Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:33 S (2020–2021) om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven og uttalelse fra statsråd Monica Mæland i brev av 23. november 2020 (vedlagt).

Komiteen legger til grunn at spørsmålet om hvilke internasjonale konvensjoner som bør inkorporeres i menneskerettsloven, ble grundig vurdert i lovens forarbeider.

Komiteen viser til at ILOs kjernekonvensjoner fastsetter minimumsrettigheter som skal respekteres i arbeidslivet. De kan deles inn i fire hovedkategorier: organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid og forbud mot diskriminering.

Komiteen viser videre til at Norge har ratifisert alle de åtte konvensjonene og således er forpliktet til å etterleve konvensjonsforpliktelsene. Komiteen legger til grunn at dette gjelder uavhengig av hvordan de er gjennomført i norsk rett. Komiteen viser til at ILO-konvensjonene ikke stiller krav om en bestemt gjennomføringsform i nasjonal rett. Komiteen legger til grunn at det er opp til den enkelte stat å avgjøre hvordan dette bør skje. Komiteen viser videre til at konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved konstatering av rettsharmoni eller ved transformasjon. Komiteen understreker at presumsjonsprinsippet sikrer at norsk rett tolkes og anvendes i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder ILOs kjernekonvensjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dersom en skal åpne for flere konvensjoner, ville det lett oppstått spørsmål om hvor grensen skulle gå. Disse medlemmer viser videre til at det vil kunne danne seg en oppfatning av at konvensjoner som blir inkorporert i norsk lov uten forrang, blir vurdert som mindre viktige eller annenrangs. Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til en utvikling hvor nye særkonvensjoner blir tatt inn i menneskerettsloven med forrang.

Disse medlemmer legger til grunn et prinsipp om at det i utgangspunktet kun er de utpregendte generelle konvensjonene som skal inkorporeres i menneskerettsloven.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å utvise tilbakeholdenhet med å inkorporere konvensjoner i menneskerettsloven. Som del av menneskerettsloven får konvensjonen trinnhøyde over norsk lovgivning. Dette betyr at norske rettskilder skyves i bakgrunnen dersom det oppstår behov for å harmonisere bestemmelser som trekker i ulik retning. Disse medlemmer viser til at problemet oppstår ved at man hekter på rettsnormer som er utviklet andre steder enn i vårt rettssystem. Disse medlemmer mener dette kan representere et demokratisk problem, særlig med tanke på at vi mister kontrollen over hvordan vår egen lovgivning skal tolkes, i tillegg til at vi ikke har kontroll på hvem som utformer tolkningsreglene. Særlig vil dette settes på spissen der konvensjonene har egne håndhevingsorganer som kan være sammensatt av nasjoner og personer som står langt fra den norske rettstradisjonen.

Disse medlemmer vil fastholde prinsippet om at det er de utpreget generelle konvensjonene som bør inkorporeres i menneskerettsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ILOs åtte kjernekonvensjoner inneholder grunnleggende menneskerettigheter som alle land i Europa og store deler av verden har forpliktet seg til å følge. De utgjør til sammen et minimum av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at ved å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven vil ILOs grunnleggende rettigheter løftes og få en helt ny status, på linje med de viktigste konvensjoner man har i norsk rett. Videre vil disse medlemmer slutte seg til at en slik lovendring vil ha stor faktisk og rettslig betydning, og at norske domstoler, og andre aktører, vil ta utgangspunkt i og legge avgjørende vekt på de regler og den praksis som følger av ILOs kjernekonvensjoner.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at ILOs kjernekonvensjoner bør innlemmes i menneskerettsloven. Slik disse medlemmer ser det, vil konvensjonene få en sterkere formell rettslig stilling i norsk rett ved at de kan anvendes direkte som norsk lov, enn de har i dag. Når konvensjonene inkorporeres med forrang foran annen norsk lovgivning, blir stillingen særlig sterk. Disse medlemmer vil også vise til at en innlemmelse av ILOs kjernekonvensjoner vil gi en sterk signaleffekt, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven vil en vise at de grunnleggende rettighetene i arbeidslivet står på linje med rettighetene i allerede inkorporerte menneskerettskonvensjoner.

Disse medlemmer deler ikke vurderingen av at EØS-avtalen er til hinder for at ILOs kjernekonvensjoner kan tas inn i menneskerettsloven og gis forrang for andre bestemmelser. Det vises bl.a. til at LOs juridiske avdeling og professor ved UiO Finn Arnesen klart har gitt uttrykk for at det ikke er noen rettslige hinder for å gi ILOs kjernekonvensjoner en slik status, og at det kun er et politisk spørsmål om ILO-konvensjonene skal innlemmes i menneskerettsloven, slik Arbeiderpartiet og LO-kongressen har stilt krav om.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra Arbeiderpartiet, men finner grunn til å påpeke at forslaget ikke vil løse de konfliktene Norge og norske arbeidstakere står i. EØS-avtalen utfordrer både norsk selvstyre og norsk arbeidsliv. EU-domstolen har lagt til grunn at medlemsstatene i EU ikke kan slutte seg til ILO-konvensjoner på saksfelt som er underlagt felles EU-regler. Det er, slik disse medlemmer ser det, helt urimelig at EU skal kunne blokkere grunnleggende rettigheter og friheter.

Disse medlemmer peker på at det som spesielt bør bekymre oss i Norge, er at artikkel 120 i EØS-avtalen slår fast at bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått. Det står ingenting om at ILO-konvensjoner er unntatt. Ved en innlemmelse av ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven må disse ha forrang ved motstrid.