Bærekraftig luftfart
Komiteen merker seg at samferdselsministeren ikke
mener det er behov for å sette ned et nytt utvalg for å se på klimatiltak
på luftfartsområdet. Gjennom to tidligere utredninger legger statsråden
til grunn at kunnskapsgrunnlaget for å utforme god klimapolitikk
på luftfartsområdet er ivaretatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
tidligere utredninger ikke gir svar på hvilke grep vi kan ta for
nye klimatiltak innen luftfarten. Teknologien går raskt framover
på dette feltet, og det er viktig at Norge er i front i et grønt
skifte innen luftfarten, slik vi har vært for overgang til nullutslippsbiler.
Dette har landets geografi og luftfartsstruktur spesielle forutsetninger
for, og det kan bidra til viktig næringsutvikling på dette feltet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et partssammensatt og hurtigarbeidende
utvalg som gjennomgår og foreslår tiltak for satsing på utvikling
av alternative drivstoffløsninger for luftfarten for å kutte i klimagassutslipp,
herunder avansert biojetdrivstoff, alternative energikilder og elektrifisering
av luftfarten i Norge.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at covid-19-pandemien
og påfølgende krise i luftfarten, gir myndighetene en gyllen anledning
til å bygge opp igjen norsk luftfart på en måte som når viktige
politiske mål, både for miljøsektoren og med hensyn til seriøsitet
i bransjen. Da er vridning av avgiftssystemet og betingelser for
økonomisk støtte avgjørende. Ellers kan krisen i luftfarten sette
arbeidet med nullutslippsløsninger og seriøsitet i næringen mange
år tilbake.
Dette medlem viser til situasjonen
før covid-19-pandemien. Da var situasjonen at nordmenn, ifølge tall fra
Eurostat, fløy åtte ganger så mye innenriks som den gjennomsnittlige
EU-borger, og nesten tre ganger så mye som neste land på listen,
Island, og fire ganger så mye som svenskene på tredjeplass. Veksten
i flytrafikken blant nordmenn i senere år skyldes fritidsreiser,
og særlig fritidsreiser til utlandet. Den største økningen innen
norsk luftfart skyldtes utenlandske turister som reiste til Norge.
Dette medlem viser til at
tall fra Avinors reisevaneundersøkelse fra 2017 indikerte at en
liten andel av Norges befolkning står for en stor andel av flyreisene innenriks.
Derfor vil en innretning på avgiftssystemet som øker med antall
reiser pr. år (progressiv avgift), kunne ha effekt på antall flyreiser
totalt.
Dette medlem viser til at
The Committee on Climate Change i Storbritannia har foreslått en
ny innretning på flypassasjerbeskatningen, en «frequent flyer levy»
som innebærer at passasjerer vil betale en eksponentielt høyere
avgift jo mer de flyr i løpet av et år (eller en periode på flere
år). Avgiften kan innrettes enten etter antall turer eller etter
distansen man har flydd («air miles levy»). Dette er grep som nå
diskuteres over hele Europa, ikke minst i sammenheng med European
Green Deal.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for å innføre en ‘frequent flyer
levy’ eller ‘air miles duty’ i norsk luftfart. Utredningen skal
inneholde en vurdering av hvordan en slik avgift kan differensieres
mellom hhv. utenriksflyvninger, innenriksflyvninger og flyvninger på
kortbanenettet.»
Dette medlem vil
peke på noen enkle kjensgjerninger. For å få utslippene fra luftfarten
ned trengs det biodrivstoff og på lengre sikt en hel- og delelektrifisering
av flyene. En elektrifisering av flyene vil gagne norsk kortbanenett
på kort sikt og all norsk innenriksflyvning på litt lengre sikt.
Flyprodusentene
er ikke lokalisert i Norge, men flere underleverandører til en fremtidig
utslippsfri luftfart ligger, og kan ligge, i Norge. Kompetanse på
elektrosystemer og batterier som har blitt styrket gjennom satsinger
på utslippsfri skipsfart, vil også etterspørres for elektrifisering
av luftfarten. Et eksempel er Rolls-Royce, som utvikler sine elektriske
flymotorer i Trondheim. NEL og Hexagon er andre selskaper som kan
tenkes å levere systemer for tanker og fylling av hydrogen til flybransjen.
Med riktig satsing kan Norge gå fra å ha en minimal rolle i flyproduksjon
til å få en viktig rolle i neste generasjons flyproduksjon.
Elfly er en relativt
ny teknologi som trenger utviklingsløp og testing over flere år.
