Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:151 S (2019–2020) om krav til samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Representantforslaget skisserer en endring av § 4 i lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) som vil medføre at miljø-, sosial- og arbeidsrettslige hensyn likestilles med lovens grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det offentlige anskaffer varer og tjenester for nærmere 600 mrd. kroner hvert år. Innkjøpene er av stor betydning for samfunnsøkonomien og et betydelig marked for vårt næringsliv. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle samfunnsaktører gjør sitt for å sikre ryddige og seriøse arbeidsforhold og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til at flere offentlige innkjøpere har fokus på seriøse og lovlige arbeidsforhold i sine anskaffelser og slik hindrer at seriøse næringsdrivende utkonkurreres.

Disse medlemmer mener det er på tide å lovfeste forpliktelser til å ivareta miljø-, sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen på samme måte som de andre grunnleggende innkjøpsprinsippene i lov om offentlige anskaffelser. Dette forslaget støttes av alle høringsinstansene, herunder LO og Virke. EU-domstolens sak C-395/18 Tim understreker at offentlige innkjøpere plikter å sikre at leverandører etterlever forpliktelser også innenfor miljø-, sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen, og viser til at dette er et grunnleggende prinsipp på lik linje med de andre prinsippene.

Disse medlemmer mener norske myndigheter sikrer dette best ved en tydelig lovfesting av kravene, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i anskaffelsesloven § 4. Forslaget skal sikre at prinsippet om ivaretakelse av miljø-, sosial- og arbeidsrettslige forhold likestilles med gjeldende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet i offentlige anskaffelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det er viktig at offentlige anskaffelser gjennomføres på en bærekraftig måte, som legger til grunn viktige samfunnshensyn knyttet til klima, miljø, sosial bærekraft og arbeidsmiljø og god forretningsskikk ellers. Flertallet viser i denne sammenheng til behandlingen av Meld. St. 22 (2018–2019).

Flertallet viser til statsrådens vurdering av forslaget, jf. brev fra statsråd Iselin Nybø av 18. august 2020. Brevet er vedlagt innstillingen. I tråd med dette vil flertallet peke på at de forhold som tas opp i forslaget, synes å være godt dekket i dagens norske regelverk. Flertallet tilrår derfor at forslaget ikke vedtas.

Dommen det refereres til, gjelder grunnlag for avvisning av tilbud. Dette grunnlaget er til stede i dag bla. gjennom forskrifter til anskaffelsesloven. Flertallet viser blant annet til anskaffelsesforskriften § 9, forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har også merket seg statsrådens vurderinger av dommen fra EU-domstolen (sak C-395/18 Tim) som forslaget bygger på. Disse medlemmer er opptatt av å bruke handlingsrommet som finnes, til å føre en nasjonal politikk for seriøsitet i arbeidslivet, og mener det er naturlig med en grundigere vurdering av dommen i den saken som det blir foreslått at regjeringen skal legge frem for Stortinget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forslagsstillerne. Dette medlem vil imidlertid gå enda lenger for å sikre den nøkkelrollen offentlige anskaffelser kan spille i Norges grønne skifte. I dag er det altfor ofte slik at de som satser på grønne løsninger og tariff for sine ansatte, taper fordi de ikke kan konkurrere på pris. Dagens dominerende vektlegging av pris og kostnadseffektivitet er problematisk. Det hindrer det offentlige i å ta den avgjørende rollen som premissleverandør for det grønne skiftet, samtidig som det stilles for få krav til å demme opp for økt sosial dumping. Pris og kostnadseffektivitet er viktig, men må sidestilles med miljø og klima. Derfor må miljø og klima vektlegges 50 pst. i offentlige anskaffelser.

Dette medlem viser til at en grønn vridning av det enorme volumet av offentlige innkjøp vil ha vidtrekkende konsekvenser for norsk næringsliv, og er en svært treffsikker og effektiv måte å finansiere det grønne skiftet på, samtidig som en slik vridning kan spre investeringene til hele landet. Det vil selve røttene i norsk økonomi nyte godt av: nemlig små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter står ifølge NHO for rundt halvparten av verdiskapingen i Norge og sysselsetter 95 pst. av alle sysselsatte i landet. I tillegg er 98 pst. av alle leverandører til offentlig sektor små og mellomstore bedrifter, og de står for 59 pst. av omsetningen. Derfor vil en grønn snuoperasjon av offentlige innkjøp være en effektiv måte å treffe de små og mellomstore bedriftene på – selve bærebjelken i norsk økonomi.

Dette medlem viser til at en slik operasjon også vil gi et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. For eksempel sa Norsk Industri følgende da lov om offentlige anskaffelser var til behandling på Stortinget:

«(…) at pris på innkjøpstidspunktet ofte vektlegges for høyt i offentlige anbud, på bekostning av viktige elementer som innovasjon, kvalitet og redusert miljøbelastning ved offentlige innkjøp.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sterkere vektlegging av miljø og klima, samt arbeidsforhold, bidrar til at flere av oppdragene havner hos norske leverandører – ettersom norsk næringsliv ligger lenger fremme i miljøvennlig produksjon og tilbyr sine ansatte bedre betingelser enn svært mange andre. Eksemplene på dette er mange. Celsa på Mo produserer det reneste stålet i verden. Likevel kjøper det offentlige i stadig større grad stål fra land som har langt større utslipp i sin produksjon. Ulefos Jernværk, som produserer blant annet kumlokk, bruker energi som i hovedsak kommer fra vannkraft. Likevel har de i mange tilfeller blitt utkonkurrert av jernvarer som er laget i Kina. I mai 2019 valgte kollektivtransportselskapet Ruter å kjøpe inn biodiesel fra utlandet i stedet for lokalprodusert biogass til sine busser. Renseanlegget Veas bygget en stor biogassfabrikk på Bjerkås som skal omgjøre kloakk til biogass. Ruter har likevel valgt en annen leverandør. Med sterkere vektlegging av miljø og klima ville Ruter vært nødt til å velge annerledes. Å bruke offentlige anskaffelser aktivt som et næringspolitisk virkemiddel for å skape nye markeder, grønne industrier og dermed nye grønne arbeidsplasser i Norge har så langt vært en stor suksess. Et eksempel er hvordan krav om miljøvennlige ferjer har bidratt til at Norge har bygget opp en verdensledende verdikjede på batteriteknologi og en maritim sektor som er verdensledende på nullutslippsløsninger.

Disse medlemmer mener at strengere krav til miljøhensyn i offentlige anskaffelser vil bidra til å luke ut useriøse aktører som ikke respekterer miljø-, sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag til endring av lov om offentlige anskaffelser for at miljø og klima vektlegges 50 pst. i offentlige anskaffelser.»