedrageri, datakriminalitet,
utpressing, ran, korrupsjon, trusler og brutal voldsbruk. Videre
vises det til at tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch i sin avskjedstale
høsten 2019 advarte om at mindre ressurser til politi- og påtalemyndighet
kan få fatale følger for oppklaringen av alvorlig kriminalitet.
Samtidig vises det til at det i politiets årsrapporter, kapasitetsundersøkelse og
ressursanalyse fremkommer at etterforskning og påtale i politiet
ikke har blitt styrket i tilstrekkelig grad på flere år.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
viser til at andre land som Tyskland, USA og England har lengre og
bredere erfaring med å bekjempe denne typen kriminalitet og har
til felles at de anser utfordringene knyttet til gjengkriminalitet
som så spesielle og avgjørende at de har dedikerte politiressurser
som arbeider kontinuerlig bare med dette. Forslagsstillerne hevder
også at det er grunn til å frykte at vi også i Norge kan få en ytterligere
uheldig utvikling i årene fremover dersom ikke innsatsen mot gjengkriminalitet
omorganiseres og styrkes.
Komiteen merker seg at justis-
og beredskapsminister Monica Mæland i sitt svarbrev til justiskomiteen, datert
15. desember 2020, uttaler at hun mener at en ny omorganisering
med opprettelse av en egen gjengenhet ved Kripos ikke er veien å
gå for å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet. Det vises til at
en styrking av allerede etablerte strukturer med basis i et lokalt
forankret politi både er nødvendig og mer hensiktsmessig, med henvisning
til at politidistriktene etter de senere års styrking og organisering
i færre politidistrikter er bedre rustet kapasitetsmessig enn tidligere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at statsråden videre viser til at det også bygges opp
spesialkompetanse i distriktene nettopp for å kunne møte og bekjempe
trusselen fra organiserte kriminelle miljøer på en bedre måte. Flertallet registrerer
at statsråden mener at opprettelse av en nasjonal gjengenhet ved
Kripos vil kunne medføre at ressurser som kunne gitt best uttelling
i distriktene, i stedet blir plassert i en egen enhet på nasjonalt
nivå.
Flertallet registrerer videre
at statsråden i sitt svarbrev viser til at Kripos har ansvaret for
det overordnede nasjonale etterretningsbildet, og at de med sitt
riksdekkende ansvar for etterforskning i bistand til politidistriktene
allerede i dag er en vesentlig del av innsatsen mot organisert kriminalitet. Flertallet merker
seg at statsråden derfor mener at det er nettopp i samarbeid mellom
Kripos og politidistriktene, med støtte i internasjonalt politisamarbeid,
at kampen mot organisert kriminalitet må føres videre. Statsråden
mener også at økte ressurser bør gå til å styrke politidistriktene,
i samarbeid med Kripos og andre særorgan, i stedet for å bygge en
ny sentral enhet slik det her er foreslått.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Kripos
i dag har ansvaret for en del av den riksdekkende innsatsen mot
organisert kriminalitet. De bistår politidistriktene og jobber mye
internasjonalt. Ressursene bør brukes til å styrke allerede eksisterende
strukturer, ikke bygge en ny og egen sentral enhet for én bestemt
kriminalitetstype.
Dette flertallet viser til
at Kripossjefen og politimestrene i Oslo og Sør-Øst politidistrikter
selv har sagt i media at de ikke tror kampen mot organisert kriminalitet
bør skje ved opprettelse av nye organisatoriske enheter. De råder
oss til heller å styrke eksisterende enheter. Dette flertallet støtter seg
til ledelsen i politiet, som har de beste forutsetninger for å vurdere
dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til en trusselvurdering
fra Økokrim 9. desember 2020, som sier mye om hva kampen mot gjenger
og organisert kriminalitet i dag handler om. Her slås det fast at
kriminelle nettverk i Norge har stor utbredelse og er en økende
trussel. Det påpekes at nettverk innen arbeidslivskriminalitet kan knyttes
til gjengkriminelle, og at den tradisjonelle gjengkriminaliteten
og økonomiske kriminaliteten flyter mer og mer over i hverandre.
De tidligere hvitsnippforbryterne får tilgang på gjengenes voldskapital
og makt, mens gjengene får ny «kompetanse» innen hvitvasking i skatteparadiser,
bruk av kryptovaluta, dataekspertise, klientkontoer, bedragerier
innen kreditt, lån og eiendom, m.m. Noen viktige kriminelle har
flyttet til utlandet og opptrer derfra som bakmenn. Det brukes avanserte
krypterte applikasjoner for e-post, chat, tale og video, det mørke
nettet og kryptovaluta, slik at politiets metoder og kommunikasjonskontroll
har store problemer med å holde følge.
