Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til proposisjonen. Komiteen gjennomførte høring
i saken den 5. januar 2021. Én aktør deltok på høringen.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår midlertidig å innføre et nytt andre ledd i smittevernloven § 4-3
som åpner for at Kongen kan gi forskrift om hvor og hvordan personer
som reiser inn i Norge, skal gjennom karantene for å motvirke spredning
av covid-19.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget.
Komiteen registrerer
at regjeringen fremmer forslaget som følge av at dagens forskrift
om karantenehotell, som i dag er gitt i medhold av smittevernloven
§ 7-12, har vært gjeldende i mer enn 30 dager. Beredskapsloven § 3
tredje ledd krever at forskrifter med hjemmel i smittevernloven
§ 7-2, som ikke er opphevet innen 30 dager etter de er meddelt Stortinget,
snarest mulig skal legges frem som lovforslag. Komiteen registrerer at regjeringen
fremmer et forslag til midlertidig hjemmelsbestemmelse for forskrift.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, anser dette for å være i tråd med
beredskapsloven § 3.
Flertallet understreker at
saken gjelder innføring av hjemmel for forskrift om hvordan karantene
for å begrense smitte av covid-19 skal finne sted. Komiteen har
dermed ikke de enkelte forskrifter som regulerer hvordan karantene
skal gjennomføres, til behandling, og viser til at dette er regjeringens
ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at regjeringen har svært utvidede fullmakter
gjennom smittevernloven. Det finnes flere ulike hjemler i smittevernloven
som brukes til å fatte inngripende tiltak. For eksempel gir smittevernloven
§ 7-12 regjeringen mulighet til å fravike eksisterende lover og
innføre nye regler av lovmessig karakter for å iverksette akutte
og inngripende tiltak som er nødvendige for å beskytte befolkningen
mot smittsom sykdom.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at regjeringen har slike fullmakter, nettopp for å kunne handle
raskt og sikre folkehelsen når smittsom sykdom truer, slik regjeringen
også har gjort i flere omganger under pandemien, med stor politisk
oppslutning. Det er imidlertid ikke et argument for at svært inngripende
tiltak ikke i etterkant kan oversendes Stortinget for normal behandling
etter Grunnloven. Demokratiet må også bestå i krisetid.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har anerkjent dette to ganger tidligere: Da Stortinget
vedtok beredskapsloven i 1950, og da smittevernloven første gang
ble vedtatt i 1994 med henvisning til beredskapsloven. Smittevernloven
§ 7-12 har nemlig en henvisning til den demokratiske sikkerhetsventilen
i beredskapsloven § 3 tredje ledd, som lyder som følgende:
«Såfremt bestemmelsene
ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget,
skal de snarest mulig legges fram som lovforslag.»
Disse medlemmer viser til at
smittevernloven sist var til revisjon så sent som i 2019, uten at
verken Stortinget eller regjeringen mente det var behov for å endre
denne demokratiske sikkerhetsventilen.
Disse medlemmer vil understreke
at denne innstillingen ikke omhandler selve tiltaket karantenehotell,
men om hvordan smittevernloven skal tolkes, og på hvilken måte regjeringen
er pliktig til å legge frem dette for Stortinget. Disse medlemmer merker seg samtidig
at de kontroversene som har vært knyttet til karantenehotell, er
et godt eksempel på hvorfor det er vesentlig at det er ordningen
per se som legges frem for Stortinget, dersom den ikke oppheves
etter 30 dager.
Disse medlemmer viser til at
karantenehotellordningen er svært inngripende, kontroversiell og
omdiskutert.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti finner det sannsynlig at dette medlem vil
støtte et forslag fra regjeringen om karantenehotell. Karantene
er svært viktig for å minimere smitte. Regjeringen har hatt mer
enn god nok tid til å legge frem en opplyst proposisjon, der befolkningen
har mulighet til å komme med høringsinnspill både til regjeringen
og til behandlingen i Stortinget. Dette medlem mener et vedtak
i Stortinget ville styrket ordningens legitimitet og økt sannsynligheten
for at uheldige sideeffekter ville bli fanget opp. Dette medlem er bekymret for
tiltakstretthet i befolkningen og mener at god og grundig behandling
av tiltakene i Stortinget vil øke tilliten og gi legitimitet til
tiltakene. Tillit er et av Norges fremste våpen mot viruset.
Dette medlem viser til at da
den såkalte koronaloven ble behandlet på Stortinget, støttet et
enstemmig parlament en demokratisk kontroll som var mye sterkere
enn bestemmelsen i smittevernloven, selv om smittevernloven gir
regjeringen fullmakter til å iverksette mer inngripende tiltak enn
koronaloven. Koronaloven § 5 første punktum lyder følgende:
«Dersom stortingsrepresentanter,
som til sammen representerer minst en tredjedel av Stortingets medlemmer,
ikke kan støtte en bestemt forskrift, eller deler av forskriften,
og uttrykker dette skriftlig i tråd med vedtatt arbeidsordning i
Stortinget, plikter Kongen straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi ikke bør
endre forholdet mellom Stortinget og regjeringen i krisesituasjoner
– et forhold som har bestått i sytti år. Disse medlemmer er enige med
professor dr. juris Hans Petter Graver, som i sitt høringsinnspill
til komiteen skrev:
«Etter mitt syn er
det prinsipielt sett problematisk at regjeringen foreslår å endre
på de grunnleggende spillereglene midt under en pågående kritisk
situasjon.»
