Kapasitet og bemanning
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener nedbyggingen av døgnplasser har gått for langt, samtidig som
nye sykehus gjerne planlegger for ytterliggere effektivisering av
døgnplasser. Komiteen merker
seg at målet for ventetider fortsatt ikke er nådd. Kombinasjonen
av færre døgnplasser, rekrutteringsutfordringer og mål om å behandle
flere raskere, fører til et press på psykiatrisk helsetjeneste for
barn og unge som må løses.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at Helsedirektoratet mener rekrutteringen til BUP må få særlig
oppmerksomhet på grunn av høy alder blant behandlere, høy turnover
og forventet økt pågang i behandlingen.
Komiteen merker seg at samtlige
høringsinstanser ser at det er stort behov for å styrke rekruttering
til BUP. Flere peker på at dette ikke bare må inkludere barnepsykiatere,
men også psykologspesialister og spesialistsykepleiere med barnefaglig
kompetanse. Fellesorganisasjonen peker på den viktige rollen barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere kan ha i psykisk helsevern for barn og
unge.
Komiteen merker seg at det
er bred støtte til at barn og unge under 18 år som har behov for
akutt psykisk helsehjelp, skal kunne bli lagt inn i barne- og ungdomspsykiatriske
avdelinger også i helgene. Legeforeningen peker i sitt svar på at
det fortsatt forekommer at barn og unge legges inn i voksenpsykiatriske
sengeposter, og de mener at alle helseforetak bør ha tilgang til spesialist
i barne- og ungdomspsykiatri hele døgnet.
Komiteen påpeker at forslagsstillerne
viser til at det er bred støtte til lik saksbehandlingspraksis.
Barneombudet viser i sitt høringssvar ikke bare til at den må være
mer lik, men også at det er avgjørende at spesialist må være med
i behandlingen, og at BUP innhenter nødvendig informasjon når en
henvisning er mangelfull eller uklar.
Komiteen peker på at ordningen
med avtalespesialister sikrer at pasienter kan få et tilbud fra
private psykologer med spesialistpraksis. Avtalespesialister har individuelle
avtaler med de regionale helseforetakene og utfører poliklinisk
behandling på lik linje med sykehusenes poliklinikker. Komiteen peker
på at flere avtalespesialister vil være en mer effektiv måte å sikre
rask hjelp til flere, fremfor å opprette en ny refusjonsordning for
privatpraktiserende psykologer.
Komiteen fremmer dermed følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene utvider
bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av å utnytte kapasiteten hos private og ideelle for å
sikre et godt tilbud for personer som trenger psykisk helsehjelp. Flertallet er
opptatt av å få ned ventetiden til personer som trenger psykisk
helsehjelp, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Flertallet peker
på at det har vært en nødvendig oppbygging av psykologtilbudet i
kommunene som følge av prioriteringer fra regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker
at denne satsingen skal fortsette.
Flertallet er bekymret for
at den pågående koronapandemien fører til psykisk uhelse i befolkningen. Flertallet understreker
at regjeringen og de regionale helseforetakene skal gjøre løpende
vurderinger av behovet for psykiske helsetjenester, herunder også
vurderinger av behovet for antall hjemler innen psykisk helse.
Flertallet mener at ledig
kapasitet hos private må utnyttes bedre for å sikre et godt tilbud
for personer som trenger psykisk helsehjelp. Flertallet mener et tett samarbeid
med private og ideelle gir mangfold, valgfrihet og bedre tjenester
til innbyggerne
Flertallet ber regjeringen
fortsatt stimulere til økt bruk av private tilbydere innen psykisk
helsevern. Flertallet viser
til at Stortinget, med regjeringspartienes og Fremskrittspartiets
støtte, økte bevilgningene til de regionale helseforetakene med
250 mill. kroner i 2021 for å øke omfanget av kjøp av tjenester
hos private aktører for å redusere ventetider. Stortinget har bedt
regjeringen redegjøre for bruken av disse midlene i forbindelse
med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke behovet for auka kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien
og at ambulant verksemd og desentraliserte tenester må vidareutviklast
for at ein skal kunne gi barn og unge hjelp nærast mogleg der dei
bur. Desse medlemene merkar
seg at talet på døgnplassar for barn og unge har falle frå 329 i
2009 til 305 i 2013, og til 301 i 2019, ifølgje Statistisk sentralbyrå
(SSB). Desse medlemene meiner
det er svært viktig at barn og unge ikkje må vente for lenge på
hjelp frå barne- og ungdomspsykiatrien. Desse medlemene registrerer
at gjennomsnittleg ventetid til BUP i 2019 var på 45 dagar, medan
målet for 2019 var gjennomsnittleg ventetid lågare enn 40 dagar.
For 2021 er målet satt ned til 35 dagar. 12 prosent av pasientane innanfor
psykisk helsevern for barn og unge måtte i 2019 vente meir enn 60
dagar etter fristen før helsehjelp blei sett i gang.
På denne bakgrunnen
fremmer desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa auke behandlingskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien
(BUP) og stoppe reduksjonen av sengekapasitet for å sikre korte
ventetider og gi barn og unge hjelp nærast der dei bur, og tilgang
til nødvendig døgnbehandling.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det etter vedtagelse av Nasjonal helse- og sykehusplan
er igangsatt et utredningsarbeid om fremtidig kapasitet i barne-
og ungdomspsykiatrien. Flertallet viser
til at kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien ikke utelukkende
knytter seg til sengekapasitet. Flertallet peker på at det samlede
behovet for døgnplasser også avhenger av om det lykkes å etablere
gode alternativer i samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste.
