Post 4 Tilskudd

Sammendrag

I Prop. 43 S (2020–2021) foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 13 300 kroner til 2,5 mill. kroner. Intensjonen var å foreslå økt bevilgning i tråd med omtalen under posten i Prop. 43 S (2020–2021). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 13,3 mill. kroner til 15,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes feil i forslag til vedtak i Prop. 43 S (2020–2021).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Refusjoner mv.

Sammendrag

I Prop. 43 S (2020–2021) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner. Foreslått bevilgningsendring i Prop. 43 S (2020–2021) er korrekt, men det nye nivået som er oppgitt på bevilgningen i vedtakslisten, er feil. Det korrekte bevilgningsnivået hensyntatt den foreslåtte reduksjonen er 259,6 mill. kroner, ikke 269,6 mill. kroner som oppgitt i Prop. 43 S (2020–2021).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger ble avviklet for alle nye saker fra og med 1. november 2020, jf. Prop. 142 S (2019–2020), Innst. 19 S (2020–2021). For å sikre forutsigbarhet for lærlinger som hadde fått innvilget stønaden, ble det samtidig besluttet at de som allerede var inne på ordningen før 1. november 2020, skal kunne motta denne inntil maksimal stønadsperiode på 52 uker er nådd.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021) er det enighet om at ordningen med særlige dagpenger til lærlinger forlenges til og med 31. mars 2021, jf. delavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 16. november 2020. For at det ikke skal være et opphold der nye tilfeller ikke kan komme inn i ordningen, forlenges ordningen ut året 2020, med virkning fra 1. november 2020.

Videreføringen av den særlige dagpengeordningen for lærlinger med virkning fra og med 1. november og ut 2020 anslås å gi en beskjeden økning i utgiftene under kap. 2543 post 71. Det er usikkert hvor mye av dette som vil komme i 2020. Samlet anslås det at det ikke er behov for endringer i anslaget på posten. Forslaget til bevilgning er 100 mill. kroner i Prop. 41 S (2020–2021).

Den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger videreføres gjennom kgl. res. i statsråd 27. november 2020. Her gis det også samtykke til at endringen trer i kraft, jf. Bevilgningsreglementet § 11 annet ledd. Forskriftsendringen kan således tre i kraft straks og gis virkning fra og med 1. november 2020.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av koronapandemien har det vært mindre reisevirksomhet for politisk ledelse ved Statsministerens kontor og i departementene. Dette har medført lavere kostnader enn budsjettert i 2020.

Koronapandemien har medført økt behov for at regjeringen raskt når ut med informasjon om smitteverntiltak til befolkningen, virksomheter og andre som påvirkes av pandemien. Behovet for å gjennomføre hyppige pressekonferanser har derfor økt. Det er i dag etablert et midlertidig presserom i lokalene til Klima- og miljødepartementet. Det foreslås at disse lokalene oppgraderes til et permanent presserom.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 21 post 1 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 2,3 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til lavere innkjøp av råvarer til kafeteriaen og behov for en økning på post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,3 mill. kroner. Økningen er knyttet til opprettelsen av godtgjørelsesutvalget i henhold til Stortingets vedtak, jf. Dokument 8:31 S (2019–2020) og Innst. 177 S (2019–2020):

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å nedsette et utvalg som skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer. Utvalget skal også evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon. Utvalget gis en bred sammensetning der også KS er representert. Inntil saken fremlegges for Stortinget, fryses godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen på dagens nivå.»

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås nedsatt med 45,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til at tidligere usikkerhetsavsetninger kan løses opp, og dette er særlig knyttet til byggeprosjektet Prinsens gate 26 mv.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Reisetilskudd til skoler

Sammendrag

Skolebesøk til Stortinget er avlyst siste halvår av 2020 grunnet koronapandemien. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på kap. 4600 Finansdepartementet, post 2 Diverse refusjoner. Se nærmere omtale under denne posten nedenfor.

Som følge av koronapandemien har departementet i 2020 hatt klart mindre reiseaktivitet, og en del tiltak er av samme årsak blitt utsatt. Selv om pandemien også har gitt betydelige merutgifter til bl.a. overtid, IT-drift og hjemmekontorer, er det funnet rom for å foreslå bevilgningen nedsatt med 1,7 mill. kroner for å dekke foreslåtte merutgifter på kap. 1602 Finanstilsynet, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, med hhv. 1,2 og 0,5 mill. kroner.

