Søk

Innhold

1. Sammendrag

1.1 Innledning

Det vises i meldingen til at regjeringens mål er en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne, har høy grad av tillit i befolkningen og finner nye løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.

Det vises i meldingen til at regjeringen for å nå målet har utviklet tre prinsipper for å fremme innovasjon i offentlig sektor:

  • Politikere og offentlige myndigheter må gi handlingsrom og insentiver til å innovere.

  • Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser.

  • Offentlige virksomheter må søke nye former for samarbeid.

Meldingen presenterer utviklingstrekk, status, endringsbehov og regjeringens politikk for det videre arbeidet med innovasjon i offentlig sektor.

I meldingens kapittel 2 og 3 presenteres regjeringens mål og tiltak for innovasjon i offentlig sektor, samt definisjoner og utgangspunkt.

I meldingens kapittel 4 omtales rammebetingelsene for det daglige arbeidet i offentlig sektor, som styring, finansielle strukturer, lover og regler, organisasjonsformer og krav til utredninger.

I meldingens kapittel 5 beskrives virkemiddelapparatet for innovasjon i offentlig sektor.

I meldingens kapittel 6 omtales mulighetene digitalisering og ny teknologi gir for å løse oppgavene i offentlig sektor på nye og bedre måter.

I meldingens kapittel 7 omtales viktigheten av en innovasjonsvennlig kultur som én sentral forutsetning for innovasjon.

I meldingens kapittel 8 beskrives sammenhengen mellom kompetanse og innovasjon.

I meldingens kapittel 9 vises det til hvordan forsøk og eksperimentering i offentlig sektor kan bidra til innovasjon.

I meldingens kapittel 10 beskrives viktigheten av samarbeid med andre aktører for å kunne tenke annerledes, benytte muligheter og finne nye løsninger på små og store utfordringer.

I meldingens kapittel 11 synliggjøres det hvordan næringslivet kan bistå offentlig sektor med å nå sine mål.

I meldingens kapittel 12 trekkes det frem hvordan forskning kan bidra til mer innovasjon.

I meldingens kapittel 13 omtales viktigheten av å spre de gode løsningene og å realisere gevinstene innovasjon gir.

1.2 Innovasjon i offentlig sektor

1.2.1 Norge trenger en innovativ offentlig sektor

Det vises i meldingen til at innovasjon i offentlig sektor er å iverksette noe nytt som skaper verdi for innbyggerne og for samfunnet. Det kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte, og åpner for å tenke nytt om hvordan Norge kan løse store samfunnsoppgaver og utvikle offentlig sektor. Slik kan innovasjon bidra til langsiktig og bærekraftig effektivitet.

Det pekes i meldingen på at bærekraften i dagens velferdssamfunn vil bli utfordret fremover. For å møte utfordringene som kommer, må offentlig sektor jobbe smartere, mer målrettet og systematisk med innovasjon.

Offentlig sektor er både en pådriver for innovasjon i samfunnet, forskningen og næringslivet, og innoverer innenfor sine områder.

Regjeringen vil legge til rette for at offentlig sektor kan ta ut det fulle potensialet som ligger i innovasjon, og på den måten legge til rette for god ressursbruk og økt samlet verdiskaping.

1.2.2 Regjeringens politikk for innovasjon i offentlig sektor

Innovasjon i offentlig sektor er én av regjeringens hovedstrategier for å løse utfordringene som samfunnet vil møte i årene fremover.

1.2.2.1 Ett mål og tre prinsipper for innovasjon i offentlig sektor

Regjeringens mål er en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne, har høy grad av tillit i befolkningen og finner nye løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.

For å nå målet har regjeringen utviklet tre prinsipper for å fremme innovasjon i offentlig sektor. Prinsippene er inspirert av OECDs erklæring for innovasjon, som Norge har sluttet seg til, og innspillene fra meldingsprosessen. Prinsippene er gjengitt over i innstillingen.

