Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om en nasjonal leselyststrategi. Innledningsvis vises det også til en felles merknad i Innst. 14 S (2020–2021):

«Komiteen viser til at undersøkelser viser en nedgang i lesing og endrede lesingsmønstre. Å snu dette krever arbeid over tid, og det vil styrke arbeidet å inkludere litteraturorganisasjonene.»

Komiteen anerkjenner med dette at vi står overfor en utfordring med endrede lesemønstre og en nedgang i lesingen. Videre at nødvendige tiltak må være langsiktige, og at arbeidet må inkludere litteraturorganisasjonene.

I anledning dette representantforslaget har det kommet høringsuttalelser fra Bibliotekarforbundet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Aksjon skolebibliotek, Foreninge !les, Den norske forfatterforening, Bokhandlerforeningen og Forfatterforbundet. Før jul 2019 utarbeidet en tilnærmet samlet bokbransje et forslag til en ny lesepolitikk i statlig regi. De fleste av høringsinstansene refererer til dette arbeidet i sine innspill.

Kort oppsummert er dette tiltakene:

1. Handlingsplan for lesing.

2. Statusheving av norsk.

3. Videreføring og styrking av eksisterende lesetiltak.

4. Styrking av skolebibliotekene.

5. Et bedre grunnlag for politikkutvikling.

Komiteen viser til statsråd Abid Q. Rajas svar til komiteen av 12. januar 2021, der han deler oppfatningen om at langsiktige tiltak er viktig. Han viser blant annet til evalueringen av innkjøpsordningen, utført av Høgskolen i Volda i 2020, som viser at innkjøpsordningen er en rimelig og effektiv ordning som sikrer både å skape og spre litteratur.

Høsten 2019 la regjeringen frem Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 «Rom for demokrati og dannelse». Strategien er senere forlenget frem til 2024 på grunn av pandemisituasjonen. Gjennom denne strategien vil regjeringen bidra til å utvikle bibliotekene som synlige institusjoner i kommuner, skoler og læringsinstitusjoner. Det er et uttalt mål at bibliotekene skal nå nye brukere med litteratur og lesing, legge til rette for kunnskapsformidling og at bibliotekenes digitale samlinger skal økes. Ett tiltak for å oppnå dette er at Nasjonalbiblioteket årlig lyser ut midler til aktiv formidling, slik at folkebibliotek og fylkesbibliotek over hele landet kan skape gode tiltak for å styrke lesingen og øke utlånet av fysisk og digitalt materiale. Første runde med fordeling av prosjektmidler fant sted høsten 2020 og gjelder for 2021. Over 100 formidlingstiltak i norske folkebibliotek fikk tilskudd.

Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet viser til at skolene fikk nye læreplaner høsten 2020, hvor fem grunnleggende ferdigheter ble tydeliggjort og prioritert. Lesing er en av de fem ferdighetene. De nye læreplanene legger til rette for at elevene utvikler lesekompetansen sin gjennom hele opplæringsløpet, og både leseferdigheter, lesemotivasjon og det å lære å bruke bibliotek er vektlagt. Departementet viser også til at god leseopplæring handler om lærere som har god og oppdatert kompetanse på feltet. Rundt 40 000 lærere har siden 2015 fått tilbud om videreutdanning, og høsten 2020 fikk om lag 6 000 lærere tilbud innenfor denne strategien. Om lag 1 400 av disse lærerne gjennomfører videreutdanning innenfor fag/fagområder som norsk, norsk tegnspråk, samisk, andrespråkspedagogikk, begynneropplæring og lesing og skriving som grunnleggende ferdighet.

Komiteen merker seg også at Språkløyper ble avsluttet i 2019, men at midler til lesestimulering er videreført for 2020. I statsbudsjettet for 2021 er det over kap. 226 post 21 satt av 4 mill. kroner til ordningen der private frivillige og ideelle organisasjoner kan søke om tilskudd til lesestimuleringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagene i representantforslaget om en nasjonal leselyststrategi og viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i flere omganger har fremmet mindretallsforslag om dette, blant annet i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. En langsiktig leselyststrategi har lenge vært etterlyst av en samlet bokbransje og litteraturfelt.

Disse medlemmer mener vi står overfor et veiskille i litteraturpolitikken. Undersøkelser viser at færre unge leser, og det i dag mangler konkrete tiltak for å fremme leselyst, på tross av at regjeringen i kulturmeldingen fremhever «leseevne og leselyst som nøkkel til dannelse og refleksjon». Disse medlemmer viser til at regjeringen iverksatte enkelte lesefremmende tiltak i Bokåret 2019, men at disse deretter raskt ble avviklet. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å skape leselyst ikke løses gjennom kortsiktige tiltak og nasjonale bokår, men gjennom langsiktige tiltak og utvikling.