Netto innebærer ovenstående at bevilgningen på kap. 1600 post 1, foreslås nedsatt med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av en mer langvarig løsning med hjemmekontor for ansatte på grunn av koronapandemien har Finanstilsynet måttet innføre ytterligere sikkerhetstiltak og anskaffe datapakker, PC-utstyr mv. til ansatte. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner. Økningen dekkes av foreslått nedsettelse under kap. 1600 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Avdeling for offentlige anskaffelser ble 1. september 2020 overført fra Difi til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). I den anledning ble bevilgningen til DFØ økt med 33,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen til Difi. Som opplyst i Prop. 117 S (2019–2020) ville regjeringen i forbindelse med nysalderingen eventuelt komme tilbake med forslag til justering av fordelingen. På grunnlag av regnskapet per 31. august foreslås ytterligere 5,6 mill. kroner overført til DFØ.

Ved behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) og Innst. 19 S (2020–2021) ble det på posten bevilget 32,5 mill. kroner til etablering og drift av en ny betalingskortløsning for utbetalinger fra staten til personer uten bankkonto. Det har vist seg behov for ytterligere 0,5 mill. kroner til denne løsningen. Økningen dekkes av foreslått nedsettelse under kap. 1600 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på posten økt med 70 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 650 mill. kroner. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilgningen på posten satt ned med 780 mill. kroner, begrunnet bl.a. med forventet lavere investeringsnivå, og dermed bevilgningsbehov, som følge av koronapandemien. Regnskapstall viser at virkningen av pandemien på utgiftene på denne posten hittil er blitt klart lavere enn tidligere antatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ordningen med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan innebærer at organene som er inkludert i ordningen, ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 1–49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet (kap. 1633 post 1). Bevilgningsbehovet på posten er usikkert. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 591,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes både renteendringer og forskyvninger mellom verdipapirtyper.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 98 (Ny) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Norges Bank har gjennomført tilbakekjøpsauksjoner i statsobligasjonslånet med forfall i 2021. Bevilgningen på posten foreslås derfor ført opp med 8 520 mill. kroner. Normalt innfris statsgjeld bare annethvert år, og posten er derfor ny i 2020. Ordningen med slike tilbakekjøp er gjort rede for på side 105 i Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet. Mulige tilbakekjøp i 2020 ble varslet på side 111 i Prop. 1 S (2020–2021) Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2020 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 på knapt 5,0 mrd. kroner.

Som følge av lavere anslått lønnsvekst for 2020 ble bevilgningen redusert med 1,8 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020). Ved behandlingen av Prop. 26 S (2020–2021) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 0,5 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten, jf. Innst. 81 S (2020–2021). Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene av lønnsoppgjøret i 2020 på departementenes poster med lønnsbevilgning er 69,8 mill. kroner lavere enn bevilgningen til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen, jf. vedlegg 4. Ved behandlingen av Prop. 12 S (2020–2021), jf. Innst. 33 S (2020–2021), ble det gjort endringer i bevilgningene til legehjelp og psykologhjelp på bakgrunn av forhandlinger med Den norske legeforening og Norsk Psykologforening. Videre er det i Prop. 42 S (2020–2021) foreslått økte bevilgninger til kommunene og til trygderefusjoner for fysioterapi og allmennlegehjelp etter forhandlinger med Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund samt Den norske legeforening. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2020 på 44,8 mill. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. 0,5 mrd. kroner i 2020.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 100 mill. kroner etter nysalderingen, som skal dekke de mindre, uforutsette utgiftene. Det er noe mer enn den vanlige avsetningen i forbindelse med nysalderingen, og skal ta høyde for budsjettoverskridelser i 2020, jf. romertallsfullmakt om utbetalingsløsning for overtid, reisetid og timelønn i staten. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med 3,1 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør om lag 0,5 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 26 S (2020–2021), jf. Innst. 81 S (2020–2021), ble det bevilget 479,1 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene av lønnsoppgjøret i 2020 på departementenes poster med lønnsbevilgning er 69,8 mill. kroner lavere enn bevilgningen til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 nedsettes med 69,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I Saldert budsjett 2020 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 244 951 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås nedsatt med 137 250 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 107 701 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2020, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 (Ny) Finansposter overført til fondet

Sammendrag

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 9,1 mrd. kroner i 2020 som følge av at Equinor har gjennomført tilbakekjøp av aksjer. Se omtale i Prop. 117 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020.