1.2.2.2 Ti hovedgrep

Regjeringen vil nå målet for innovasjon i offentlig sektor gjennom følgende ti hovedgrep: 1) Rammebetingelser for innovasjon, 2) Virkemidler for innovasjon, 3) Digitalisering og ny teknologi, 4) Kultur for innovasjon, 5) Kompetanse for innovasjon, 6) Forsøk og utprøving, 7) Samarbeid om innovasjon, 8) Innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet, 9) Samarbeid med forskningsmiljøer og 10) Realisere verdi og spre innovasjoner.

Disse hovedgrepene er nærmere omtalt i de øvrige kapitlene i meldingen.

1.2.3 Utfordringer og muligheter i de neste tiårene

Demografiendringer, mindre økonomisk handlingsrom, klima- og miljøutfordringer og å nå verdensmålene for bærekraftig utvikling er kjente utfordringer Norge og offentlig sektor vil stå overfor de neste tiårene. I tillegg viser covid-19-pandemien hvor raskt rammebetingelsene kan endre seg i en globalt sammenkoblet verden. Noen av utviklingstrekkene er nærmere omtalt i meldingen.

1.2.4 Inkluderende meldingsprosess

I arbeidet med meldingen har det vært et mål å ha en åpen og inkluderende prosess. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor brukt metoder som har lagt til rette for samskaping og nytenking. Å bruke tid på å utforske og forstå aktørenes opplevelse av innovasjon i offentlig sektor har gitt større forståelse for behovene og åpnet opp for å se nye muligheter.

Innspillene handler i hovedsak om hindringer i rammebetingelsene for offentlig sektor, at det er nødvendig at offentlig sektor har en kultur for innovasjon, at offentlig sektor må samarbeide om innovasjon – både internt og med andre aktører, og hvor viktig det er at kommuner og virksomheter lærer av hverandre og sprer gode innovasjoner. Det er også gitt mange innspill om hvor vanskelig det kan være å hente ut nytten av innovasjon og hvor viktig det er at offentlig sektor bruker innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringene. Disse innsiktene sammenfaller godt med hva forskning og OECD har kommet frem til at hemmer og fremmer innovasjon i offentlig sektor generelt.

1.3 Definisjoner og utgangspunkt

Det pekes i meldingen på at innovasjon i offentlig sektor ikke er et nytt politikkområde, men har kommet mer på dagsorden de senere årene. Som forskningsfelt er det også relativt nytt.

1.3.1 Hva er innovasjon i offentlig sektor

1.3.1.1 Definisjon av innovasjon i offentlig sektor

Det vises i meldingen til at innovasjon er å iverksette noe nytt som skaper verdi for innbyggerne og samfunnet. I meldingen er OECDs definisjon utgangspunktet, og innovasjon i offentlig sektor er definert slik:

«Innovasjon i offentlig sektor kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. At innovasjonen er ny, betyr at den er ny for den aktuelle virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter.»

Definisjonen harmonerer med beskrivelsen av innovasjon som noe nytt og nyttig som er nyttiggjort, som KS og mange offentlige virksomheter bruker. Det er videre lagt til grunn at innovasjon i offentlig sektor også kan skje i systemer, strukturer og på større samfunnsområder, ofte kalt transformativ innovasjon.

Brukeren i sentrum

Brukere er både innbyggere, offentlige og private virksomheter og frivillig sektor. Brukerne skal oppleve offentlige tjenester som sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Statens kommunikasjonspolitikk har blant annet som mål at innbyggerne skal inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester.

1.3.1.2 Se mulighetene, og definere behov i stedet for løsning

Det vises i meldingen til at en viktig forutsetning for innovasjon i offentlig sektor er å se nye muligheter og å bruke tid på å undersøke hva behovet egentlig er.

Offentlige anskaffelser er et område der det er særlig viktig å definere behovet fremfor løsningen for å stimulere til innovasjon. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for mer enn 560 mrd. kroner hvert eneste år. Hvordan offentlig sektor bruker de pengene, har stor betydning både for innovasjonsgraden i offentlig sektor og utviklingen av næringslivet.