Disse medlemmer mener det er behov for å se litteratur i et dobbelt perspektiv, både kulturpolitisk og kunnskapspolitisk. Det er derfor naturlig at en slik strategi utarbeides i samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, i tett dialog med bransjen. Strategien må inneholde tiltak for å styrke tilgangen til litteratur i hele landet, forutsigbare rammer for leselystorganisasjonene og tiltak som sikrer at den gode norske litteraturen både kan skrives og komme ut til leserne.

Disse medlemmer viser til norsk litteratur markerer seg sterkt både her hjemme og internasjonalt. Disse medlemmer er opptatt av at det føres en litteraturpolitikk som er helhetlig, og som blant annet inneholder en boklov som sikrer fastprissystemet, som har fokus på styrking av kunstnerøkonomien og som sikrer et likeverdig tilbud av god norsk litteratur i hele landet, gjennom styrking av innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021, der det ble foreslått tiltak for å styrke kunstnerøkonomien, innkjøpsordningene og leselystorganisasjonene. Disse medlemmer viser også til at tidlig innsats i skolen har vært en av Arbeiderpartiets viktigste saker i mange år, og vil trekke frem at de borgerlige partiene sju ganger har stemt mot Arbeiderpartiets forslag om å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti for de yngste elevene. I den forbindelse vises det til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det ble satt av 104 mill. kroner til innføring av lese-, skrive- og regnegarantien gjennom innsatsteam og mer ressurser for skoleåret 2021–2022. I helårseffekt utgjør dette 250 mill. kroner til en styrket lese-, skrive- og regneopplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også trekke frem viktigheten av at lesesatsingen også sees i sammenheng med språkpolitikken, og viser til at regjeringen nylig har lagt frem en språklov som samlet sett svekker det norske språk generelt, og nynorsk spesielt. Dette skjer på tross av at undersøkelser viser at dagens ungdommer leser like mye på fremmedspråk som på norsk. Disse medlemmer viser til at den kommende revideringen av opplæringsloven er et viktig språkpolitisk dokument, og mener det er helt nødvendig at regjeringen her kommer med tiltak for å styrke nynorsk i barnehage, skole og i læremateriell til voksne innvandrere. Særlig er det behov for en styrket satsing på læremidler og lærerressurser på nynorsk.

Disse medlemmer viser til at tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement, og vil derfor understreke skolebibliotekenes viktige funksjon for elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling. Disse medlemmer viser til at skolebibliotekarene er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging, og at disse kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk. Disse medlemmer viser til at dette bekreftes gjennom NIFUs rapport 2020/14, der det fremkommer at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter, i tillegg til å bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringen de senere årene har svekket kommunenes budsjetter, som igjen rammer satsingen på skolebibliotekene, og at det i dag er svært store forskjeller mellom landets skolebibliotek. I tillegg er kravet til kartlegging av skolebibliotek svakt, og det finnes ingen fullgod oversikt over tilstanden i norske skolebibliotek. Dette er med på forsterke forskjellene mellom elever i ulike deler av landet og svekker elevenes tilgang til en oppdatert og mangfoldig litteratur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer i tillegg til samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle, i samarbeid med bibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i forskrift til opplæringsloven heter det at «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.» Denne formuleringen stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle skolebiblioteket, noe som fører til store forskjeller. For å sørge for at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tidligere foreslått at det bør utredes og foreslås en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole.

Disse medlemmer viser videre til at det i forslag til ny opplæringslov ble foreslått å fjerne begrepet «skolebibliotek». Disse medlemmer mener at dette forslaget svekker dagens lovverk ytterligere og vil bidra til enda større forskjeller i kvalitet og tilgang til skolebibliotek for elevene. I møte med fagfornyelsen er skolebiblioteket en viktig ressurs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.

Disse medlemmer er positive til forslaget om å be regjeringen komme tilbake med en egen sak om skolebibliotek som sikrer tilgang og nødvendig kompetanse, og forventer i tillegg at konkrete tiltak for å styrke skolebibliotekene også blir tema i den varslede barne- og ungdomskulturmeldingen.

