Søk

Innhold

4. Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.1.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Tilskudd til kommuner med spesielt høy arbeidsledighet

Komiteen viser til at Stortinget i oktober 2020 bevilget 200 mill. kroner under kap. 553 post 67 for å kunne gi tilskudd til kommuner som ville kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak utover høsten og vinteren, jf. Prop. 142 S (2019–2020) og Innst. 19 S (2020–2021). Regjeringen har senere foreslått en ny nasjonal kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall fra 1. september 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Regjeringens vurdering er at behovet for en tilskuddsordning til kommuner som kompenserer lokale virksomheter på bakgrunn av lokale smitteverntiltak, dermed har falt bort, og foreslår derfor i Prop. 48 S (2020–2021) å avvikle ordningen, noe Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av Innst. 172 S (2020–2021) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteen mener de hardest rammede kommunene bør tilføres et økonomisk handlingsrom til å kunne gi kompensasjon til lokalt næringsliv som rammes av pandemien og lokale smittevernstiltak. Komiteen foreslår derfor å tilføre kommunesektoren 250 mill. kroner fordelt til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. Komiteen understreker behovet for at pengene kommer raskt ut til de aktuelle kommunene, og forutsetter at kommunene følger regelverket for offentlig støtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetillskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

250 000 000

fra kr 143 332 846 000 til kr 143 582 846 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne påpeker at mange kommuner og fylker må foreta betydelige kutt i tjenestetilbud på grunn av svært stram kommuneøkonomi, og at de også underfinansieres i budsjettet for 2021 som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har blitt enige om. Disse medlemmer vil videre vise til at mange av kommunene som er hardt rammet av krisen, bl.a. gjennom økt arbeidsledighet og bedrifter som står i fare for å gå konkurs, har begrenset økonomisk handlingsrom til å bidra med omfattende økonomiske krisetiltak overfor virksomheter som er hardt rammet av krisen. Disse medlemmer mener det er positivt at det nå foreslås 250 mill. kroner fordelt til kommuner med arbeidsledighet over gjennomsnittet, men påpeker at dette er et svært lite beløp når det skal fordeles for å dekke behovene i så mange kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at det er staten som må ta det økonomiske ansvaret for konsekvensene av smitteverntiltakene, og viser til disse medlemmers forslag om en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak og har blitt pålagt å stenge eller utsatt for andre svært inngripende lokale tiltak. Disse medlemmer mener det er uheldig at disse forslagene ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser til at 250 mill. kroner til er langt svakere enn dette og mye mer uforutsigbart for både næringsliv og kommuner å forholde seg til. Det er likevel bedre enn ingenting, slik regjeringen først foreslo.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke kommunenes rammebevilgning med 3 mrd. kroner i 2021 og i tillegg en pakke på 2 mrd. kroner til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke kommunenes rammebevilgning med 5 mrd. kroner i 2021 og med 600 mill. kroner i 2021 til særlig ressurskrevende tjenester, i tillegg 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene og 3 mrd. kroner til aktivitetsfremmende tiltak i hele landet.

Ekstra støtte til mottagere av dagpenger og sosialhjelp, jf. Dokument 8:76 S (2020–2021)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at koronapandemien har medført at langt flere enn normalt mottar dagpenger eller sosialhjelp. Disse medlemmer viser til Dokument 8:76 S (2020–2021), der det foreslås at mottakere av dagpenger eller sosialhjelp får et ekstra bidrag på 1 000 kroner per mottaker og ytterligere 1 000 kroner per barn. Disse medlemmer støtter dette forslaget og foreslår derfor en økt bevilgning i innbyggertilskudd til kommunene for utbetaling av sosialhjelp samt økt overslagsbevilgning til dagpenger for utbetaling til dagpengemottakerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetillskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

350 000 000

fra kr 143 332 846 000 til kr 143 682 846 000»

4.2 Arbeids- og sosialdepartementet

4.2.1 Pensjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at enslige minstepensjonister som er pensjonister i 2020, skal gis et løft også for inneværende år med en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige. Dette skal ikke ha varig virkning. Det forutsettes at enslige minstepensjonister uten andre inntekter fremdeles ikke skal betale skatt. Engangsøkningen utbetales så snart det er teknisk mulig.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag snarest mulig og senest innen utgangen av 1. kvartal 2021 om en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020. Dette skal ikke ha varig virkning.»