Behovsorientering og tidlig testing

Behovsorientering kombinert med tidlig testing av uferdige løsninger legger til rette for å endre kurs underveis i et utviklingsløp. Gjør feilene raskt, fail fast, er et begrep som handler om nettopp å teste idéer og uferdige løsninger før man har lagt for mye tid og penger i å utvikle dem.

1.3.1.3 Skrittvis og radikal innovasjon

Innovasjon er et begrep for forandring og utvikling som innebærer et brudd med tidligere praksis. Dette skiller innovasjon fra kontinuerlig endring og annet utviklingsarbeid. Man må gjøre noe annet, ikke bare forbedre det man allerede gjør.

Innovasjon kan skje i store sprang, ved radikal innovasjon, eller steg for steg, ved skrittvis eller inkrementell innovasjon.

Se nærmere beskrivelse av skrittvis og radikal innovasjon i meldingen.

Offentlig sektor har kommet langt med skrittvis innovasjon. Regjeringen mener skrittvis innovasjon ikke alltid er tilstrekkelig for å utnytte mulighetene som blant annet ligger i ny teknologi som kunstig intelligens og datadeling. Ei heller når man ser på utfordringene offentlig sektor står overfor, hvor endringene kommer hurtigere enn tidligere antatt. Covid-19-pandemien har vist at det er mulig å utvikle løsninger i samarbeid raskere.

1.3.1.4 Transformerende innovasjon

Transformasjon eller transformerende innovasjon er gjennomgående endringer på et område.

Offentlig sektor kan være pådriver for transformerende innovasjon.

Digital transformasjon betyr å endre de grunnleggende måtene virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi.

1.3.1.5 Flere typer innovasjon spiller sammen

Offentlig sektor kan selv innovere i sine tjenester eller kjøpe inn eller samskape.

Innovasjoner i varer og tjenester kan gi behov for å endre arbeidsmetoder. Dette er prosessinnovasjoner og organisatoriske innovasjoner, altså nye eller endrede arbeidsmåter og prosesser innad i de offentlige virksomhetene.

Å gjennomføre eller ta i bruk en innovasjon kan også gi behov for endring i de formelle og uformelle rammene for virksomheten.

Flere virksomheter fra ulike sektorer eller forvaltningsnivåer kan være del av samme innovasjonsprosjekt, for eksempel både et sykehus og kommunal hjemmesykepleie. Forståelse av denne kompleksiteten har stor betydning for vellykket gjennomføring av innovasjoner i offentlig sektor.

1.3.2 Et godt utgangspunkt for innovasjonsarbeid

Det pekes i meldingen på at Norge har et godt utgangspunkt for innovasjon i offentlig sektor. Både utdanningsnivået i befolkningen, bruken av digitale tjenester og produkter og tilliten til hverandre, offentlig sektor og offentlige myndigheter, er høyt. Den norske arbeidslivsmodellen blir ofte sett på som en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse. Dette gir et godt utgangspunkt for innovasjon i offentlig sektor.

I innovasjonsbarometrene for stat og kommune svarer 74 pst. av kommunene og 85 pst. av de statlige virksomhetene at de har innført minst to innovasjoner de siste to årene.

Innovasjon i offentlig sektor skjer innenfor en politisk ramme, der de øverste lederne er statsråder og valgte politikere på Stortinget, i kommunene og i fylkeskommunene. Forvaltningsverdiene er demokrati og rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Åpenhet, etterrettelighet og etterprøvbarhet fremmer disse verdiene.

1.3.2.1 Sektorer og forvaltningsnivåer

Statsforvaltningen er tematisk inndelt. Fordelene er at oppgaver samles hos fagmiljøer med kompetanse på området og ansvaret er tydelig plassert. På den annen side kan streng praktisering av sektoransvaret være til hinder for nødvendig samordning og innovasjon.