Disse medlemmer viser til høringssvarene
fra professor Graver:
«Departementet anfører
reelle hensyn og behovet for å kunne vedta endringer i en krisesituasjon
raskt som begrunnelse for ikke å legge ordlyden i bestemmelsen i
beredskapsloven til grunn, samt at dette er gjort ved et par tidligere
anledninger i løpet av 2020. Hvis Stortinget skulle fortsette å
legge en slik forståelse til grunn, uthules hele ordningen som ble
vedtatt etter grundige overveielser i beredskapsloven. Det er neppe mindre
behov for å agere raskt i slike kriser som beredskapsloven gjelder
for enn i smittevernsituasjoner. Hvis ikke Stortinget griper inn
nå vil det forholdet mellom Stortinget og regjeringen i krisesituasjoner
som har bestått i sytti år, være endret uten at det har vært gjenstand
for noen bred prinsipiell behandling. Stortinget bør derfor be om
at reglene om smittevernhotell som er vedtatt i medhold av smittevernloven
§ 7-12 snarest legges frem for Stortinget som forslag til lov.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er uenige i at
forslaget innebærer en endring i forholdet mellom storting og regjering
i en krisesituasjon. Disse
medlemmer peker særlig på at henvisningen til beredskapsloven
i smittevernloven § 7-12 må ses i sammenheng med smittevernlovens
system. Disse medlemmer peker videre
på at det er uriktig, slik det kan se ut til at Graver hevder i
sitt høringsinnspill til komiteen, at tolkningen av beredskapsloven
og smittevernloven i stor utstrekning begrunnes i reelle hensyn. Disse medlemmer viser
til den utførlige redegjørelsen for dette spørsmålet i proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg
at regjeringspartiene hevder at resonnementet fra jusprofessor Graver
og Advokatforeningen – om at lovendringen endrer forholdet mellom
Stortinget og regjeringen, og at regjeringens tolkning av beredskapsloven
og smittevernloven er begrunnet i reelle hensyn – er uriktig. Disse medlemmer merker
seg også at regjeringspartiene ikke fremmer argumenter for denne
påstanden, ut over en generell henvisning til proposisjonen.
På denne bakgrunnen
vil disse medlemmer stemme
imot lovforslaget, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme covid-19-forskriftens bestemmelser om karantenehotell
som lovforslag, slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene
i tråd med kravet i smittevernloven og beredskapsloven.»
Disse medlemmer viser
til at Stortinget høsten 2020 vedtok følgende, jf. (Dokument 8:109
S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021)):
«Stortinget ber regjeringen
foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har
levert sin rapport.»
Disse medlemmer viser til begrunnelsen
fra komiteens flertall for at en slik revisjon skulle komme først
i kjølvannet av koronakommisjonens rapport, nemlig at «man i minst
mulig grad bør endre beredskapslovgivningen midt i en nasjonal krisesituasjon». Derfor
er det etter disse
medlemmers syn desto mer bekymringsfullt når juridiske fagpersoner
advarer om at lovforslaget i praksis vil endre forholdet og spillereglene
mellom Stortinget og regjeringen – til fordel for sistnevnte – midt
under en pågående folkehelsekrise.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at det er fremmet en rekke kritiske innvendinger mot høringsutkastet
til regjeringens lovendringer. Disse medlemmer vil særlig
trekke frem høringsuttalelse fra Advokatforeningen, som stiller
flere kritiske spørsmål om forslagets konsekvenser for rettsikkerheten:
«Av det som kan utledes
av høringsnotatet, kan Advokatforeningen ikke se at forslaget til
lovhjemmel oppfyller kravene til klarhet, tydelighet, nødvendighet og
forholdsmessighet som stilles til lovgivning og fullmaktshjemler.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet merker seg at Advokatforeningen er kritisk
til om ordningen med karantenehotell overhodet er nødvendig ut fra
formålet:
«Å påby innreisende
å oppholde seg på et karantenehotell, er ikke nødvendig for å sikre
at karantenereglene etterleves. Stedet for gjennomføring av karantenen
bør være valgfritt for den enkelte, så lenge karanteneplikten forstås
og overholdes.»
Dette medlem merker seg at
regjeringen foreslår et generelt unntak fra forvaltningslovens kapittel
IV, V og VI for enkeltvedtak om karantenehotell. Dette medlem minner om at de
aktuelle kapitlene i forvaltningsloven omhandler retten til innsyn,
retten til begrunnelse og retten til å klage på vedtak som gjelder
en selv. Dette
medlem kan ikke se at departementet har begrunnet tilstrekkelig
hvorfor det skulle være nødvendig å gi en generell fullmakt til
å fravike et regelverk som er ment å sikre enkeltpersoners rettigheter
overfor offentlige myndigheter. Dette medlem stiller seg bak Advokatforeningens
påpeking av at bestemmelsen om karantenehotell utgjør et større
inngrep i den personlige friheten enn det som følger av påbudet
om innreisekarantene alene. Dette medlem viser i den forbindelse
til at forslaget innebærer vide fullmakter til å fastsette egenandeler
for opphold på karantenehotell, og at bestemmelsen dermed kan få
betydelige økonomiske konsekvenser for dem som rammes av den. I
lys av at proposisjonen har problematiske sider når det gjelder rettssikkerhet,
er det ifølge dette
medlem desto mer problematisk at regjeringen fremmer en generell
fullmaktshjemmel, snarere enn å fremme selve forskriftsbestemmelsen
som lovforslag for Stortinget.