De siste 10 årene
har det ved behandlingen i Stortinget vært lagt til grunn at lønnsutviklingen
for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det
øvre sjikt av statlige lederlønninger.
Ved regulering av
lønnen til dommerne i Høyesterett har derfor presidentskapet særlig vektlagt
den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem
året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans.
I tillegg har presidentskapet merket
seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor, samt oppgjøret
for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.
Landets øverste dommere
har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig
dersom lønnsutviklingen blir liggende under lønnsutviklingen i det
øverste sjikt av de statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for
dommerne i Høyesterett vurderes over tid, dvs. for flere år i sammenheng.
Sammenlignet med lønnsutviklingen for relevante grupper har gjennomsnittlig
lønnsutvikling for dommere i Høyesterett de siste fire år om lag
vært på nivå med dommerne i lag- og tingrettene og ledere i statens
lederlønnssystem. Samtidig mener presidentskapet at det også
vil være riktig å se noe hen til den alminnelige lønnsutviklingen
i samfunnet for øvrig.
Presidentskapet viser til tidligere
uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene
i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter
for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt
i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til
Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder også
fra ting- og lagmannsrettene.
Presidentskapet er av den oppfatning
at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til
rekruttering på en tilfredsstillende måte. Lønn er bare ett av flere
forhold som påvirker rekruttering. Lønnsreguleringen bør følge lønnsutviklingen
for lederne i statens lederlønnssystem og utviklingen for dommerne
i første og annen instans.
Presidentskapet vil til slutt
vise til at Høyesterett fikk en relativt lav lønnsøkning i 2015,
og at det er reist spørsmål ved om dette bør resultere i en kompensasjon. Presidentskapet vil
peke på at Høyesterett totalt sett i et lengre tidsperspektiv har
hatt en lønnsutvikling på linje med grupper det er naturlig å sammenligne
dem med, og har derfor ikke anbefalt at det gis en særskilt kompensasjon
for oppgjøret i 2015.
Koronapandemien
har medført store samfunnsmessige utfordringer. Presidentskapet er av den oppfatning
at lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett ikke bør være høyere
enn lønnsøkningen for sammenlignbare grupper i 2020. Den økonomiske
situasjonen i landet gjør at det ikke vurderes som rimelig å gi
en lønnsøkning som er større enn prosentsatsen for frontfagsrammen.
Dette tilsvarer også lønnsøkningen til dommere i ting- og lagmannsrett
pr. 1. oktober 2020.
Etter en samlet
vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen
med kr 37 120 for høyesterettsjustitiarius og kr 32 017 for øvrige
høyesterettsdommere.