Samtidig som offentlig sektor og Norge har et godt utgangspunkt for innovasjon, er det i flere sammenhenger påpekt at utgangspunktet for samarbeid er krevende.

1.3.2.2 En mangfoldig kommunesektor

Det er 356 kommuner i Norge per 2020. Det er en mangfoldig kommunesektor med tanke på folketall, størrelse, beliggenhet og kompetanse.

Kommunesektoren har vidtgående myndighet og stor grad av lokalt selvstyre.

Kommunesektoren har ansvaret for mange oppgaver, herunder grunnleggende velferdstjenester og lokal samfunnsutvikling. Det er hele tiden behov for utvikling og innovasjon på kommunale tjenesteområder.

Kommunene er den viktigste planmyndigheten og har ansvaret for den lokale samfunns- og arealplanleggingen. Digitalisering vil spille en betydelig rolle på alle tjenesteområdene framover.

Kommunesektorens arbeid med innovasjon

Kommuner og fylkeskommuner arbeider med innovasjon innen både tjenesteyting, myndighetsutøving, samfunnsutvikling og som demokratisk arena. I henhold til KS’ innovasjonsbarometer fra 2020 er de mest innovative kommune som oftest mellomstore eller relativt store (20–50 000 innbyggere), har sentral beliggenhet, liten andel frie korrigerte inntekter, store virksomheter med mange ansatte og ligger noe oftere på Østlandet enn ellers i landet.

I distriktsområdene har kommunene få innbyggere og store avstander. Kapasiteten til innovasjon og fornyede arbeidsformer er svakere i mindre sentrale kommuner enn i større og mer sentrale. Små distriktskommuner kan også ha vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompetanse til å kunne utvikle og levere tjenester.

KS har utformet en rekke pedagogiske virkemidler knyttet til innovasjon og bidrar aktivt inn i partnerskap som skal fremme innovasjon i kommunesektoren. I samarbeid med kommuner og fylkeskommuner etablerte KS i 2019 et Partnerskap for radikal innovasjon. KS har også flere relevante ordninger for digitalisering, som for eksempel Digifin.

Evalueringer viser at kommuner som har slått seg sammen, har blitt bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer knyttet både til tjenesteproduksjon og til nærings- og samfunnsutvikling.

Nullpunktsmålingen i forbindelse med den pågående kommunereformen viser stor variasjon mellom kommunene i hvordan de ivaretar sentrale oppgaver.

Samarbeid er utbredt mellom kommunene, blant annet i formaliserte interkommunale samarbeid eller i nettverk for eksempel for digitalisering.

Kommunereform og innovasjon

Det vises i meldingen til at reformer og strukturendringer kan legge til rette for både digitalisering og innovasjon. Det er samtidig ingen automatikk i sammenhengen mellom reform og innovasjon. Reformprosesser kan være utfordrende, og det krever ofte ekstra innsats å innovere i store omstillingsprosesser, i tillegg til å videreføre det som fungerer godt. En rekke av sammenslåingskommunene i den pågående kommunereformen har innovasjon på dagsorden i sammenslåingsprosessen.

Fylkeskommunene er regionale samfunnsutviklere

Fylkeskommunenes regionale samfunnsutviklerrolle handler om å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn; og å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Samfunnsutviklerrollen gir dermed rom for å fremme innovasjon både i offentlig sektor og næringslivet, blant annet gjennom samarbeid og offentlige anskaffelser.

1.3.2.3 Risikoaversjon og insentiver

Offentlig sektor forvalter fellesskapets ressurser og innbyggernes rettigheter. Feil fra offentlig sektor kan få negative, og i verste fall alvorlige, konsekvenser.

Mange kommuner trekker frem driftsfokus som den største barrieren for innovasjon. Motviljen mot å ta risiko henger også sammen med at offentlige virksomheter har et politisk ansvar.

Offentlige virksomheter blir heller ikke utkonkurrert hvis de ikke klarer å fornye seg, slik som en privat virksomhet. Samtidig kan risikoen ved å ikke gjøre endringer være større på sikt, for eksempel ved at man blir utdatert og mister tilliten fra befolkningen.