Flertallet er videre enige om at forslagene i Representantforslag 53 S (2020–2021) fra Siv Jensen, Audun Lysbakken, Erlend Wiborg og Solfrid Lerbrekk om et anstendighetsløft for pensjonister vil bli behandlet i arbeids- og sosialkomiteens innstilling om representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen sikre at løpende alderspensjoner i 2020 økes med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst for 2020 fra 1. mai 2020 etter tilsvarende ordning som i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for 2021. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med hvordan dette implementeres og etterbetales. Utbetalingen er en engangsutbetaling, eventuell videreføring av økningen i pensjonene må vedtas i 2021.

Disse medlemmer vil videre sikre at enslige minstepensjonister også mottar en økt ytelse i 2020 i form av et skattefritt engangsbeløp på 4 000 kroner, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette. Eventuell videreføring av denne bevilgningen som et permanent tillegg i minstepensjon må vedtas i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at løpende alderspensjoner i 2020 økes med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst for 2020 fra 1. mai 2020 etter tilsvarende ordning som i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for 2021. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med hvordan dette implementeres og etterbetales. Utbetalingen er en engangsutbetaling, eventuell videreføring av økningen i pensjonene må vedtas i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at enslige minstepensjonister også mottar en økt ytelse i 2020 i form av et skattefritt engangsbeløp på 4 000 kroner, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette. Eventuell videreføring av denne bevilgningen som et permanent tillegg i minstepensjon må vedtas i 2021.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at pensjonistenes inntektsutvikling de senere årene har vært svak, og at pensjonsreformens reguleringsmodell ikke har gitt pensjonistene den kjøpekraftsutviklingen flertallet bak reformen forutsatte. Fremskrittspartiet stemte imot pensjonsreformen og advarte om konsekvensene vi nå ser med underregulering på 0,75 pst. Disse medlemmer viser til Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonister, der representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti blant annet fremmer felles forslag om en ny og midlertidig reguleringsmodell som vil gi pensjonistene en bedre inntektsvekst fremover, men også foreslår en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjonister. Forslaget ligger nå til behandling i arbeids- og sosialkomiteen og er forventet å ha sin innstilling klar ultimo januar, primo februar 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått et budsjettforlik for 2021, der det legges opp til at pensjonistene får en inntektsutvikling på linje med lønnstakere ellers, og at enslige minstepensjonister gis et særskilt løft fra 1. juli 2021. Disse medlemmer viser videre til enighet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om nysalderingen av statsbudsjettet, og er godt tilfreds med enigheten om å gi enslige minstepensjonister et ytterligere løft gjennom et skattefritt engangsbeløp på 4 000 kroner i 2020, til utbetaling i 2021. Dette beløpet kommer i tillegg til den allerede vedtatte økningen på 5 000 kroner for enslige minstepensjonister fra juli 2021 i budsjettforliket. Muligheten for å gjøre en særskilt regulering for løpende alderspensjoner for 2020 vil bli nærmere vurdert gjennom behandlingen av Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonister. Disse medlemmer understreker likevel at Fremskrittspartiets primære standpunkt om regulering av løpende pensjoner ligger fast. Det innebærer at pensjoner skal reguleres tilsvarende lønnsvekst, uten underregulering på 0,75 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at pensjonistenes inntektsutvikling de senere årene har vært svak, og at pensjonsreformens reguleringsmodell ikke har gitt pensjonistene den kjøpekraftsutviklingen reformen forutsatte. Disse medlemmer viser til Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonister, der representanter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti blant annet fremmer forslag om en ny midlertidig reguleringsmodell som vil gi pensjonistene en bedre inntektsvekst fremover, men også foreslår en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjonister.

