Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova). I påvente av ny våpenforskrift har våpenlova 2018 ennå ikke trådt i kraft.

Vedtakelsen av ny våpenlov gjorde det nødvendig å utarbeide ny våpenforskrift. I forbindelse med dette arbeidet har departementet blitt oppmerksom på flere forhold som det er behov for å presisere i våpenlova. Etter en nærmere vurdering har departementet i tillegg kommet til at enkelte forhold bør reguleres på en noe annen måte enn det som ble vedtatt i den nye våpenlova.

Utenom rent språklige endringer foreslås det blant annet å gi en forskriftshjemmel for oppbevaring av løyvepliktige våpen, våpendeler og ammunisjon på annet sted enn der våpeneieren bor fast. Utgangspunktet er at det skal være adgang til å oppbevare løyvepliktige våpen mv. på annet fast bosted enn den folkeregistrerte adressen, som vedkommende eier eller leier, herunder enkelte særlige bosituasjoner som studenter og pendlere. Eierskap og leieforhold vil være enkelt å dokumentere. Det vil også bli gitt nærmere regler om meldeplikt i forskriften. Det forutsettes blant annet at melding om oppbevaring på annet sted skal gis på fastsatt skjema. Dette vil bidra til at politiet får alle opplysninger som er nødvendige for å føre kontroll med ordningen. Departementet ser også behovet for at det fastsettes frister for når meldingen skal sendes. Det vil derfor bli fastsatt nærmere bestemmelser om at melding må sendes innenfor en nærmere bestemt frist før våpenet mv. oppbevares på angjeldende sted. Meldingen vil bli registrert i våpenregisteret, slik at politiet vil ha oversikt over de steder der våpenet kan befinne seg. På denne bakgrunn mener departementet at den foreslåtte ordningen sikrer god kontroll, samtidig som den er ressurssparende for politiet ved at det ikke må treffes vedtak om tillatelse. Dersom meldingen viser at vilkårene i lov og forskrift ikke er oppfylt, vil politiet kunne fatte vedtak om å nekte oppbevaring på angjeldende sted.

I tillegg foreslås det at forbudet mot å ha halvautomatiske rifler etter våpenlova § 5 annet ledd nr. 3 skal tre i kraft ett år etter våpenlovas ikrafttredelse.

Departementet anser det som viktig at halvautomatiske rifler med stort skadepotensial ikke er i omløp lenger enn hva som er strengt nødvendig. Departementet mener også at en overgangsperiode på ett år er tilstrekkelig for at våpeneierne skal kunne innrette seg etter forbudet. Dette gjelder særlig når det helt siden 2018 har vært kjent at slike våpen vil bli forbudt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, vil vise til at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova). I påvente av ny våpenforskrift har våpenlova 2018 ennå ikke trådt i kraft. Utenom rent språklige endringer foreslås det blant annet:

1. å gi en forskriftshjemmel for oppbevaring av løyvepliktige våpen, våpendeler og ammunisjon på annet sted enn der våpeneieren bor fast.

2. å endre reglene om inn- og utførsel av skytevåpen mv. uten europeisk våpenpass i ny våpenforskrift.

3. at forbudet mot å ha halvautomatiske rifler etter våpenlova § 5 annet ledd nr. 3 skal tre i kraft ett år etter våpenlovas ikrafttredelse.

Komiteen vil vise til at Stortingets vedtak om ny våpenlov gjorde det nødvendig å utarbeide ny våpenforskrift. I forbindelse med dette arbeidet er regjeringen blitt oppmerksom på flere forhold som det er behov for å presisere i våpenlova.

Komiteen vil vise til at regjeringen etter en nærmere vurdering i tillegg har kommet til at enkelte forhold bør reguleres på en annen måte enn det som ble vedtatt i den nye våpenlova.

Komiteen vil vise til at forslaget til ny våpenforskrift, med tilhørende forslag til endringer i våpenlova, ble sendt på høring 12. mars 2020 med høringsfrist 2. juni 2020. Komiteen vil videre vise til at departementet mottok 120 høringssvar med merknader. Komiteen merker seg at mesteparten av merknadene gjaldt forslaget til ny våpenforskrift. Noen av instansene har også kommet med merknader til forslaget til endringer i våpenlova.

Komiteen viser til forslagene og omtalen av forslagene i proposisjonen.

Komiteen vil vise til at det ansees som viktig at halvautomatiske rifler med stort skadepotensial ikke er i omløp lenger enn hva som er strengt nødvendig, og viser videre til at regjeringen mener at en overgangsperiode på ett år er tilstrekkelig, særlig når det helt siden 2018 har vært kjent at slike våpen vil bli forbudt.

Komiteen registrerer at høringsinstansene som er negative til forslaget, først og fremst viser til uklarheten rundt hvilke våpenmodeller som blir omfattet av forbudet. Til dette bemerkes det fra regjeringen i proposisjonen at problemstillingen har vært kjent siden forbudet ble vedtatt i 2018, og at det av den grunn i 2018 ble laget en liste over modellene som må antas å falle inn under forbudet. Listen ble sendt til politidistriktene og våpenorganisasjonene. På denne bakgrunn merker komiteen seg at regjeringen ikke mener innvendingene mot å endre overgangsperioden fra tre til ett år er tilstrekkelig tungtveiende. Forslaget om å forkorte overgangsperioden til ett år opprettholdes i proposisjonen.

Komiteen vil videre vise til at regjeringen er enig i Politidirektoratets forslag om at politiet må ha hjemmel til å utvise fleksibilitet i de tilfellene der salget av våpenet til utenlandske kjøpere er gjennomført før utløpet av fristen, men der formaliteter i forbindelse med tillatelse til eksport og import tar lengre tid. En slik overgangsregel var ikke foreslått i utkastet til ny våpenforskrift, men departementet skriver i proposisjonen at regjeringen vil vurdere å innføre en slik regel i samarbeid med Politidirektoratet.

Komiteen viser til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 14. desember 2020 (vedlagt). Departementet har blitt oppmerksom på at det ved en feil ikke ble foreslått en nødvendig lovteknisk endring i straffeloven § 189 første ledd bokstav d. Bestemmelsen slår fast at det på offentlig sted er straffbart å bære «skytevåpen som etter våpenlova 9. juni 1961 nr. 1 § 1 annet ledd er gjort varig ubrukbart». Bestemmelsen skulle vært foreslått endret slik at det vises til riktig bestemmelse i den nye våpenlova. I den nye våpenlova er begrepet «ubrukbart» erstattet med «deaktivert», og hjemmelen for deaktivering er flyttet til våpenlova § 27.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Straffeloven § 189 første ledd bokstav d skal lyde:

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med

• d) skytevåpen som er deaktivert etter våpenlova 20. april 2018 nr. 7 § 27.

Komiteen viser til at det ved vedtakelsen av ny våpenlov i 2018 ble vedtatt at forbudet mot halvautomatiske rifler ville tre i kraft tre år etter lovens ikrafttredelse. Komiteen mener at forbudet mot halvautomatiske rifler er godt begrunnet. Det er likevel viktig at våpeneiere som rammes av forbudet, kan forholde seg til stabile og forutsigbare frister når de først pålegges å omsette, deaktivere eller innlevere sine våpen. Komiteen ønsker derfor å opprettholde den opprinnelige fristen på tre år.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«§ 43 første ledd skal lyde:

Forbodet mot å ha halvautomatiske rifler etter § 5 andre ledd nr. 3 trer i kraft tre år etter ikraftsetjinga av denne lova.»