Innovasjon i offentlig sektor er én av regjeringens hovedstrategier for å løse utfordringene og gripe mulighetene som samfunnet vil ha i årene fremover. Samtidig skal ikke innovasjon gå på bekostning av enkeltindividers rettigheter, offentlig myndighetsutøvelse eller innbyggernes rettssikkerhet og likebehandling. Det vil være negativt både for innbyggerne som blir rammet, og for tilliten til det offentlige.

1.3.3 Innovasjon i krisetider

Beredskap ved krise handler om å kunne møte krisen og de utfordringene den fører med seg, på en god måte, også når man ikke kan forutse hvordan krisen vil utvikle seg. Det handler for eksempel om å ha kapasitet, kultur og trening i innovasjon og raske endringer.

1.3.3.1 Covid-19-pandemien

Det pekes i meldingen på at Norge og verden står i en krise. Koronaviruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid-19, har ført til en pandemi.

Covid-19 og de strenge smitteverntiltakene har ført til store endringer i måten å leve, jobbe og samhandle med andre på, også internasjonalt.

Situasjonen krever innovasjon og nye løsninger i en tid hvor tradisjonelle mekanismer for samhandling i seg selv utfordres. Endringskapasiteten er til stede selv om forutsetningene varierer.

Erfaringene fra pandemiutbruddet har vist at det er et potensial for å fremskynde digitaliseringen i mange sektorer, som helse- og omsorgssektoren. Det gis i meldingen en omtale av eksempler på innovasjon under covid-19-pandemien, herunder i forskning, digitale løsninger i helsevesenet, digitale kontor og undervisning, samt samarbeid med næringslivet.

1.3.3.2 Læring fra kriser

I samfunnssikkerhetsinstruksen stilles det krav om at alle departementer skal evaluere hendelser og øvelser og sørge for at funn og læringspunkter følges opp. Det kan være en utfordring å omsette resultater fra gransking til tiltak og endringsprosesser. Det er likevel viktig at dette gjøres, også med tanke på mulighetene for innovasjon i offentlig sektor. To kriser Norge har stått i de senere årene, er terrorangrepene 22. juli 2011 og asyltilstrømmingen i 2015.

Regjeringen mener at det er viktig å lære av kriser, og har i samråd med Stortinget nedsatt en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien.

1.4 Rammebetingelser for innovasjon

Det vises i meldingen til at rammebetingelser er de formelle systemene som setter betingelser for det daglige arbeidet i offentlig sektor, som styring, finansiering, lover og regler, organisasjonsformer og krav til utredninger. Rammebetingelsene kan gjøre innovasjon i offentlig sektor mulig, de kan oppmuntre til og legge til rette for innovasjon, eller de kan begrense mulighetene.

Det fremkommer av meldingen at rammebetingelsene i offentlig sektor må gi handlingsrom og insentiver for innovasjon, og at regjeringen vil:

  • fastholde tillitsbasert mål- og resultatstyring som et grunnleggende prinsipp i staten, og jobbe for å redusere antall mål- og aktivitetskrav til statlige virksomheter

  • redusere statlig detaljstyring og forenkle øremerkede ordninger til kommunesektoren

  • gjennomgå og oppdatere lov- og regelverk med sikte på å gjøre det teknologinøytralt og digitaliseringsvennlig, og prioritere lov- og regelverk som er relevant for arbeidet med sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette skal skje uten at det skaper nye hindringer for innovasjon i offentlig sektor

  • omtale viktige innovasjonsprosjekter i den årlige budsjettproposisjonen

Det vises til meldingens kapittel 4 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder rammebetingelser for innovasjon.

1.5 Virkemidler for innovasjon

Det vises i meldingen til at det er den enkelte fylkeskommune, kommune og virksomhet som er ansvarlig for å finne nye og bedre måter å løse sitt samfunnsoppdrag på, gjerne i samarbeid med andre. I noen tilfeller har de behov for støtte i form av kompetanse, forskning eller økonomiske midler. Det er derfor etablert egne virkemidler for innovasjon i offentlig sektor.