Disse medlemmer mener pensjonene skal gis et løft også for inneværende år. Disse medlemmer vil derfor regulere løpende alderspensjoner for 2020 etter tilsvarende modell som i budsjettforliket og Representantforslag 53 S (2020–2021). Det innebærer en inntektsvekst lik gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, med virkning fra 1. mai 2020.

4.2.2 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Ekstra støtte til mottagere av dagpenger og sosialhjelp, jf. Dokument 8:76 S (2020–2021)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at koronapandemien har medført at langt flere enn normalt mottar dagpenger eller sosialhjelp. Disse medlemmer viser til Dokument 8:76 S (2020–2021), der det foreslås at mottakere av dagpenger eller sosialhjelp får et ekstra bidrag på 1 000 kroner per mottaker og ytterligere 1 000 kroner per barn. Disse medlemmer støtter dette forslaget og foreslår derfor en økt bevilgning i innbyggertilskudd til kommunene for utbetaling av sosialhjelp, samt økt overslagsbevilgning til dagpenger for utbetaling til dagpengemottakerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med

180 000 000

fra kr 41 280 000 000 til kr 41 460 000 000»

4.3 Helse- og omsorgsdepartementet

4.3.1 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at helseforetakene har hatt store reduksjoner i aktivitetsbasert finansiering som konsekvens av covid-19-pandemien. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å nedsette bevilgningen til Innsatsstyrt finansiering over kap. 732 post 76 med 2 941 312 000 kroner, mens regjeringen foreslår å forhøye bevilgningen til Særskilte tilskudd over kap. 732 post 70 med 2 553 193 000 kroner. Disse medlemmer påpeker at den sammenlagte endringen på disse to postene utgjør en redusert bevilgning på 388 119 000 kroner. Disse medlemmer støtter ikke at bevilgningen til helseforetakene reduseres nå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 21, 72, 73, 74 og 75,forhøyes med

388 119 000

fra kr 8 917 603 000 til kr 9 305 722 000»

4.4 Nærings- og fiskeridepartementet

4.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 79 Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å nedsette kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter fra 250 mill. kroner til 20,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at de svært lave utbetalingene ikke skyldes manglende behov, men en innretning av ordningen fra regjeringens side som overhodet ikke har truffet.

Disse medlemmer vil vise til at ordningen slik den er innrettet, omfatter lovpålagt vedlikehold etter tivoliloven og taubaneloven, det vil i praksis si deler av vedlikeholdskostnadene til alpinanlegg, fornøyelsesparker og omreisende tivoli. Disse medlemmer vil vise til at svært mange av disse virksomhetene, har opplevd stort omsetningsfall gjennom store deler av 2020, og at det samme høyst sannsynlig vil gjelde for mange av dem i 2021-sesongen. Gjennomføring av myndighetspålagt vedlikehold er helt nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet slik at disse aktørene skal kunne fortsette driften når smitterestriksjonene lettes.

Disse medlemmer foreslår at det for 2020 utbetales støtte for de dokumenterte lovpålagte vedlikeholdskostnadene som fremkommer av de søknader som ble innlevert innen fristen for ordningen i 2020, og at det ikke gjøres avkortning verken i form av justeringsfaktor eller på annet vis. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen til ordningen ikke settes ned til 20,5 mill. kroner, men til 130,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

79

Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, kan overføres, forhøyes med

119 500 000

fra kr 20 500 000 til kr 140 000 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2020–2021), der Senterpartiet for 2021 går inn for en forbedret ordning som ville gitt mer reell dekning av vedlikeholdskostnader. Grunnet få gjenstående arbeidsdager av året etter stortingsbehandlingen foreslår disse medlemmer at kap. 900 post 79 gjøres overførbar ved å tilføye stikkordet «kan overføres».

