Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge
Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud
og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth,
fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser
til representantforslaget, Dokument 8:97 S (2020–2021), og statsrådens
vurdering av forslaget i brev av 5. februar 2021. Brevet følger
som vedlegg til innstillingen.
Komiteen vil understreke at
koronapandemien har medført de mest inngripende tiltakene Norge
har hatt i fredstid. Smitteverntiltakene påvirker hverdagen til
alle landets innbyggere. Transportsektoren er også kraftig påvirket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er av den oppfatning at det er et
sentralt spørsmål for transportsektoren om pandemien vil gi varige
atferdsendringer og endringer i transportetterspørselen. Konsekvensene vi
ser nå, er kortsiktige, men flertallet forventer at konsekvensene
for noen transportsektorer og -segmenter vil være påvirket over
lengre tid.
Flertallet vil presisere at
det er varige endringer som er viktige når det blir utarbeidet Nasjonal
transportplan (NTP) for perioden 2022–2033, og som danner grunnlag
for store infrastrukturinvesteringer.
Flertallet er av den oppfatning
at NTP må ta høyde for denne økte usikkerheten.
Komiteen viser
til at flere forskningsresultater nå begynner å gi oss svar på mulig
varighet av konsekvensene. Komiteen viser til at Transportøkonomisk
institutt (TØI) har gjennomført flere spørreundersøkelser for å
se nærmere på hvordan arbeids- og reisevanene har endret seg, og
om det er grunn til å forvente at endringene er varige.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, registrerer at foreløpige svar fra
undersøkelsene tyder på at det er et betydelig potensial for å redusere
omfanget av arbeidsreiser, og å få en jevnere fordeling av arbeidsreisene over
døgnet.
Flertallet registrerer videre
at et ekspertutvalg vil ha begrenset tid dersom svaret skal leveres
Stortinget tidsnok til behandlingen av NTP.
Flertallet gjør oppmerksom
på at utvalget vil måtte nyttiggjøre seg av den samme statistikken
og den samme tidlige forskningen Samferdselsdepartementet allerede
har tilgang til.
Flertallet registrerer at statsråden
i svarbrev av 5. februar 2021 uttaler at det må legges til rette
for en gjennomføring av investeringene i NTP som gir rom for at
usikkerheten har økt, som igjen medfører nytenkning i planleggingen
av og behov for å møte befolkningens transportbehov på en kostnadseffektiv
og klimavennlig måte.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til statsrådens vurderinger av representantforslaget i brev
av 5. februar 2021 og den skisserte oppfølging av transportsektoren
etter koronapandemien. Dette
flertallet viser også til nært forestående fremleggelse av
Nasjonal transportplan, hvor en nærmere vurdering av disse forhold
vil fremkomme. Dette flertallet anser
det som naturlig at det på et senere tidspunkt, når pandemien er
over og markedene har stabilisert seg, gjøres nærmere vurderinger
av eventuelle tiltak og tilpasninger i transportsektoren.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at selv om koronapandemien
kan føre til varige endringer i både arbeidssituasjon og reisevaner,
vil bilen alltid fortsette å være et avgjørende viktig transportmiddel,
både til fritids- og jobbreiser. Disse medlemmer viser til at
omtrent 80 pst. av persontransporten i Norge foregår med bil. Bilen
gir fleksibilitet og frihet og sørger for at folk flest kommer seg
raskt og effektivt fra A til Å. Det er ingenting som tilsier at
folk flest vil kjøre vesentlig mindre bil eller slutte å kjøre bil. Heller
tvert om, siden pandemien har ført til at flere nordmenn ferierer
i Norge, både når det gjelder tradisjonelle bilferier og økt bruk
av hytter og andre turistdestinasjoner på fjellet, ved kysten eller
i skogen. Følgelig er det ingenting som tilsier at behovet for å
bygge trygge og sikre 4-felts motorveier blir mindre i tiden fremover. Fremskrittspartiet
er opptatt av at den historiske satsingen på å bygge trygge og sikre
4-felts motorveier og knytte byer, regioner og landet sammen, som
Fremskrittspartiet startet da Fremskrittspartiet satt i regjering,
skal videreføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, er enig i utfordringen som beskrives i representantforslaget. Flertallet har tidligere
problematisert at det i de store byene brukes veldig mye penger
på å investere i infrastruktur som kun er i bruk i rushtiden noen
timer per dag. Dersom disse «toppene» kunne blitt flatet ut, hadde
det spart samfunnet for mye penger. Dette kan forsterkes i framtiden
dersom bruk av hjemmekontor, fleksibel arbeidstid og digitale møter
blir mer vanlig enn tidligere. I tillegg bør det i større grad enn
i dag legges til rette for at reisetiden kan bli en del av arbeidstiden.
Flertallet mener det ikke er
realistisk at et ekspertutvalg tidsnok skal kunne si noe tydelig
som kan fungere som et grunnlag for behandlingen av NTP, slik det
foreslås i representantforslaget. Tiden er alt for knapp til å sette
ned et ekspertutvalg som eventuelt skulle levere anbefalinger som
en del av beslutningsgrunnlaget for behandlingen av NTP. Flertallet er
av den oppfatning at det ikke vil være hensiktsmessig at et ekspertutvalg
skal legge frem en foreløpig rapport som en del av beslutningsgrunnlaget
for behandlingen av NTP.
Flertallet forventer at fagetatene
tar høyde for den betydelige usikkerhet som nå er i ferd med å komme
til overflaten. Det er svært viktig at det spesielt i den første
perioden av NTP blir igangsatt prosjekter der usikkerhet rundt langsiktige
virkninger av pandemien er liten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til nyere forskning fra
TØI og andre som tyder på at befolkningen vil endre reise- og jobbvaner
etter pandemien. Det er viktig at dette tas inn i planlegging av
transportsystem fremover, og at samferdselsplanleggingen endres
i tråd med dette. Endringer i reisevaner kan gi oss en gyllen mulighet
til å nedskalere overdimensjonerte prosjekt og spare både penger,
klima, miljø og natur.
Dette medlem mener at slik
kunnskap umiddelbart bør inkluderes i utviklingsarbeidet i samferdselssektoren
og tas hensyn til allerede i Nasjonal transportplan som skal vedtas
i vår.
Dette medlem viser til svaret
fra statsråden, der han skriver at det er «for tidlig å vite hva
som blir de langsiktige konsekvensene av koronapandemien for transportsektoren
til at et ekspertutvalg vil gi nytte til arbeidet». Dette medlem er
uenig i dette premisset og mener at et ekspertutvalg umiddelbart
må igangsette et arbeid for å kartlegge endringer i reisevaner slik
at en foreløpig rapport, som egentlig innebærer innsamling av foreliggende
kunnskap, kan gi nytte for Stortingets behandling av NTP i vår.
Mulige, langsiktige
konsekvenser av pandemien for transportbehov og samferdselsplanlegging
kan framlegges i en sluttrapport som ikke behøver foreligge før ved
årsskiftet 2021–2022.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal
konsekvensutrede pandemiens mulige langtidsvirkninger på reisevaner
og øvrig transport av betydning for norsk transportplanlegging.
Utvalget skal levere en foreløpig rapport så tidlig at den får verdi
for Stortingets behandling av Nasjonal transportplan våren 2021,
mens en sluttrapport skal foreligge innen årsskiftet 2021–2022.»