Ifølge lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 § 4 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond utland. Netto finanstransaksjoner framkommer som summen av brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Equinor ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i Equinor ASA definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i Equinor ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten, samt finanstransaksjoner knyttet til selskaper i petroleumsvirksomheten hvor staten har eierinteresser.

Overføringen til Statens pensjonsfond utland for statens salg av aksjer i Equinor ASA budsjetteres under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 96 Finansposter overført til fondet. Det foreslås en bevilgning på 9 100 mill. kroner på posten for 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener det var feil av staten som majoritetseier i Equinor å tillate selskapet å gjennomføre et tilbakekjøpsprogram for egne aksjer. Denne praksisen var ulovlig i Norge fram til årtusenskiftet, og bidrar etter dette medlems mening kun til å berike selskapets private aksjonærer og toppledere.

Dette medlem viser til at størrelsen på Equinors tilbakekjøpsprogram på 5 mrd. dollar over tre år innebærer at selskapet disse årene vil bruke dobbelt så mye hvert år på å utføre denne formen for aksjeakrobatikk, som det selskapet har annonsert at de planlegger å bruke på grønne investeringer.

Dette medlem viser til at tilbakekjøpsprogrammet i mars 2020 ble satt på vent av Equinor på grunn av koronapandemien, og at Rødts forslag i trontaledebatten 2020 om at regjeringen burde sikre at tilbakekjøpsprogrammet blir stanset permanent, kun fikk støtte av Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem ønsker derimot at staten skal kjøpe seg opp i viktige selskaper som Equinor, og viser til at Rødts mål er å sikre staten fullt eierskap for deretter å bruke det til å bygge ut industri og grønne arbeidsplasser i Norge.

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Stortingets presidentskap foreslår å sette ned bevilgningen på posten med 2 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til redusert salg av varer fra kafeteriaen 2020 grunnet koronapandemien.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Diverse refusjoner

Sammendrag

På post 2 føres refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. Det ventes nå en inntekt på om lag 1 mill. kroner, mot budsjettert 0,4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 0,6 mill. kroner.

Det er gitt merinntektsfullmakt mellom kap. 4600 post 2 og kap. 1600 Finansdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Kap. 1600 post 1 er derfor foreslått økt med samme beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Sammendrag

Etterspørselen etter prospektkontroller og gebyrbelagte bevillinger er blitt noe lavere enn ventet. Bevilgningen på posten foreslås derfor nedsatt med 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for resten av året foreslås bevilgningen på posten økt med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Gebyrer fra utleggsforretninger gjennom namsmann er blitt lavere i 2020 enn tidligere anslått, hovedsakelig på grunn av koronapandemien. Det er noe usikkert om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. november 2020 vil påvirke aktivitetsnivået i tiden omkring overføringen. Etter en samlet vurdering foreslås bevilgningen på posten nedsatt med 19,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,2 mill. kroner. De største inntektene på posten gjelder refusjoner i forbindelse med prosjekter og andre tiltak i samarbeid med andre statsinstitusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,7 mill. kroner basert på inntektsutviklingen hittil i år og forventet utvikling for resten av året.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 0,7 mill. kroner basert på inntektsutviklingen hittil i år og forventninger for resten av året.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Sammendrag

På posten føres inntekter fra innkreving av misligholdte lån som allerede er tapsførte i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling på posten foreslås det å sette ned bevilgningen på posten med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Sammendrag

Vel halvparten av inntektene kommer normalt fra forenklede forelegg. Større aktivitet fra politiet har gitt flere forelegg enn tidligere. Mer effektiv videresending til innkreving har bidratt til tidligere innbetalinger. Bevilgningen på posten foreslås økt med 130 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

Både færre krav til innkreving og lavere beløp per innkreving har bidratt til lavere inntekter. Videre kan en vanskelig økonomisk situasjon i deler av næringslivet bidra til at mindre enn normalt lar seg inndrive. Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Overtredelsesgebyr

Sammendrag

På bakgrunn av inntektsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen på posten økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Tvangsmulkt