Disse medlemmer mener vi må
ta inn over oss hvordan dagens kriminelle gjenger fungerer. Kripos
har gjennom sine Hubris-aksjoner vist at bakmennene til den organiserte
kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, som eksempelvis i
Dubai, Marokko, Nederland eller andre steder. Konkret har vi sett
at den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg
i Oslo-området, Stavanger, Tønsberg og Kristiansand og bygger kontakter
flere andre plasser. Disse
medlemmer ser at personer fra albansk mafia og albanskledede
Young Bloods i Oslo sør er involvert i flere byer landet rundt. Den
etablerte gjengen Young Guns på Romerike med forbindelser til Pakistan
har også styrket seg de siste årene og rekruttert nye generasjoner.
Dertil ser vi at flere østeuropeiske kriminelle nettverk fra Litauen,
Polen, Russland m.fl. opererer i Norge.
Disse medlemmer vil påpeke
at for å ta tak i denne typen organisert kriminalitet kreves det
et langsiktig og kontinuerlig arbeid for å avdekke gjengenes og bakmennenes
virksomhet. De er profesjonelle og bedriver sin kriminalitet hele
tiden, også når det ikke skytes eller knivstikkes. Da må politiet
jobbe med dem dag ut og dag inn. Disse medlemmer er bekymret
for at politidistriktene ikke har kapasitet og ressurser til å greie
dette verken når det gjelder informantbehandling, operative styrker,
etterforskning, spaning, undercover eller gjennomgang av krypterte
telefoner og databeslag.
Disse medlemmer mener situasjonen
krever at man trapper opp innsatsen mot den voksende trusselen fra
organisert kriminalitet og gjenger. Da må man bygge på de i politiet
som har kunnet fortsette å prioritere dette, nemlig Kripos. Det
er de som har kompetansen og utstyret til å følge og avdekke gjengenes
krypterte kommunikasjon. Det er de som kan gå etter bakmenn og nettverk
på tvers av landegrensene. Det er de som har det riksdekkende ansvaret
og kan jobbe på tvers av politidistriktene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå en gjengenhet
som bygger videre på det gode arbeidet i Kripos og forsterker og
utvikler dette.
Disse medlemmer understreker
samtidig at økt innsats mot gjenger og økonomisk kriminalitet hos Kripos
må matches med tilsvarende styrking og prioritering av dette ute
i politidistriktene. Det må gå hand i hand. Større muligheter for
bistand fra Kripos vil bety mye for distriktenes arbeid. De trenger
mer tilgjengelig støtte fra spesialiserte ressurser i form av en
ny gjengenhet hos Kripos for å kunne avdekke avanserte kriminelle nettverk
og bakmenn. På samme måte trengs et nært samarbeid med Økokrim,
Finanstilsynet, Skattekrim og Arbeidstilsynet.
Disse medlemmer viser til dom
i EMD den 17. desember 2020. Riksadvokaten sendte samme dag ut et
midlertidig direktiv som har skapt stor usikkerhet i politiet om
håndtering av slike beslag. Justisministeren sendte et skriftlig
svar på spørsmål den 12. januar 2021, der hun skriver at dette direktivet
innebærer at
«mistenktes pretensjon
om at et beslag inneholder opplysninger som er vernet av straffeprosessloven
§119, skal legges til grunn med mindre den er åpenbart uriktig».
Disse medlemmer viser til at
en av advokatene i EMD-saken straks uttalte at politiet ikke lenger
kan gå inn i telefoner eller databeslag når eieren sier det er kommunikasjon
med advokat, lege eller prest på telefonen eller i e-poster. Isteden
skal alle beslag i mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner, mm.
sendes til tingrettene for gjennomgang hvis ikke påstander om at
det fins kontakt med advokater mm. på dem, er «åpenbart uriktig».