Disse medlemmer er positive til økt kunnskapsgrunnlag når man skal iverksette tiltak for å øke lesingen og lesemotivasjonen. Disse medlemmer vil også fremheve det viktige arbeidet som gjøres av leseorganisasjonene, og mener det er viktig at disse sikres forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillernes intensjon og mener det er viktig med systematisk og kontinuerlig innsats for både å opprettholde og utvikle leselyst i befolkningen. Disse medlemmer er enig i at vi trenger nasjonale lesestrategier, og merker seg at det har ikke kommet en egen selvstendig strategi etter at Språkløyper ble avsluttet i 2019.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for lesing som inneholder langsiktige tiltak for å styrke engasjement og interesse for lesing i hele befolkningen. Strategien skal inneholde tiltak som styrker tilgangen på litteratur og legger til rette for lesefremmende tiltak i skolen, på arbeidsplassen og andre relevante steder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det å sikre at Norge fortsatt er en lesende befolkning er en viktig politisk oppgave. En befolkning som leser godt, er en befolkning som er god til å uttrykke seg, delta i debatter, sette seg inn i andre menneskers liv og skaffe nødvendig informasjon. Den mest effektive måten å skape lesere på, er å skape engasjement rundt lesingen og legge til rette for gode og interessante leseopplevelser.

Norge har en sterk litterær infrastruktur, der innkjøpsordningen og bokavtalen gjør at det er lønnsomt å lage gode bøker som blir tilgjengelig i hele landet i både bokhandler og bibliotek. Det er ikke en like klar politikk for å få boka ut av bokhyllene og fram til leserne. Lesestrategiene har vært kortvarige og varierende, og gode nasjonale lesekampanjer er avhengige av kortvarige prosjekttilskudd. Forfattere og engasjerte bibliotekarer i folke- og skolebibliotek gjør sammen med lærere en uvurderlig innsats for å styrke interessen for lesing hos landes barn og unge. De trenger gode rammevilkår for å lykkes i sitt arbeid. Det betyr blant annet gode bibliotek med nok bemanning og økonomi til å kjøpe inn og formidle bøker. Det betyr at litterære arrangementer planlegges slik at forfattere får møte elever i hele landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et bibliotekløft for å styrke bibliotekene, og foreslår nå en varig strategi for lesing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at både i Sverige og Danmark har man sett store satsinger på lesefremmende tiltak i de senere årene. Disse medlemmer viser til at kommunenes svekkede inntekter som et resultat av pandemien kan gå ut over tilbud som folke- og skolebibliotekene. Forfattere som reiser mye på turné og snakker med lesere i hele landet, har hatt et svært tøft år, og flere av våre dyktige formidlere har funnet annet arbeid. Det gjør det enda viktigere og få på plass en god struktur for lesing.

Disse medlemmer viser til at nasjonale leselystorganisasjoner når bredt ut og er sentrale i å skape leselyst blant barn og unge. En nasjonal lesestrategi bør sikre leselystorganisasjonene stabile, forutsigbare rammevilkår og midler de kan søke på. Forslagsstillerne mener situasjonen for leselystorganisasjonene ikke er stabil slik den er i dag. Lesestimuleringsmidler som forvaltes av Utdanningsdirektoratet, indeksreguleres ikke, og i forslaget til statsbudsjett for 2021 finnes det ikke lenger midler øremerket til lesestimulering. En nasjonal lesestrategi endrer dette. Videre kan leselystorganisasjoner, om de sikres nok midler, tilbys gratis nasjonale leselysttiltak for hele skoleløpet til alle barn og unge.

Disse medlemmer merker seg at det er bred støtte for en satsing på lesing, og at organisasjonene på det litterære feltet i lang tid har etterspurt en satsing på lesing. Disse medlemmer merker seg også at mange av organisasjonene understreker at det er avgjørende at det etableres gode samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for lesing som inneholder langsiktige tiltak for å styrke engasjement og interesse for lesing i hele befolkningen. Strategien må inneholde tiltak for å styrke tilgangen på litteratur og legge til rette for lesefremmende tiltak i skolen og på arbeidsplassen og andre relevante steder. Den må også inneholde forslag til kompetanseløft for å legge til rette for engasjement og motivasjon for lesing. Strategien må være økonomisk forpliktende og være et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og bransje- og leseorganisasjonene må inkluderes i en tidlig fase av utformingen av strategien.»