Sammendrag

På grunn av koronapandemien ble inndrivelsen av tvangsmulkt midlertidig stanset våren 2020. Ordinære rutiner ble tatt i bruk igjen i september, men det antas likevel lavere inntekter i andre halvår enn normalt. Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 10,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2020 er det bevilget 300 mill. kroner på kap. 5309 post 29. På bakgrunn av regnskapstall per september 2020 og forventet utvikling anslås inntektene nå til 1 mrd. kroner. Økningen skyldes blant annet at ubrukte midler er tilbakeført fra EØS-midlenes sekretariat (FMO) relatert til avslutning av EØS-avtalene 2009–2014. Bevilgningen på posten foreslås økt med 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

På det tidspunkt budsjettet ble fastsatt, var ikke kompensasjon i 2019 for lønnsoppgjøret i 2019 kjent. Denne ble derfor lagt til utlikningsbeløpet for 2020. I tillegg ble det korrigert for avvik mellom anslått og faktisk belastning av merverdiavgift i 2019. På bakgrunn av dette og enkelte andre forhold foreslås det å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 895,8 mill. kroner. Lavere rente i første halvår og nullrente fra tredje kvartal ligger til grunn for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 26,5 mill. kroner. Høyere renter enn tidligere anslått ligger til grunn for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

Ved budsjettrevisjonen våren 2020 ble post 83 økt med 67 mill. kroner. Økningen hang sammen med at Garantiinstituttet for eksportkreditt ble gitt fullmakt til å trekke opp lån for utbetalinger under Alminnelig garantiordning. Lån er blitt trukket opp senere og til lavere rente enn tidligere antatt. Det foreslås at bevilgningen settes ned med 55,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

Lavere renter enn tidligere anslått gir lavere inntekter på posten. Bevilgningen foreslås nedsatt med 85,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Garantiprovisjon

Komiteen viser til brev fra finansministeren til finanskomiteen av 4. desember 2020 om en inkurie i Prop. 56 S (2020–2021). I brevet vises det til at det er etablert en statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter jf. Prop. 58 LS (2019–2020), Prop. 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020). Ved behandlingen ble det bl.a. bevilget 10 mrd. kroner på kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. Låntakere som får garanti etter denne ordningen, skal betale garantiprovisjon, og inntekter under garantiordningen skal føres på kap. 5605 post 89. Ved opprettelsen av ordningen ble det ikke ført opp en bevilgning på denne posten, men regnskapsførte beløp viser at inntektene for 2020 kan anslås til 68 mill. kroner. Ved en feil er det ikke foreslått en bevilgning på posten i Prop. 56 S (2020–2021). Komiteen foreslår å rette dette og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2020 bevilget 241 084 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 416 922 mill. kroner. Det foreslås at det overføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2020. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 175 838 mill. kroner, til 416 922 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sitt forlik om nysalderingen den 15. desember 2020 og sine forslag under kap. 1320 post 73, kap. 571 post 60 og kap. 5605 post 89. I tillegg vises det til behandlingen av næringskomiteens innstilling Innst. 155 S (2020–2021), jf. Prop. 45 S (2020–2021). Samlet innebærer disse forslagene behov for økt overføring fra Statens pensjonsfond utland på 504 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2020, og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2020 og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis bevilgningsforslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 42 S (2020–2021) i henholdsvis helse- og omsorgskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen, samt til Dokument 8:76 S (2020–2021). Disse forslagene innebærer til sammen økte bevilgninger på 1 618 119 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 66 214 mill. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 økt med 56 101 mill. kroner, fra 10 113 mill. kroner til 66 214 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets behandling av næringskomiteens Innst. 155 S (2020–2021) vedrørende kap. 2421 post 91, som innebærer en reduksjon på 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Det skal betales dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1.

Etter inndelingslova § 14 skal det ikke betales dokumentavgift ved disposisjoner som er en direkte følge av grenseendring etter loven. Bestemmelsen omfatter hjemmelsoverføringer mellom kommuner i forbindelse med kommunesammenslåinger, men ikke hjemmelsoverføringer fra de tidligere kommunenes aksjeselskap til den sammenslåtte kommunen, eller hjemmelsoverføringer fra den sammenslåtte kommunen til et aksjeselskap.