For å stimulere til en forsering og fornorsking av elektrifiseringen
av luftfarten burde regjeringen få på plass en elfly-hub i Norge, med
mulighet for testing, samordning av støtteprogrammer, kompetanse
på luftfartssikkerhet og testing, samt elektrokompetanse. På denne
måten kan man stimulere til økt verdiskaping og sysselsetting innen
elektrifisering av luftfarten. Det bør også settes av penger til å
utlyse anskaffelser av elektriske fly til kortbanenettet gjennom
FOT-rutene. Dette vil øke Norges muligheter til å få de første elektrifiserte
flyene, og vår mulighet til å ta del i verdiskapingen knyttet til
utvikling og produksjon av elektrifiserte fly. Dette vil bare bli
viktigere i årene som kommer, både av hensyn til klima og økonomi.
Målet er derfor
å sikre norsk luftfart på norske hender, sikre et seriøst arbeidsliv
og ikke minst: bidra til en omlegging av norsk luftfart til mindre
klimautslipp. Den beste måten å sørge for dette på er gjennom en
kombinasjon av statlig eierskap og fremtidsrettet regulering. Slik
kan staten både fylle tomrommet som oppstår når selskaper blir varig
svekket eller går konkurs, med en strategi som både ivaretar norske
arbeidsfolk og bidrar til en grønn omlegging av norsk luftfart.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en plan for å sikre nødvendige investeringer
for å redusere utslippene i norsk luftfart generelt gjennom satsing
på nullutslippsteknologier. Planen må beskrive hvordan dette kan
bidra til å gi Norge en ledende industriell rolle i utviklingen
av nullutslippsløsninger for fremtidens luftfart.»
«Stortinget
ber regjeringen innrette alle tiltak som gjelder infrastruktur på
flyplassene, avgifter, insentiver og annet med mål om at kortbanenettets
fly skal være utslippsfrie innen 2030.»
Staten
kan bidra med langsiktig og tålmodig kapital med føringer om å satse
på nullutslippsløsninger. En slik målrettet satsing på grønn luftfart
kan være et stort bidrag til grønn industribygging i Norge. Forslagsstillerne
mener at både dette og seriøsitet med hensyn til den norske arbeidsmodellen
bør løses gjennom aktivt statlig eierskap. Dersom regjeringen likevel
velger løsninger med støtte uten krav om eierskap, er det avgjørende at
det stilles strenge betingelser for støtten.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i alle forhandlinger med flyselskaper om økonomisk
støtte sette betingelser om utslippskutt av klimagasser og at den
norske modellen for arbeidslivet følges.»
«Stortinget
ber regjeringen igangsette arbeidet med å opprette kompetanseoverføringsprogrammer
og jobbsikringsprogrammer, for eksempel etter modell fra tidligere
etablerte bransjeprogrammer, for ansatte i norsk luftfart og aktivt
inkludere fagforeningene i dette arbeidet.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre norske arbeidsplasser, kompetanse og samfunnskritisk
infrastruktur i norsk luftfart gjennom statlig eierskap. Eierskapet
skal målrettet bli brukt til å sikre norske arbeidsplasser og seriøsitet
i norsk luftfart samt redusere klimautslipp og bygge en grønn luftfartsindustri.
Eierskapet skal ut over det ha som mål å sikre flytrafikken i de
delene av landet hvor det ikke finnes miljøvennlige alternativ.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Chicago-konvensjonen for internasjonal luftfart slår fast at et
land kan sette foten ned for at et flyselskap kan starte opp flyruter
i landet. Det blir fastslått i artikkel 7. Men EØS-avtalen har forrang.
Mye tyder på at EØS-avtalen overstyrer både ILO-konvensjoner og
Chicago-konvensjonen.
Disse medlemmer vil peke på
EØS-avtalens «nødparagraf», artikkel 112, som slår fast at en avtalepart
ensidig kan treffe egnede tiltak «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige
eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med
å oppstå i en sektor eller innen et distrikt». Disse medlemmer mener at det
nettopp er dette vi opplever nå.
Disse medlemmer vil derfor
at regjeringen bruker denne artikkelens mulighet for ensidige tiltak
til å nekte Wizz Air å operere innenlands i Norge, i hvert fall inntil
pandemien er over og selskapet endrer sin fagforeningsfiendtlige
praksis som undergraver den norske modellen.
Disse medlemmer vil understreke
at det er ved innføring av slike bestemmelser at man i praksis kan teste
ut handlingsrommet i EØS-avtalen og lovverk for internasjonal flytrafikk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen undersøke alle muligheter for handlingsrom i EØS-avtalen
for å stanse flyselskapers virksomhet i Norge når deres virksomhet medfører
brudd på den norske arbeidsretten eller har store distriktsmessige
eller miljømessige konsekvenser i strid med norsk politisk målsetting.»