Disse medlemmer viser til at skolebibliotekene er og skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag og et samlingspunkt som formidler litteratur og digitale ressurser uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. PISA-undersøkelser viser at barn og unge som leser mye, men kommer fra hjem uten bøker, presterer bedre enn dem som kommer fra hjem med mange bøker, men som ikke leser på fritiden. Forskning viser at skolen, ved å gi elevene mulighet og tid til å lese selvvalgte bøker på skolen og på fritiden, kan utjevne virkninger av ulik sosial bakgrunn på elevers skoleprestasjoner og lesing. Dessverre er forskjellene mellom skolebibliotekene i dag for store. Mange skoler har ikke eget skolebibliotek, og noen skoler kan dessverre kun tilby nedstøvede kasser med gamle bøker eller stengte rom. Skoleelever har rett og slett svært ulikt tilbud om skolebibliotek i Norge i dag, og dette er et demokratisk problem. Alle barn og unge skal ha like muligheter, og dermed bør alle ha tilbud om skolebibliotek på sin skole.

Det er behov for lokaler, slik at skolebibliotekene kan være tilgjengelige og åpne i skoletiden. I tillegg trengs det kompetente skolebibliotekarer med skolebibliotekfaglig kompetanse som har kunnskap om læreplanen og pedagogikk, og som kan finne riktig bok til riktig leser, noe som er sentralt for å skape leselyst.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolebibliotek, der de kommer med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek som sikrer at alle barn har jevnlig tilgang, også på egen hånd, til et skolebibliotek med en fagutdannet bibliotekar.»

Disse medlemmer viser til at Språkløyper ble avsluttet i 2019 og har ikke blitt erstattet med en ny strategi. Norge har hatt nasjonale flerårige leselystsatsinger siden 2003, da strategien Gi rom for lesing ble etablert. Situasjonen for lesing i Norge i dag tilsier at det fortsatt er behov for at det satses på å skape økt leselyst og bedre leseferdigheter. PISA-undersøkelsen fra 2018 viser at én av fem norske 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og arbeidsliv. Forslagsstillerne mener det er behov for å utarbeide en ny nasjonal leselyststrategi og sette av midler til dette. Leseevne blant barn og unge er sentralt når man fremover skal bygge Norge som kunnskapsnasjon.

I 2017 ble «falske nyheter» kåret til årets nyord av Språkrådet. I en tid hvor feilaktig informasjon florerer, og falske nyheter får prege samfunnsdebatten, er fokus på lesing avgjørende for å få kompetanse i å skille fakta fra fiksjon. Tall fra PISA-undersøkelsen viser at nærmere 70 pst. av norske elever sliter med å kritisk vurdere en teksts troverdighet. Ved å satse på lesing vil man kunne skape selvstendige individer som kan orientere seg i en stadig mer komplisert verden. At barn og unge lærer å lese og utvikle empati og forståelse, er avgjørende for demokratiet og hvilket samfunn vi vil ha.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en rapport om hvilke tiltak som har best effekt for å øke lesing og lesemotivasjon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enige i at det er behov for å se litteraturen i et dobbelt perspektiv, både kulturpolitisk og kunnskapspolitisk. Derfor er flertallet glad for at lesing er en av fem ferdigheter som i læreplanene fra 2020 er løftet som prioriterte grunnleggende ferdigheter. Flertallet er opptatt av at regjeringen over mange år har satset på skole- og kunnskapspolitikken med fokus på grunnleggende ferdigheter for elevene og kompetanseheving for lærerne. En lese-, skrive- og regnegaranti som Arbeiderpartiet har foreslått, vil ikke gi de samme langsiktige effektene.

En viktig faktor som må løftes for å øke lesingen blant unge, er at litteraturen må være tilgjengelig for alle. Når Sosialistisk Venstreparti skriver «en politikk for å få boka ut av bokhyllene», er det en god påminnelse om at vi også må tenke bøker i andre formater enn de tradisjonelle.

Flertallet er derfor glad for at regjeringen nå iverksetter en utredning av bokmarkedet. Strukturen i bokbransjen, digitalisering og fastprisordningen er blant temaene som skal utredes. I Granavolden-plattformen står det at fastprisordningen for bøker skal videreføres, samtidig som det skal vurderes hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bli bedre. For å gjøre denne vurderingen er det behov for et større kunnskapsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at litteraturen er nøkkelen til dannelse og kritisk refleksjon. Den gir innsikt som gjør det mulig å delta i samfunnet. Det er viktig at det skapes god litteratur som er tilgjengelig for alle. Fastpris på bøker er et av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene vi har i dag, og en utredning kan svare på sentrale problemstillinger knyttet til også andre deler av bokmarkedet. Målet må være tiltak som er med på å sikre en litteraturpolitikk som ivaretar hovedmålene i litteraturpolitikken, og som bidrar til mangfold og leseglede for alle.