4.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kap. 3917 post 13 foreslås økt med 1 918,52 mill. kroner som følge av økte inntekter til Havbruksfondet. Disse medlemmer viser til at etter den tidligere ordningen for fordeling av midler til Havbruksfondet ville 80 pst. av dette tilfalt kommuner og fylker langs kysten. Disse medlemmer foreslår at de ekstra inntektene til havbruksfondet for 2020 fordeles etter den tidligere fordelingsnøkkelen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med

1 534 816 000

fra kr 2 271 406 000 til kr 3 806 222»

4.4.3 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er gjort oppmerksom på at søknadsfristen for omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen utsettes til første halvdel av januar 2021 for å gi bedriftene bedre tid til å forberede søknader. Flertallet legger til grunn at kriteriene for å søke, som blant annet innebærer at bedriftene må ha et gjennomsnittlig omsetningsfall på over 30 pst. i oktober og november 2020 sammenlignet med samme periode året før, ligger fast. Nyetablerte foretak som er i kommersialiseringsfasen uten omsetning i hele oktober og november i 2019 legger gjennomsnittet av januar–februar 2020 til grunn for beregning av omsetningsfall.

Post 73 Tilskuddsordning for pakkereisearrangører

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at låne- og tilskuddsordningen for pakkereisearrangører ble etablert ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) i Innst. 360 S (2019–2020), avgitt 17. juni 2020. Regjeringen foreslo i Prop. 45 S (2020–2021) å gjennomføre en andre tilskuddsrunde, slik at tilskudd samlet utgjorde 40 pst. av refusjonene. Flertallet viser til at det i forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble enighet om at det skulle foretas en andre utbetalingsrunde slik at tilskudd samlet utgjorde 60 pst. av refusjonene.

Komiteen er gjort oppmerksom på at Innovasjon Norges prosedyrer for tilskuddsutbetaling under denne ordningen innebærer at de sender et tilbudsbrev til søkere som kvalifiserer for ordningen. Søkerne må svare ja til tilbudet før Innovasjon Norge kan utbetale tilskuddet. På grunn av få gjenstående arbeidsdager av året etter stortingsbehandlingen er det svært usikkert om Innovasjon Norge vil kunne utbetale samtlige tilsagn om tilskudd i 2020, i og med at budsjettbehandlingen finner sted 17. desember 2020. Komiteen foreslår derfor å gjøre kap. 2421 post 73 overførbar ved å tilføye stikkordet «kan overføres».

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan overføres’ tilføyes kap. 2421 Innovasjon Norge, post 73 Tilskuddsordning for pakkereisearrangører i statsbudsjettet for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens vurdering av at behovet for støtte til pakkereisearrangørenes lovpålagte refusjoner er lavere enn tidligere lagt til grunn. Disse medlemmer mener dette er misvisende, og at det er innretningen av støtteordningen som er årsaken til at det søkes om et lavere beløp enn de totale refusjonskostnadene bransjen har. Disse medlemmer mener det ikke har fremkommet noe nytt som skulle tilsi at pakkereisearrangørene ikke skal få støtten Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 i juni, opptil 80 pst.

Disse medlemmer foreslår derfor at tilskuddsordning for pakkereisearrangører forhøyes til 400 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

73

Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, forhøyes med

205 000 000

fra kr 195 000 000 til kr 400 000 000»

4.5 Samferdselsdepartementet

4.5.1 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

Bruprogrammet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til kap. 1320 post 64 i Prop. 1 S (2020–2021), Bruprogrammet, og til at det er enighet om å gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger i 2021, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger det bevilgede beløpet. Flertallet er enige om at dette legges inn i forbindelse med behandlingen av 2021-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 har foreslått en styrking av bruprogrammet med 50 mill. kroner, og at dette dersom det hadde blitt vedtatt, ville ha kommet i tillegg til det ovenstående.

Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Bompenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår å benytte 138,5 mill. kroner til gjeldsreduksjon og permanent takstreduksjon i bompengeprosjektet Kvammapakken på fv. 7 og fv. 49 i Kvam herad. Flertallet foreslår videre å benytte 138,5 mill. kroner til gjeldsreduksjon for permanent takstreduksjon i bomstasjonen på E10 Leirvik ved Trældalstunnelen, som er en del av prosjektet E6 Hålogalandsbrua/E10 Trældal–Leirvik.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, kan overføres, forhøyes med

277 000 000

fra kr 2 144 255 000 til kr 2 421 255 000»

4.5.2 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 66 Belønningsmidler til tilskuddsordningen i byområder, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er vesentlig ubrukte midler som skulle gått til bymiljøavtalen for Oslo. Dette medlem understreker at behovene for å ruste opp kollektivtilbudet i Oslo er omfattende, og at det ikke er noen tid å miste. Oslo sentrum er allerede under tungt press plassmessig og har store utfordringer med trafikkavviklingen. Også ut av sentrum oppstår omfattende problemer grunnet gammeldagse systemer.

Siden 1954 har det vært planlagt trikk fra sentrum over Tonsenhagen. Dette medlem viser til at linjen er ferdig regulert, men mangler finansiering. På samme strekning kommer den nye storbylegevakten, og det er omfattende utbygginger som øker det trafikkmessige presset. Det haster akutt å komme i gang med løsninger for fremtiden. En utbygging av trikkelinjer her vil være effektivt, øke transportkapasiteten og sikre ny storbylegevakt bedre forhold, ikke alle kan kjøre bil dit.

Dette medlem foreslår derfor å omdisponere midlene som foreslås redusert på posten, for å få på plass finansiering av oppstarten på trikkeprosjektet over Tonsenhagen til Linderud.

4.6 Finansdepartementet

4.6.1 Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 70 Tilskudd til støtteberettigede virksomheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mange bedrifter er rammet av inngripende, ekstraordinære lokale smitteverntiltak der den generelle kompensasjonsordningen ikke er tilstrekkelig for å sikre arbeidsplasser og unngå unødige konkurser.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag i Innst. 119 L (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som gir tilgang på kortsiktig likviditet i påvente av utbetalinger fra den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet og en eventuell tilskuddsordning for bedrifter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak. Det bes spesielt om at lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter utvides slik at det kan garanteres for 100 prosent av lån som forskutterer kompensasjon gjennom lånegarantiordningen. Slike lån skal tilbakebetales kort tid etter at kompensasjon er mottatt.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak og blitt pålagt å stenge eller utsatt for andre svært inngripende lokale tiltak. Tilskuddet betales ut etter søknad og beregnes som en andel av omsetningen for fjoråret i den perioden tiltakene varer. For bedrifter som ikke var startet på samme tidspunkt året før, beregnes tilskuddet med utgangspunkt i alternative beregningsmetoder. Ordningen kommer i tillegg til den generelle kompensasjonsordningen. Det skal settes et tak per mottaker slik at det er de små bedriftene som prioriteres. Det skal også settes krav til at mottakere av støtte ikke kan utbetale utbytte, bonuser, øke lederlønninger eller si opp ansatte i en gitt periode.»

Disse medlemmer mener det er uheldig at disse forslagene ikke fikk flertall, da de ville ha reddet mange jobber og fanget opp bedriftene som er ekstra hardt rammet, langt bedre enn regjeringen og flertallets forslag – og på en sosialt rettferdig måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det vil ta noe tid før bedriftene kan få utbetalt kompensasjon under den brede kompensasjonsordningen for bortfall av omsetning. Disse medlemmer påpeker at mange bedrifter er i en kritisk likviditetssituasjon, og viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om strakstiltak for å avhjelpe dette. Disse medlemmer foreslår derfor at det settes av et økonomisk handlingsrom på 750 mill. kroner i budsjettet for 2020 til slike strakstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

70

Strakstiltak for å avhjelpe likviditetssituasjonen, bevilges med

750 000 000»

Forrige kapittel
Neste kapittel