Det vises i meldingen til at virkemidler for innovasjon i offentlig sektor må være tilpasset brukerne og bidra til mer innovasjon, flere radikale innovasjoner og spredning av vellykkede innovasjoner. Det fremgår at regjeringen vil

  • etablere et råd for innovasjon i offentlig sektor med representanter fra virkemiddelaktørene, statlige virksomheter og kommunal sektor

  • tilgjengeliggjøre virkemidlene på en samlet og brukervennlig måte

Det vises til meldingens kapittel 5 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder virkemidler for innovasjon.

1.6 Digitalisering og ny teknologi

Det vises i meldingen til at digital teknologi påvirker hele samfunnet på mange områder, både hvordan innbyggerne utfører sine daglige gjøremål og hvordan organisasjoner løser sine oppgaver. Digitalisering er å benytte digital teknologi til å endre tjenester, prosesser og arbeidsformer.

Gevinstpotensialet ved digitalisering er stort, både for innbyggerne, næringslivet og offentlig sektor. Digitalisering kan også skape nye forretningsmodeller og endre verdikjeder på kort tid. Digitaliseringen forventes å øke og ha en stor betydning for hvordan samfunns-, nærings- og arbeidslivet fremstår og fungerer i årene fremover. Hvordan offentlig sektor utnytter digitalisering, vil ha stor betydning.

Det vises i meldingen til at regjeringen vil at offentlig sektor skal utnytte mulighetene digitalisering og ny teknologi gir for å løse sine oppgaver på nye og innovative måter. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • legge til rette for økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor

  • legge til rette for rask utrulling av 5G og høyhastighetsbredbånd i alle deler av landet

  • legge frem melding til Stortinget om markedet for elektronisk kommunikasjon (ekom)

  • legge frem melding til Stortinget om datadrevet økonomi og innovasjon

  • fortsette å legge til rette for tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor for foredling og verdiskaping

  • videreutvikle det nasjonale ressurssenteret for deling av data i samarbeid med interessenter i offentlig og privat sektor

Det vises til meldingens kapittel 6 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder digitalisering og ny teknologi.

1.7 Kultur for innovasjon

Det vises i meldingen til at en innovasjonsvennlig kultur er en viktig forutsetning for innovasjon. Kultur forstås i meldingen som den samlede adferd på et arbeidssted, og dermed som en kombinasjon av blant annet ferdigheter, holdninger og verdier. Politikere, ledere og medarbeidere er alle kulturbærere og har vesentlige roller i å utvikle en innovasjonsvennlig kultur.

Det vises i meldingen til at innovasjon krever kultur for nysgjerrighet, åpenhet og mot, og å lære av feil og suksesser. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • legge til rette for at alle virksomheter og kommuner arbeider systematisk med å utvikle en innovasjonskultur

  • videreutvikle ledelsesprogrammer som understøtter innovasjon, digitalisering og endring i offentlig sektor

  • tilrettelegge for økt mobilitet for ledere og medarbeidere både i og mellom sektorer gjennom mobilitetsprogrammet

  • fortsette å bruke partssamarbeidet som et virkemiddel for å øke innovasjonsarbeidet i offentlig sektor

Det vises til meldingens kapittel 7 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder kultur for innovasjon.

1.8 Kompetanse for innovasjon

Det vises i meldingen til at riktig kompetanse bidrar til mer innovasjon i offentlig sektor. Det er derfor viktig at offentlige virksomheter rekrutterer og utvikler nødvendig kompetanse gjennom strategisk kompetansestyring. Universiteter og høyskoler må tilby utdanning som gir arbeidstakerne relevant kompetanse for å løse både dagens og morgendagens utfordringer, og se nye muligheter. Sammen med andre aktører må utdanningsinstitusjonene tilby solide grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger i samarbeid med arbeidslivet.

