Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 44 S (2020–2021) om
å sikre hjelpestønad for barn under langvarige sykehusopphold, samt
statsrådens svarbrev til komiteen av 8. desember 2020.
Komiteen viser til at man i
forslaget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge
for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som
følge av langvarige sykehusopphold.
Komiteen fremhever viktigheten
av at familiene til barn med behov for sammensatte tjenester har
gode, trygge og forutsigbare rammer for sine liv. Det er avgjørende
at familier får støtte, veiledning og avlastning ved behov.
Komiteen understreker at grunn-
og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for å dekke nødvendige
ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte og utgifter
forbundet med særskilt pleie eller tilsyn på grunn av varig sykdom
eller lyte.
Komiteen påpeker at det etter
folketrygdloven § 6-8 fjerde ledd skal foretas en konkret vurdering
av om grunnstønaden skal falle bort, dersom medlemmet oppholder
seg på institusjon. Dette skyldes at medlemmet kan motta grunnstønad
for andre formål enn institusjonen dekker. Komiteen poengterer at det
skal foretas en konkret vurdering av hvilke merutgifter som skal
dekkes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti slår fast
at det bare ytes hjelpestønad dersom pleien eller tilsynet utføres
av privatpersoner. Stønaden er tiltenkt å kompensere den som utfører
det særskilte og nødvendige tilsynet eller pleien. Utgangspunktet
er at stønaden reduseres ved opphold på institusjon i tråd med folketrygdloven
§ 6-8 første ledd, fordi det antas at behovet for privat tilsyn
reduseres. Disse
medlemmer peker imidlertid på at det er gjort unntak fra denne
regelen ved korttidsopphold med varighet under tre måneder, jf.
§ 6-8 femte ledd. På bakgrunn av dette vil de fleste mottakere av
hjelpestønad på sykehus beholde stønaden, ettersom de fleste sykehusopphold
varer i kortere tid enn vilkåret for at reglene om bortfall skal
gjøres gjeldende.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at retten til hjelpestønad
er lovfestet i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5. Hjelpestønaden er
i likhet med flere andre ordninger viktig for mange familier. Flertallet mener
det er spesielt viktig å sikre familier som har barn med store omsorgs-
og pleiebehov, en økonomisk trygghet. I folketrygdloven § 6-8 heter
det at retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort når et
medlem oppholder seg i en institusjon etter lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester m.m. eller lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Dette omfatter dermed også sykehus. Videre heter det i folketrygdloven
at hjelpestønaden utbetales uendret når oppholdet er forventet å
vare i mindre enn tre måneder, et såkalt korttidsopphold. Dette
medfører i praksis at familier med store pleie- og omsorgsoppgaver risikerer
å miste hjelpestønaden ved lengre sykehusopphold, eller å få store
tilbakebetalingskrav fra Nav under eller etter opphold i sykehus.
Flertallet presiserer at det
er sykehusopphold i lovparagrafen som gjør dagens regelverk problematisk. Et
sykehusopphold kan ikke beskrives som et avlastningsopphold, på
lik linje med barnebolig og avlastningsinstitusjoner. Ved et sykehusopphold
følger foreldre opp og utfører de samme omsorgsoppgavene som hjemme,
men får også ut over dette ekstra pleie- og omsorgsoppgaver som
følge av innleggelse og behandling. Å trekke disse familiene i hjelpestønad,
og å sende tilbakebetalingskrav til mennesker som står midt i alvorlige
kriser med barna sine, er en praksis som flertallet mener bør endres
på. Det er ikke kun en rett for barnet med tilstedeværelse av forelder
under sykehusopphold, det er også en plikt, jf. forskrift om barn
innlagt i helseinstitusjon. Barneavdelingene er ikke tilstrekkelig
bemannet for at avdelingene skal gi avlastning til foreldre, men
er tvert imot avhengig av at foreldre er der og utfører pleien gjennom
hele døgnet. Dette gjør det også mer krevende for foreldre å følge
opp andre gjøremål utenfor sykehuset, som oppfølging av søsken,
aktiviteter og møter.
Flertallet understreker at
et trekk eller tilbakebetalingskrav for en familie som allerede
lever med belastninger og krevende oppgaver, er urimelig. Det er
de sykeste barna som har behov for langvarige sykehusopphold og
behandling, som med dagens lovverk mister sin økonomiske trygghet.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at
barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge
av langvarige sykehusopphold.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at foreldre
til barn med behov for sammensatte tjenester har mange utfordringer
– også i møte med hjelpeapparatet, og at det er iverksatt flere
tiltak for å gjøre deres situasjon lettere. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til regjeringens arbeid med en likeverdsreform, der
målet er at familier og barn med behov for sammensatte tjenester
får oppleve et samfunn som stiller opp og som har bruk for alle. Disse medlemmer viser
også til Granavolden-plattformen, der det er nedfelt at det skal vurderes
ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet
seg rettigheter i dagens pleiepengeordning, samt at det skal vurderes
endringer og tiltak som kan forenkle dokumentasjonskravene for målgruppen.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er både lovmessige, kostnadsmessige og prinsipielle problemstillinger
rundt representantforslaget som krever nærmere avklaring. Når det
gjelder grunnstønad ved opphold i institusjon, er det viktig å påpeke
at det foretas en konkret vurdering av hvilke merutgifter medlemmet
fortsatt har, og hvilke merutgifter som faller bort ved sykehusoppholdet.
Når det gjelder hjelpestønad,
innebærer representantforslaget at det er nødvendig å ta stilling
til en rekke andre problemstillinger før et eventuelt slikt vedtak som
representantforslaget omhandler, kan fattes. Dette gjelder hvorvidt
satsen skal være fast under sykehusoppholdets varighet uavhengig
av om pleien øker eller reduseres, slik at barnet beholder den opprinnelig
innvilgede satsen, eller om den skal kunne revurderes, og i så fall
hvorvidt det skal stilles krav til den faktisk utførte pleien, og
hva som skal være kriteriene for å få rett til de forskjellige satsene.
Det vil også måtte vurderes hvorvidt det skal være mulig å beholde
hjelpestønaden ved andre langvarige institusjonsopphold.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å legge til rette for at alle familier skal kunne
skape trygge rammer rundt livene sine, og at pårørende skal få støtte,
veiledning og avlastning ved behov, og viser i den forlengelse til
svaret fra statsråden, der det ikke utelukkes at det vil være behov
for å se nærmere på enkelte sider av hjelpestønaden.
Disse medlemmer støtter derfor
forslaget.