Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi
og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra
Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Seher
Aydar, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Espen
Barth Eide, Eigil Knutsen, Kari Elisabeth Kaski og Per Espen Stoknes om
å innføre bedre måltall for et grønt, smart og nyskapende Norge
i tråd med OECDs indikatorsett for grønn vekst. Komiteen viser til at finansministeren
har uttalt seg om forslaget i brev av 1. februar 2021. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at Norge
årlig rapporterer om tilstand og utvikling på miljøområdet til OECD.
Denne innrapporteringen blir gjort tilgjengelig på OECDs nettsider. Komiteen påpeker
videre at regjeringen også rapporterer om miljømål i forbindelse
med blant annet framleggelsen av statsbudsjettet. Ut over dette
gir nettstedet Miljøstatus.no en oversikt over 23 miljømål Norge
har, og viser status og utvikling for 83 tilhørende indikatorer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt, deler finansministerens vurdering
i brev av 1. februar 2021, der han uttaler:
«… [D]et er neppe
hensiktsmessig å gjengi alle indikatorene som fremkommer i OECDs
indikatorsett også i budsjettproposisjonene.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg videre at forslagsstillerne
peker på karbonproduktivitet som et relevant måleinstrument for
grønn vekst. Dette flertallet viser
i denne sammenheng til finansministerens brev til komiteen, datert
1. februar 2021, der det advares om at «Å bruke forholdet mellom
BNP og klimagassutslipp som styringsverktøy vurderes som mindre
egnet og målrettet enn mål rettet direkte mot utslippene.» Dette flertallet deler
finansministerens vurdering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne
foreslår å be regjeringen utrede en provenynøytral skattemodell
for grønn vekst. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg siden 2013 har gjennomført flere vekstfremmende
lettelser, som kombinert med avgiftsendringer på klima- og miljøfeltet
har bidratt til økonomisk vekst og reduksjon i norske klimagassutslipp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt er av den oppfatning at regjeringen Solbergs
rapportering om miljømål i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet,
samt indikatorer på Miljøstatus.no, ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener
langsiktige og nye utfordringer i det 21. århundret krever langsiktige og
nye typer måltall for å kunne innfri både økonomisk utvikling og
reduserte utslipp samtidig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg i 2014 fjernet et gammelt indikatorsett og kapittel for
bærekraftig utvikling fra statsbudsjettet. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er behov for hovedindikatorer i statsbudsjettet knyttet til
grønn vekst, som tettere sammenkobler økonomi og miljøpåvirkning.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppgi samme sett av årlig oppdaterte hovedindikatorer
for grønn vekst som i dag rapporteres til OECDs Green Growth Indicators,
i hvert forslag til statsbudsjett.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at Norge ligger under gjennomsnittet i OECD
når det gjelder utviklingen på to viktige indikatorer for grønn
vekst, nemlig forbedring i karbonproduktivitet og nyskaping med
grønne innovasjoner. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for en mer målrettet innsats
på flere av indikatorområdene, slik at man oppnår en raskere frakobling
mellom ressursbruk og verdiskaping.
Disse medlemmer mener indikatoren
for karbonproduktivitet gir en god indikasjon på omstillingshastigheten
i retning av grønn økonomi, samtidig som den tar høyde for konjunkturer.
Disse medlemmer deler synspunktet
om viktigheten av tiltak direkte rettet mot utslipp, og prinsippet
bak en provenynøytral grønn skatteveksling. Disse medlemmer mener samtidig
det er behov for videreutvikling av dette for videre grønn omstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta i bruk utvalgte grønn vekst-indikatorer som langsiktig
styringsverktøy for norsk økonomi som førende ved utforming av strategiske
mål for energi-, miljø- og næringspolitikken, slik at forbedringen
i karbonproduktiviteten i norsk økonomi som minimum skal ligge over
det gjennomsnitt som den vitenskapelige konsensus anbefaler, altså
over 5 prosent per år.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en provenynøytral skattemodell for grønn
vekst. Denne skal gi skatteincentiver til virksomheter som over
tid omstiller seg til reell grønn vekst (forbedrer sin karbonproduktivitet relativt
til utgangspunktet), og balanseres med tilsvarende skatteøkning
til øvrige virksomheter.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er skeptiske til å føre en klima- og
miljøpolitikk som fremstår som symbolpolitikk som flytter velstand
og arbeidsplasser ut fra Norge uten at de globale utslippene går
ned. Disse medlemmer mener norsk
klimapolitikk må være kostnadseffektiv, målrettet og bidra til faktiske
utslippskutt fremfor symbolpolitikk. Det hjelper lite hvis politikken
som føres, gir mindre utslipp i Norge, men samtidig fører til at
globale utslipp øker. Disse
medlemmer mener Norge bør kutte utslipp der vi kan kutte mest
til lavest mulig pris.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at mål og virkemidler i klimapolitikken
er noe som må være politisk definert og bestemt, og bygge på grundige
prosesser der faglige vurderinger av behov for og konsekvenser av
vedtakene fremkommer. Disse medlemmer mener
ikke det er hensiktsmessig at OECDs indikatorsystem skal være førende
på området, men at det må være del av en større politisk vurdering
knyttet til offensive næringstiltak og målrettede kutt i klimagassutslipp.
Det er opp mot de politisk definerte målene man bør vurdere måloppnåelsen.
OECDs indikatorer kan være et verktøy i denne prosessen, men å tillegge
disse indikatorene for stor vekt kan få uønskede utslag, og bærer preg
av å være en i overkant teoretisk tilnærming som disse medlemmer ikke finner
hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til at
departementet i sitt brev fremholder at det alt i dag rapporteres
på en rekke miljøindikatorer, og disse medlemmer støtter at det
gjøres et utvalg basert på hva som er hensiktsmessig.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at vi trenger en mer handlekraftig og helhetlig
klima- og miljøpolitikk, som kutter utslipp, tar vare på natur og
gir mennesker bedre levevilkår både her hjemme og globalt. Men nettopp
derfor mener dette
medlem at løsningen ikke ligger i begreper som «grønn vekst»
og å bruke nasjonale mål for karboneffektivitet som styringsverktøy. Dette medlem mener
at uansett hvor mange indikatorer og måleinstrumenter man innfører,
vil ikke evig økonomisk vekst være forenelig med ei bærekraftig framtid
på en klode med begrensede ressurser, og at begrepet «grønn vekst»
ikke tar inn over seg dette strukturelle problemet med dagens økonomiske
system. Dette medlem er
også bekymret for at dersom man ensidig regner på nasjonale indikatorer,
vil man få en klima- og miljøpolitikk som kanskje ser bra ut på
papiret for nasjonen Norge, men ikke for det globale miljøet som
helhet. Slike eksempler har vi allerede i metodikken for klimaregnskap,
der utslipp i andre land som følge av forbruk i Norge ikke regnes
som vårt ansvar, heller ikke utslipp basert på olje og gass vi eksporterer. Dette medlem er derfor
bekymret for at å bruke indikatorer som karbonproduktivitet i norsk
økonomi som styringsverktøy kan gi en politikk som kutter utslipp
her hjemme, men øker de globalt, eller som kutter klimagassutslipp
på bekostning av naturmangfoldet. Disse metodiske problemene, og
kritikken av «grønn vekst» som begrep, er også grunnen til at dette medlem ikke
støtter forslaget om å gi skatteincentiver basert på ideen om grønn
vekst. Dette medlem støtter
derimot at data vi allerede produserer til OECD, godt kan inkluderes
i statsbudsjettene, men uten å ha noen rolle som aktivt styringsverktøy
eller et grunnlag for endret skattepolitikk.