Etter Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 bokstav k er hjemmelsoverføring i forbindelse med omorganiseringer fritatt for dokumentavgift dersom omorganiseringen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20. Omdanning av virksomhet som er drevet av en kommune eller fylkeskommune, til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, er et eksempel på en slik omorganisering, jf. skatteloven § 11-20 første ledd bokstav b. For hjemmelsoverføringer i forbindelse med andre typer omorganiseringer må det betales dokumentavgift.

Etter dokumentavgiftsloven § 3 kan det i enkelttilfeller fritas for eller settes ned avgift dersom særlige forhold taler for det. Bestemmelsen praktiseres strengt. Etter forvaltningspraksis gis det kun dispensasjon når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning og det oppstår tilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet. Det gis ikke dispensasjon i forbindelse med omorganisering av selskaper.

Departementet viser til at hjemmelsoverføringer i forbindelse med kommuneendringer står i en særstilling. Det kan være grunn til å åpne for dispensasjon i slike tilfeller. En forutsetning for å kunne gi dispensasjon er at det ikke innebærer statsstøtte, jf. EØS-avtalen artikkel 61(1). Før det innvilges dispensasjon i den enkelte sak, må det dermed foretas en konkret vurdering av om den eiendommen som overføringen gjelder, brukes i økonomisk aktivitet i konkurranse med andre private eller offentlige aktører.

Søknad om dispensasjon vil bli behandlet på ordinær måte i forvaltningen. Departementet antar at antallet dispensasjoner vil være begrenset, og at endringen ikke vil ha provenyvirkninger.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

I Gul bok 2020 orienterte Finansdepartementet om endringer i bestemmelsene om økonomistyring i staten, herunder en tydeliggjøring av hva som skal inngå i mellomværendet med statskassen. Mellomværendet representerer et unntak fra kontantprinsippet og viser om en statlig virksomhet eller ordning har penger til gode eller skylder penger til statskassen. Hva som inngår i mellomværendet, fremgår av Finansdepartementets rundskriv R-101, herunder at ytterligere unntak fra kontantprinsippet krever Stortingets uttrykkelige vedtak.

Regnskapsmessige effekter i overgangsåret

Effekten av omlegging til nye regler skal være tatt hensyn til i budsjettene til virksomhetene. Det vil likevel kunne oppstå enkelte regnskapstekniske engangseffekter i overgangsåret. Finansdepartementet har ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for regnskapsføringen i forbindelse med overgangen, men har lagt til grunn at nødvendige tilpasninger vurderes av den enkelte virksomhet, eventuelt i samråd med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som forvalter av det statlige økonomiregelverket. DFØ er i enkelte saker blitt kontaktet av virksomheter for faglig veiledning og avklaring av praktiske løsninger. Finansdepartementet legger opp til at Stortinget vil bli orientert der det er gjort slike regnskapstekniske avklaringer av engangseffekter, ved at det i Meld. St. 3 (2020–2021) Statsrekneskapen 2020 gis noteopplysninger på aktuelle poster.

Skatteetaten – fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

I statsbudsjettet for 2020 ble det for Skatteetaten vedtatt to nye romertallsfullmakter som hjemler unntak fra kontantprinsippet, i tråd med de nye bestemmelsene. Fullmaktene ivaretar Skatteetatens praksis med bruk av mellomværendet og omfatter statens andel av skatteinngangen og uplasserte innbetalinger i merverdiavgiftsregnskapet.

Etter nærmere gjennomgang av praksis for Skatteetatens bruk av mellomværendet mener departementet at fullmakten som gjelder uplasserte innbetalinger, bør utvides til å omfatte alle innkrevingsregnskapene, og ikke bare merverdiavgiftsregnskapet. En ny og mer generell fullmakt om uplasserte innbetalinger foreslås derfor for 2020, i tillegg til den eksisterende fullmakten. Skatteetaten ivaretar også innkrevingsfunksjoner på vegne av andre aktører. I de tilfeller slike midler videresendes, er praksis at disse føres på mellomværendet. Det er derfor behov for en fullmakt som også ivaretar regnskapsføringen av slike midler.

På denne bakgrunn ber departementet om fullmakt som hjemler ytterligere to unntak for Skatteetaten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og slutter seg til forslaget til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II under kapittel 5 Komiteens tilråding.