Det vises i meldingen til at for å lykkes med innovasjon, må offentlige virksomheter rekruttere og utvikle kompetanse som fremmer innovasjon, og utdanning må være tilpasset innovasjon og behovene i arbeidslivet. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • bidra til at utdanningsprogrammene og etter- og videreutdanningstilbudene gir økt innovasjonskompetanse. Regjeringen forventer at studiestedene tar initiativ til samarbeid om etter- og videreutdanning.

  • legge frem melding til Stortinget om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning våren 2021

  • videreføre og utvikle StimuLab og oppfordre til utforsking av innovative arbeidsformer i offentlig sektor

  • utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor i samarbeid med KS

  • oppfordre offentlige virksomheter til å la deres ansatte gjennomføre nettkurset Elements of AI, som nå er tilgjengelig på norsk

Det vises til meldingens kapittel 8 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder kompetanse for innovasjon.

1.9 Forsøk og utprøving

Det vises i meldingen til at innovasjon kan være komplekst og medføre risiko. For å håndtere disse sidene av innovasjon kan forsøk og eksperimentering være hensiktsmessige tilnærminger.

Det vises i meldingen til at forsøk og regulatoriske sandkasser er eksempler på måter å prøve ut nye løsninger i praksis. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • vurdere behovet for endringer i forsøksloven, som kan gi bedre muligheter for innovasjon og nytenking i offentlig sektor

  • vurdere hvordan man mer systematisk kan bruke forsøk til å teste ut nye løsninger på større samfunnsutfordringer

  • etablere en regulatorisk sandkasse for personvern under Datatilsynets myndighetsområde, som omtalt i strategi for kunstig intelligens

Det vises til meldingens kapittel 9 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder forsøk og utprøving.

1.10 Samarbeid om innovasjon

Det vises i meldingen til at offentlige virksomheter, sammen med forskningsaktører, næringsliv, sivilsamfunnet og innbyggere, kan tenke annerledes, benytte muligheter og finne nye løsninger på små og store utfordringer. Å la nye stemmer og perspektiver være en del av utviklingen av velferdssamfunnet kan bidra til nye muligheter og nye måter å forstå og løse samfunnsutfordringene på. Det kan gi bedre løsninger for innbyggerne og styrke demokratiet.

Det vises i meldingen til at samarbeid bringer nye perspektiver og muligheter inn i utviklingen av offentlig sektor, og øker innovasjonsmulighetene. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • fremme åpenhet og involvering av innbyggere i utviklingen og gjennomføringen av politiske saker

  • arbeide videre med syv livshendelser for å sikre brukernes behov for bedre og sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og lære av denne måten å arbeide på. Arbeidet vil også gi læring om samarbeidsformer.

  • legge til rette for økt grad av brukerinvolvering og samskaping av tjenester med innbyggere og frivillig sektor, blant annet gjennom det videre arbeidet med rammebetingelser

Det vises til meldingens kapittel 10 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder samarbeid og innovasjon.

1.11 Innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet

Det vises i meldingen til at for å løse de store samfunnsutfordringene, ta ut potensialet i nye muligheter og utvikle mer innovative løsninger, er det viktig at offentlige virksomheter søker nye former for samarbeid. Næringslivet er en sentral samarbeidspartner for offentlig sektor, gjennom anskaffelser, partnerskap og andre samarbeidsformer. For å utnytte hele potensialet i næringslivet bør offentlig sektor både samarbeide med etablerte selskaper og nyttiggjøre seg innovasjonskraften i oppstartsbedrifter og hos sosiale entreprenører.