De regionale helseforetakene har et ansvar for å sikre at innbyggerne
har den nødvendige spesialisthelsetjenesten. Dette er også et ansvar
for å sikre tilstrekkelig døgnkapasitet. Flertallet avventer utredningsarbeidet
om behovet for kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien, men understreker
at det viktigste er at barn og unge sikres et godt tilbud.
Flertallet vil for øvrig bemerke
at selv om antall døgnplasser er redusert, er det i dag flere pasienter
som får hjelp, og den gjennomsnittlige ventetiden har gått ned hvert
år siden 2013.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti forutsetter at
de regionale helseforetakene opprettholder et tilstrekkelig antall
døgnplasser, samtidig som man styrker det ambulante og polikliniske
tilbudet. Disse
medlemmer understreker at det er behov for å følge med på
kapasiteten og dimensjoneringen av tilbudet for ulike pasientgrupper.
Derfor har regjeringen gitt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet
i oppdrag å videreutvikle framskrivningsmodellen for psykisk helsevern
og TSB. Som ledd i dette skal det utføres en analyse av framtidige
behov for psykisk helse- og rustjenester. Det skal leveres en rapport
om dette arbeidet våren 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsinnspill fra Den norske legeforening om at det ved mange
helseforetak er vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig antall
spesialister i både voksen- og i barne- og ungdomspsykiatrien, og
at foretakene er avhengig av import av ferdige spesialister fra
utlandet og omfattende bruk av vikarer for å dekke ledige stillinger.
Det vises til behov for flere LIS-stillinger i psykiatri for å sikre
bedre rekruttering til ledige spesialiststillinger, og styrke fagmiljøene.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet fremmer følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa legge fram ein plan om å sikre nødvendig utdanning
og rekruttering av legespesialistar, psykologspesialistar og spesialsjukepleiarar
innanfor barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan om å sikre nødvendig utdanning
og rekruttering av legespesialister og andre spesialister innenfor
barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Den nødvendige utdanningen skal
bygge på oppsummert kunnskap basert på det barn sier er viktig utdanning
og kompetanse.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er nødvendig å utdanne mer helsepersonell, samt
sikre tiltak for å rekruttere og beholde de ansatte i helse- og
omsorgstjenesten. Flertallet peker
på at denne problemstillingen er tatt opp i Nasjonal helse- og sykehusplan. Flertallet peker
på at de regionale helseforetakene blant annet fikk i oppdrag å
stille krav til helseforetakene om å lage en plan for tilstrekkelig
kompetanse i sin neste utviklingsplan. Flertallet peker på at det
eksempelvis i Helse Sør-Øst RHF er etablert et eget prosjekt som
blant annet skal bidra til å understøtte ledelse og kompetanse innen
psykisk helsevern til barn og unge, slik at det legges grunnlag
for økt rekruttering og redusert turnover av særlig lege- og psykologspesialister. Flertallet peker
også på at for å ivareta behovet for sykepleiefaglig klinisk kompetanse,
skal det etableres en ny masterutdanning i psykisk helse- og rusarbeid rettet
mot sykepleiere. Det skal også utvikles en retningslinje for en
tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid, som
skal rettes mot flere profesjonsgrupper for å ivareta behovet for
tverrfaglighet i psykisk helse- og rusarbeid. Flertallet mener det kontinuerlig
er behov for å sikre rekruttering av helsepersonell, og forutsetter
at regjeringen fortsetter å følge opp dette i statsbudsjett og i
oppdragsbrevene, i samarbeid med de regionale helseforetakene og
Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsuttalelse fra Rådet for psykisk helse om at det i dag
er behandlingsposter for ungdom med alvorlige psykiske lidelser
i kun halvparten av de regionale helseforetakene, og at noen barn
og unge som en konsekvens av dette henvises til planlagte opphold
på akuttavdelinger. Disse
medlemmer mener at dette ikke er godt nok, og mener at det
må sikres behandlingsposter for ungdom i alle helseforetak, slik
at det blir en rettighet for barn og unge uansett hvor de bor.
Desse medlemene fremmer følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at barn og unge under 18 år som blir akutt
psykisk sjuke, får innlegging i barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling,
også i helga og på kveldstid, slik at dei ikkje må leggast inn på
akuttpsykiatrisk avdeling for vaksne.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at ungdom som akuttinnlegges, skal få tilbud om å bli innlagt
på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Flertallet viser til statsrådens
svarbrev, hvor det fremgår at:
«Jeg vil sørge for
å minne de regionale helseforetakene om dette og særlig gjøre oppmerksom
på at en fast praksis med bruk av voksenpsykiatrisk avdeling på
natt og helg ikke er tilfredsstillende.»
Flertallet støtter dette,
og forventer at statsråden følger opp dette mot de regionale helseforetakene. Flertallet peker
på at innleggelse på voksenpsykiatrisk institusjon i dag skjer helt
unntaksvis, som følge av at det kan være situasjoner hvor det ikke
er annet bedre tilbud.