Disse medlemmer vil påpeke
at tingrettene ikke har ressurser og kompetanse til å møte denne
nye store oppgaven og analysere kryptert kommunikasjon. Det er dermed
stor fare for at mye viktig etterforskning kan stanse opp. Det har
gått over tre måneder siden denne situasjonen ble kjent og politiet
uttrykte stor bekymring. Det haster at justis- og beredskapsministeren
i samarbeid med politiet og riksadvokaten kommer fram til en løsning
som kan erstatte det midlertidige direktivet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en egen gjengenhet i politiet, basert på
Kripos, som skal jobbe med å avdekke gjengenes nettverk og strukturer
i hele landet og internasjonalt, i samarbeid med de berørte politidistriktene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ved opprettelse av en gjengenhet
i Kripos sikres nok spaningskapasitet, informantbehandlere, datakyndige
mannskaper osv. til å kunne følge kriminelle nettverk og gjenger
kontinuerlig 24/7/365.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ved opprettelsen av en gjengenhet
i Kripos inngår tilstrekkelig med etterforskere, politijurister
og påtaleressurser i enheten, samt en tilknyttet statsadvokat, slik
at enheten selv kan føre sakene fram til rettslig behandling.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ved opprettelsen av en gjengenhet
i Kripos sikres opplæring og utstyr slik at gjengenheten kan avdekke
gjengenes avanserte kommunikasjon og ta i bruk nye verktøy som Stortinget
har gitt politiet gjennom lovendringer om adgang til dataavlesning
mv.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at en gjengenhet i Kripos, for å unngå
hevnspiraler og selvjustis i gjengmiljøene, vil prioritere å få
sakene mot gjengmedlemmer raskt fram for retten og søke å bruke
straffeloven § 79 første ledd bokstav c (’org.krim-paragrafen’) som
kan gi strengere straffer.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at arbeidet mot organisert kriminalitet
og gjenger må prioriteres og tilføres ressurser i alle politidistriktene,
slik at de blir i stand til å gjøre sin del av jobben.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med politiet og Riksadvokaten snarest
mulig finne fram til en løsning hvor man unngår at politiets etterforskning stanser
opp og erstatter det midlertidige direktivet etter EMD-dommen 17. desember
2020.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil vise til at disse medlemmer tidligere har
fremmet en rekke forslag til tiltak mot gjengkriminalitet og organisert
kriminalitet i Dokument 8:39 S (2018–2019). Videre fremmet disse medlemmer også
i Dokument 8:172 S (2018–2019) forslag om en forpliktende handlingsplan
mot vold og trusler med kniv.
Disse medlemmer vil vise til
at Arbeiderpartiet i flere år har etterlyst en større og mer dedikert
innsats mot gjengkriminalitet, en innsats som ikke skrus av og på,
men som er permanent. Disse
medlemmer deler flere synspunkter rundt utfordringene med
gjengkriminalitet og kriminelle nettverk med forslagsstillerne, men
støtter ikke forslaget om en ny sentral enhet i Kripos. Disse medlemmer mener
det først og fremst må skje en styrking av innsatsen mot kriminelle nettverk
og gjengkriminalitet i politidistriktene. Disse medlemmer er enige i
vurderingen fra regjeringen av at en slik sentral enhet vil kunne
føre til at ressurser bindes opp sentralt i stedet for at de settes
inn i politidistriktene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at gjengkriminalitet er en prioritert
oppgave for regjeringen, og det er tverrpolitisk enighet om at det
er bekymringsfullt at kriminelle nettverk skal etablere seg mer
enn de allerede har gjort. Kriminaliteten rammer både enkeltpersoner,
velferdsstaten og virksomheter.
Disse medlemmer viser til at
det allerede er satt i gang en rekke tiltak mot gjengkriminalitet
over flere år, og politiets innsats er ofte konsentrert inn mot
særlig utsatte områder med vekt på forebygging og å forhindre rekruttering
av unge kriminelle. Bekjempelsen av kriminelle gjenger er løftet
frem i årets tildelingsbrev til Riksadvokaten og POD, og er fulgt
opp i styringsdialogen. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
ble også enige om 60 mill. kroner ekstra til tiltak mot gjengkriminalitet
i 2021-budsjettet.
Disse medlemmer viser til at
Riksadvokaten og POD har fulgt opp Granavolden-plattformen gjennom en
nasjonal etterretningsoperasjon mot kriminelle nettverk med Kripos
i førersetet. Den viser at de største utfordringene er østlandsrelaterte,
men at organisert kriminalitet er et problem også nasjonalt. Disse medlemmer viser
til at Oslo politidistrikt, som er mest berørt av gjengproblematikken,
allerede har konsentrerte enheter som jobber med kriminelle gjenger: FEE
(Felles enhet for etterforskning og etterretning), herunder SO (spesielle
operasjoner). I tillegg jobbes det med gjengforebygging i de tre
enhetene: Enhet Øst, Enhet Sentrum, Enhet Vest.
Disse medlemmer mener en ny
omorganisering med en egen sentral gjengenhet i Kripos likevel ikke
er veien å gå. Politidistriktene er styrket de siste årene og har
blitt færre og bedre rustet enn noen gang før. Det bygges også opp
spesialkompetanse i distriktene for å kunne møte denne utviklingen.
