Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget, Dokument 8:97 S (2020–2021), og statsrådens vurdering av forslaget i brev av 5. februar 2021. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen vil understreke at koronapandemien har medført de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. Smitteverntiltakene påvirker hverdagen til alle landets innbyggere. Transportsektoren er også kraftig påvirket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er av den oppfatning at det er et sentralt spørsmål for transportsektoren om pandemien vil gi varige atferdsendringer og endringer i transportetterspørselen. Konsekvensene vi ser nå, er kortsiktige, men flertallet forventer at konsekvensene for noen transportsektorer og -segmenter vil være påvirket over lengre tid.

Flertallet vil presisere at det er varige endringer som er viktige når det blir utarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022–2033, og som danner grunnlag for store infrastrukturinvesteringer.

Flertallet er av den oppfatning at NTP må ta høyde for denne økte usikkerheten.

Komiteen viser til at flere forskningsresultater nå begynner å gi oss svar på mulig varighet av konsekvensene. Komiteen viser til at Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjennomført flere spørreundersøkelser for å se nærmere på hvordan arbeids- og reisevanene har endret seg, og om det er grunn til å forvente at endringene er varige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, registrerer at foreløpige svar fra undersøkelsene tyder på at det er et betydelig potensial for å redusere omfanget av arbeidsreiser, og å få en jevnere fordeling av arbeidsreisene over døgnet.

Flertallet registrerer videre at et ekspertutvalg vil ha begrenset tid dersom svaret skal leveres Stortinget tidsnok til behandlingen av NTP.

Flertallet gjør oppmerksom på at utvalget vil måtte nyttiggjøre seg av den samme statistikken og den samme tidlige forskningen Samferdselsdepartementet allerede har tilgang til.

Flertallet registrerer at statsråden i svarbrev av 5. februar 2021 uttaler at det må legges til rette for en gjennomføring av investeringene i NTP som gir rom for at usikkerheten har økt, som igjen medfører nytenkning i planleggingen av og behov for å møte befolkningens transportbehov på en kostnadseffektiv og klimavennlig måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til statsrådens vurderinger av representantforslaget i brev av 5. februar 2021 og den skisserte oppfølging av transportsektoren etter koronapandemien. Dette flertallet viser også til nært forestående fremleggelse av Nasjonal transportplan, hvor en nærmere vurdering av disse forhold vil fremkomme. Dette flertallet anser det som naturlig at det på et senere tidspunkt, når pandemien er over og markedene har stabilisert seg, gjøres nærmere vurderinger av eventuelle tiltak og tilpasninger i transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at selv om koronapandemien kan føre til varige endringer i både arbeidssituasjon og reisevaner, vil bilen alltid fortsette å være et avgjørende viktig transportmiddel, både til fritids- og jobbreiser. Disse medlemmer viser til at omtrent 80 pst. av persontransporten i Norge foregår med bil. Bilen gir fleksibilitet og frihet og sørger for at folk flest kommer seg raskt og effektivt fra A til Å. Det er ingenting som tilsier at folk flest vil kjøre vesentlig mindre bil eller slutte å kjøre bil. Heller tvert om, siden pandemien har ført til at flere nordmenn ferierer i Norge, både når det gjelder tradisjonelle bilferier og økt bruk av hytter og andre turistdestinasjoner på fjellet, ved kysten eller i skogen. Følgelig er det ingenting som tilsier at behovet for å bygge trygge og sikre 4-felts motorveier blir mindre i tiden fremover. Fremskrittspartiet er opptatt av at den historiske satsingen på å bygge trygge og sikre 4-felts motorveier og knytte byer, regioner og landet sammen, som Fremskrittspartiet startet da Fremskrittspartiet satt i regjering, skal videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, er enig i utfordringen som beskrives i representantforslaget. Flertallet har tidligere problematisert at det i de store byene brukes veldig mye penger på å investere i infrastruktur som kun er i bruk i rushtiden noen timer per dag. Dersom disse «toppene» kunne blitt flatet ut, hadde det spart samfunnet for mye penger. Dette kan forsterkes i framtiden dersom bruk av hjemmekontor, fleksibel arbeidstid og digitale møter blir mer vanlig enn tidligere. I tillegg bør det i større grad enn i dag legges til rette for at reisetiden kan bli en del av arbeidstiden.

Flertallet mener det ikke er realistisk at et ekspertutvalg tidsnok skal kunne si noe tydelig som kan fungere som et grunnlag for behandlingen av NTP, slik det foreslås i representantforslaget. Tiden er alt for knapp til å sette ned et ekspertutvalg som eventuelt skulle levere anbefalinger som en del av beslutningsgrunnlaget for behandlingen av NTP. Flertallet er av den oppfatning at det ikke vil være hensiktsmessig at et ekspertutvalg skal legge frem en foreløpig rapport som en del av beslutningsgrunnlaget for behandlingen av NTP.

Flertallet forventer at fagetatene tar høyde for den betydelige usikkerhet som nå er i ferd med å komme til overflaten. Det er svært viktig at det spesielt i den første perioden av NTP blir igangsatt prosjekter der usikkerhet rundt langsiktige virkninger av pandemien er liten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til nyere forskning fra TØI og andre som tyder på at befolkningen vil endre reise- og jobbvaner etter pandemien. Det er viktig at dette tas inn i planlegging av transportsystem fremover, og at samferdselsplanleggingen endres i tråd med dette. Endringer i reisevaner kan gi oss en gyllen mulighet til å nedskalere overdimensjonerte prosjekt og spare både penger, klima, miljø og natur.

Dette medlem mener at slik kunnskap umiddelbart bør inkluderes i utviklingsarbeidet i samferdselssektoren og tas hensyn til allerede i Nasjonal transportplan som skal vedtas i vår.

Dette medlem viser til svaret fra statsråden, der han skriver at det er «for tidlig å vite hva som blir de langsiktige konsekvensene av koronapandemien for transportsektoren til at et ekspertutvalg vil gi nytte til arbeidet». Dette medlem er uenig i dette premisset og mener at et ekspertutvalg umiddelbart må igangsette et arbeid for å kartlegge endringer i reisevaner slik at en foreløpig rapport, som egentlig innebærer innsamling av foreliggende kunnskap, kan gi nytte for Stortingets behandling av NTP i vår.

Mulige, langsiktige konsekvenser av pandemien for transportbehov og samferdselsplanlegging kan framlegges i en sluttrapport som ikke behøver foreligge før ved årsskiftet 2021–2022.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal konsekvensutrede pandemiens mulige langtidsvirkninger på reisevaner og øvrig transport av betydning for norsk transportplanlegging. Utvalget skal levere en foreløpig rapport så tidlig at den får verdi for Stortingets behandling av Nasjonal transportplan våren 2021, mens en sluttrapport skal foreligge innen årsskiftet 2021–2022.»