Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Prop. 136 L (2019–2020) – Endringer i sivilbeskyttelsesloven
(innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste,
sanksjoner mv.).
Komiteen merker seg at lovforslagene
skal gi nødvendige hjemler for et pågående forskriftsarbeid på sivilforsvarsområdet.
Målsettingen er å samle de fleste forskriftsbestemmelsene i en forskrift,
med forbedret systematikk, modernisert språk og oppdatert innhold.
I tillegg er det behov for tilpasninger i lovgivning som har kommet
til i etterkant av sivilbeskyttelsesloven, herunder bestemmelser
i forsvarsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. Departementet
har også funnet grunn til å innta en forskriftshjemmel som gir åpning
for å kunne stille nærmere krav til kommunale rom og grunn som stilles
til disposisjon for Sivilforsvaret, og til å gi bestemmelser om
utgiftsfordeling mellom kommunene.
Komiteen merker seg at Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal eie og forvalte et
datasystem (Kunnskapsbanken) der det skal innhentes, sammenstilles
og tilgjengeliggjøres data om uønskede hendelser fra forsikringsselskapene
til bruk for kommuner og andre relevante offentlige organers arbeid
med samfunnssikkerhet og beredskap. For at Kunnskapsbanken skal
kunne fungere etter hensikten, må DSB gis hjemmel for å kunne behandle
relevante opplysninger i datasystemet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler ikke departementets
syn om at det er nødvendig eller ønskelig å fjerne det angitte vernet
mot oppsigelse, og støtter derfor ikke forslaget om å fjerne sivilbeskyttelsesloven § 7
tredje ledd, hvor det fremgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret
ikke kan sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Sivilbeskyttelsesloven
ny § 9 d) skal lyde:
Tjenestepliktige
i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra stilling som følge av pålagt
tjeneste i Sivilforsvaret.»
Disse medlemmer viser
til forslaget om kommunale rom og grunn som skal stilles til disposisjon
for Sivilforsvaret, og bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene. Disse medlemmer viser
til at enkelte kommuner frykter at de med dagens økonomi ikke vil
klare økte krav til investeringer eller bidrag til utgiftsdeling. Disse medlemmer viser
til at kommuneloven fastslår at statlig pålagte reformer skal være fullfinansierte,
og mener prinsippet om fullfinansiering av de ekstra kostnader som
påløper kommunene til nødvendig oppgradering av fasiliteter som
skal benyttes av Sivilforsvaret, må følges også i denne saken.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at krav om nødvendig oppgradering av fasiliteter
som skal benyttes av Sivilforsvaret, blir fullfinansiert.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet
foreslår å oppheve dagens bestemmelse i sivilbeskyttelsesloven § 7
tredje ledd, der det fremgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret
ikke kan sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for dette er at oppsigelsesvernet fremgår av annen lovgivning,
og at det ikke er nødvendig med dobbeltregulering på dette området.
Det vises her til at oppsigelsesvernet fremkommer av arbeidsmiljøloven
§ 15-10, jf. § 12-2, og at tjenestepliktige i Sivilforsvaret anses
omfattet av begrepet «lignende allmenn vernetjeneste». Tilsvarende bestemmelser
om oppsigelsesvern finnes i skipsarbeiderloven § 5-9, jf. § 7-11,
og omfatter områdene sjøfart, fangst og fiske. Disse medlemmer viser til at
denne dobbeltreguleringen under lovarbeidet ble påpekt av Lovavdelingen,
som mente at sivilbeskyttelseslovens bestemmelse om oppsigelsesvern
er overflødig og derfor bør fjernes. Dette vil derfor ikke innebære
noen form for realitetsendring.
Disse medlemmer viser videre
til forslaget om hjemmel til gjennom forskrift å kunne stille krav
til rom som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. Kommunene
er etter dagens lovgivning i sivilbeskyttelsesloven § 12 andre ledd
bokstav a blant annet forpliktet til å stille rom til rådighet for
Sivilforsvaret, og kommunene er etter bestemmelsens tredje ledd
ansvarlige for kostnader som påløper etter denne bestemmelsen. Denne plikten
gjelder rom som kommunene stiller til rådighet for Sivilforsvaret
ved innsatser eller for utdannings- og øvingsformål, og berører
ikke kommunenes ansvar for å stille rom til lagring av Sivilforsvarets
materiell.
Disse medlemmer viser til at
Sivilforsvaret er avhengig av at de rommene som kommunene stiller
til disposisjon for Sivilforsvaret, er egnet for formålet. DSB erfarer
at det er noe ulik kvalitet på de rommene som kommunene stiller
til disposisjon for Sivilforsvaret. For å klargjøre de forpliktelsene
som påligger kommunene etter gjeldende lovgivning, er disse medlemmer enige
i at det er behov for å kunne stille nærmere krav i forskrift, slik
at man nettopp sikrer at de rommene som stilles til disposisjon,
er egnet for formålet. Dette vil også gi større grad av forutberegnelighet
for de aktuelle kommunene. Kravene som stilles, må ligge innenfor
sivilbeskyttelsesloven § 12 og arbeidsmiljølovens krav til helse,
miljø og sikkerhet og vil ikke innebære nye forpliktelser for kommunene.
Disse medlemmer viser til at
det samtidig foreslås en hjemmel for å gi forskrift om utgiftsfordeling mellom
kommunene. Nærmere forskriftsbestemmelser om utgiftsfordeling mellom
kommunene er under utarbeidelse, og en mulig tilnærming er at utgiftene
fordeles mellom kommunene i sivilforsvarsdistriktet på grunnlag
av folketallet i kommunene. Disse medlemmer mener at et
krav til utgiftsfordeling mellom kommunene vil bidra til en mer
rettferdig fordeling av kostnadene, slik at det ikke bare er kommuner
som stiller rom til rådighet for Sivilforsvaret som må dekke kostnadene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at gjeldende § 12 i sivilbeskyttelsesloven
gir kommunene omfattende plikter overfor Sivilforsvaret med økonomiske
forpliktelser i strid med det finansielle ansvarsprinsipp. Disse medlemmer mener
forslaget om forskriftshjemmel ytterligere utvider departementets
mulighet til å stille detaljerte krav til enkeltkommuner. Disse medlemmer mener
at det ikke foreligger tilstrekkelig begrunnelse for en slik inngrepsmulighet
i det kommunale selvstyret.
Disse medlemmer vil derfor
stemme imot forslaget til endringen i § 12 fjerde ledd.
Disse medlemmer understreker
at om det finansielle ansvarsprinsippet legges til grunn, vil behovet for
å fordele kostnadene kommunene imellom ikke være til stede og nødvendigheten
av den foreslåtte endringen bortfalle. Disse medlemmer mener at man med
dette samtidig unngår en unødvendig byråkratisk refusjonsordning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Senterpartiet to ganger i inneværende stortingsperiode har foreslått
en totalberedskapskommisjon hvor blant annet sivil beredskap, herunder
Sivilforsvaret, inngår. Disse
medlemmer mener en slik helhetlig gjennomgang er nødvendig
også når det gjelder spørsmål om krav til kommunale rom og grunn
som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, kostnadsfordeling
mv.