En sentral gjengenhet vil kunne føre til at ressurser som ville
gitt best uttelling i distriktene, isteden plasseres i en egen enhet
på sentralt nivå. Disse
medlemmer viser til at en kontinuerlig dekning av funksjoner
24/7/365 er svært ressurskrevende.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil framheve viktigheten av
at inngripende og organisatoriske endringer i politiet reflekterer
en dokumentert utfordring. Dette medlem registrerer at forslagsstillerne
foreslår en organisatorisk endring i politiet uten dokumentasjon
på om problemet de ønsker å bekjempe, er økende eller stort i forhold
til andre kriminalitetsformer. Så vidt dette medlem kan se ut fra
tilgjengelig politistatistikk, er det spesielt datakriminalitet, vold
i nære relasjoner og voldtekt som påviselig er et så stort økende
problem for politiet at det krever organisatoriske endringer i politiet.
Gjengkriminalitet, som forslagsstillerne er opptatt av, er ikke
i nærheten av å være så alvorlig og omfattende som dette.
Dette medlem støtter forslagsstillernes
intensjon om å styrke politiets innsats mot organisert kriminalitet,
men mener imidlertid at oppretting av en egen gjengenhet i Kripos
ikke er veien å gå. Dette
medlem viser til at politimester i Oslo politidistrikt, Beate
Gangås, Kripos- sjef Kristin Kvigne og fungerende politimester i
Øst politidistrikt, Geir Solem, alle har uttalt at innsatsen må
styrkes gjennom eksisterende strukturer heller enn å opprette nye
organisatoriske enheter. De peker på at for å lykkes er politiet
avhengig av lokal kunnskap gjennom politidistriktene, nasjonal ekspertise
gjennom Kripos og et godt internasjonalt samarbeid. Dette medlem mener
at alle ledd i denne kjeden og samhandlingen mellom dem bør styrkes
og videreutvikles.
Dette medlem viser til at
et tilgjengelig og tilstedeværende politi er avgjørende for å bekjempe
organisert kriminalitet. Et lokalt politi med gode kontakter og oversikt
over lokalsamfunnet er blant de viktigste virkemidlene man har,
særlig i utsatte områder. Dette er viktig både for å bygge tillit,
skape trygghet og forebygge kriminalitet fremfor å innrette politiet
mot kun å komme etter at noe kriminelt har skjedd. Regjeringens
storstilte sentralisering av norsk politi har hatt svært negative
effekter ikke bare i Oslos bydeler, men også i andre byer med liknende
utfordringer. Dette
medlem har derfor fått flertall for å opprettholde politistasjoner
i bydeler i Oslo som Manglerud og Stovner i forbindelse med behandlingen
av Representantforslag 128 S (2019–2020). Dette medlem reagerte derfor
med overraskelse over at POD i februar 2020 søkte Justis- og beredskapsdepartementet
om å legge ned de nevnte politistasjonene og etablere én ny. Dette
er stikk i strid med Stortingets vedtak av 11. desember 2020. På
tross av at Stortinget har gjort et tydelig vedtak i saken, holder
departementet fortsatt beslutningen åpen. Statssekretær Thor Kleppen
Sættem sier til Aftenposten 19. februar 2021 at departementet vil
«ta stilling til saken etter at politiet har sendt over deres anbefaling».
Dette medlem viser videre
til at forslagsstillerne er bekymret for «aktive ungdomskriminelle
gjenger, som om få år kan bli voksne etablerte kriminelle gjenger». Dette medlem viser
i den forbindelse til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett for 2021 styrket politiets arbeid med ungdomskriminalitet
med 10 mill. kroner. Dette
medlem viser til at årsakene til de ulike formene for ungdomskriminalitet
i Oslo er mange og sammensatte og vil også variere fra individ til individ.
Materiale fra forskningssenteret NOVA viser for eksempel at unge
kriminelle gjengangere har betydelige levekårsutfordringer. Ifølge
SALTO-rapporten fra 2019 har flertallet av gjengangerne vært innom
barnevernet, og over halvparten har opplevd tvangstiltak i barnevernet.
Ifølge politiet er fellesnevnere for denne gruppen rus eller psykiske
problemer i hjemmet, mishandling i hjemmet, familiemedlemmer med
straffesaker og enslige eller skilte foreldre. Dette medlem påpeker derfor at
en innsats for å bekjempe ungdomskriminalitet må være målrettet
og helhetlig, med både forbyggende reaksjoner og rehabiliteringstilbud
for de unge som begår kriminalitet. Et politi med nok ressurser
til å kjenne lokalsamfunnet og skape tillit blant ungdommene er
etter Sosialistisk Venstrepartis syn viktigere enn å opprette en
ny sentral enhet.