Det vises i meldingen til at samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan bidra til mer innovasjon, mer radikale innovasjonsprosjekter, raskere overgang til lavutslippssamfunnet og spredning av vellykkede innovasjoner. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • utforske nye typer samarbeid mellom offentlig og privat sektor

  • oppfordre til at offentlig sektor og næringslivet samarbeider om testmiljøer for utvikling, pilotering og kvalitetssikring av innovative løsninger

  • oppfordre offentlige virksomheter til å gjøre en aktiv vurdering av behovet for innovasjon når de skal gjøre en anskaffelse, og om den bør gjennomføres som en innovativ anskaffelse

  • sørge for bedre uthenting og tilgjengeliggjøring av data fra Doffin, som grunnlag for utarbeidelse av statistikk om offentlige innkjøp

  • styrke veiledningen og videreføre virkemidlene for innovative anskaffelser

  • samle fagområdene offentlige anskaffelser, ledelse, organisering og styring hos Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

  • etablere et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper

  • utvikle en markedsplass for skytjenester og vurdere om denne løsningen også kan legge til rette for digital spredning av nyutviklede løsninger for offentlig sektor.

Det vises til meldingens kapittel 11 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet.

1.12 Samarbeid med forskningsmiljøer

Det vises i meldingen til at forskning både direkte og indirekte kan bidra til innovasjon. Forskning kan gi ny kunnskap om blant annet behov, forventninger, trender, endringer i rammebetingelser og hvordan disse endringene skjer. Forskning kan være en driver for innovasjon ved å utvikle nye, smarte løsninger, og kan gi innsikt i nye og eksisterende løsninger, utviklingsprosesser og hvordan innovasjoner kan tas i bruk av flere.

Det vises i meldingen til at forskning og samarbeid med forskningsmiljøer kan bidra til mer kunnskapsbasert forvaltning og politikkutvikling, mer radikale innovasjonsprosjekter og spredning av vellykkede innovasjoner. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • oppfordre til økt samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer

  • trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for befolkningen

  • gjøre forskning mer tilgjengelig ved å stimulere til åpen forskningsformidling, mer åpne data og flere kunnskapsoppsummeringer

Det vises til meldingens kapittel 12 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder samarbeid med forskningsmiljøer.

1.13 Realisere verdi og spre innovasjoner

Det vises i meldingen til at innovasjon ikke er et mål i seg selv, hverken i offentlig sektor eller i næringslivet. Innovasjon skaper verdi for samfunnet og innbyggerne, og innovasjon som har vist seg å gi verdi, bør flere få mulighet til å ta i bruk.

Det vises i meldingen til at regjeringen vil sørge for at det videreutvikles metodikk, kompetanse og veiledning om innovasjonsarbeid og gevinstrealisering. Vellykkede innovasjoner må komme flere til nytte. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

  • videreutvikle tilbud om kompetansebygging, erfaringsoverføring og bistand til arbeidet med gevinstrealisering på innovasjons- og digitaliseringsområdet i departementene

  • vurdere om det i noen virkemidler for innovasjon i offentlig sektor bør stilles krav til plan for gevinstrealiseringsarbeidet etter modell av medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i staten

  • legge til rette for å lære av og spre erfaringer fra innovasjonsprosesser

  • legge til rette for at gevinster av innovasjon synliggjøres og realiseres i form av bedre tjenester eller lavere kostnader.

Det vises til meldingens kapittel 13 for nærmere omtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen og veien videre når det gjelder å realisere verdi og spre innovasjoner.

1.14 Virkninger

Det vises i meldingen til at mange av tiltakene som er omtalt, er pågående initiativ eller tiltak som vil legge til rette for gevinster i form av bedre kvalitet, reduserte kostnader og tidsbesparelser.

Det vises i meldingen til at nye tiltak som krever bevilgninger, dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer eller med forbehold om når de kan gjennomføres.

Det pekes i meldingen på at Norge har et ansvar for å bidra til oppnåelsen av verdensmålene for bærekraftig utvikling innen 2030, og at innovasjon er en forutsetning for å lykkes. Formålet med stortingsmeldingen er økt innovasjon i offentlig sektor. Det pekes på at indirekte vil meldingen derfor kunne bidra til bedre måloppnåelse for samtlige av bærekraftsmålene. Videre omtales enkelte av bærekraftsmålene særskilt.