1.1.1 Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien
2020 har vært et
helt spesielt år. Koronapandemien har fått store konsekvenser både
for internasjonal og norsk økonomi, for enkeltpersoner og bedrifter.
Regjeringen har møtt
koronapandemien med en kraftig finanspolitisk respons. Siden 12. mars
2020 har regjeringen i syv omganger, medregnet forslagene i nysaldert
budsjett, fremmet omfattende økonomiske tiltak for å motvirke de
negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Samtidig
har lavere aktivitet i økonomien gitt nedgang i statens inntekter
og økning i utgiftene til dagpenger til ledige og permitterte. Både
høyere utgifter og lavere inntekter har bidratt til at budsjettbalansen
for 2020 er kraftig svekket.
Regjeringen har arbeidet
med økonomiske tiltak i tre faser. I første fase ble det lagt frem
en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser
i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt i inntektene.
I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for de som ble
permitterte, mistet jobben eller på annen måte mistet inntektsgrunnlaget
sitt.
I andre fase fremmet
regjeringen ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter
og husholdninger som er blitt spesielt hardt rammet av pandemien.
Det var nødvendig å kompensere bedrifter og personer for inntektsbortfall,
og slik avhjelpe den akutte situasjonen som oppstod i midten av
mars.
Den tredje fasen
av regjeringens økonomiske håndtering av pandemien ble innledet
i mai. Etter hvert som økonomien gradvis åpnet opp igjen og de mest
inngripende smitteverntiltakene ble lettet på, la regjeringen frem
sin strategi for Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere.
Tiltakene i strategien skal bidra til å få aktiviteten opp og samtidig
møte de langsiktige utfordringene norsk økonomi og samfunnet står
overfor.
I høst har Europa
og Norge igjen opplevd en ny smittebølge. Smitteøkningen og de nasjonale
smitteverntiltakene som i oktober og november ble strammet inn, har
store konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringen har i flere omganger
tilpasset den økonomiske politikken til den rådende smittesituasjonen
ved å foreslå nye økonomiske tiltak og justere eksisterende ordninger.
Flere tiltak har
kommet til eller blitt forsterket gjennom Stortingets behandling
av regjeringens forslag. Det er en styrke i denne situasjonen at
det samarbeides godt mellom regjering og storting, at det er et
bredt politisk samarbeid og at behandlingen av sakene har vært rask og
effektiv.
Svekkelsen av budsjettbalansen
i 2020 er dekket inn ved å øke bruken av oljepenger, og har brakt
bruken godt over den langsiktige rettesnoren for oljepengebruk i handlingsregelen
på 3 pst. Det har vært riktig og i tråd med handlingsregelen å bruke
finanspolitikken aktivt for å motvirke krisen. Uten omfattende økonomiske
tiltak kunne kostnadene som følge av pandemien og smitteverntiltakene
blitt større ved at flere bedrifter ville gått over ende og flere
arbeidstakere ville ha mistet jobben.
Krisetiltakene er
midlertidige og skal fases ut etter hvert som økonomien gradvis
bedres og behovene avtar. Det er viktig for regjeringen at den store
økningen i bruken av oljepenger i 2020 ikke skal føre til et varig
løft i offentlige utgifter. Offentlige utgifter i Norge var på et høyt
nivå allerede før koronakrisen, og en gradvis nedtrapping er nødvendig
for å ivareta den langsiktige bærekraften i statsfinansene. Det
kan også bidra til vekst og sysselsetting i privat sektor og nødvendige
omstillinger i økonomien.
Tabell 1.1 oppsummerer
de økonomiske tiltakene som er satt inn i 2020 i møte med virusutbruddet,
inkludert regjeringens forslag i nysalderingen. Utgiftene til tiltak
for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter anslås til 67 mrd.
kroner, mens utvidelser av inntektssikringsordninger for personer
mv. er anslått til 16 mrd. kroner. Tiltak for sektorer med samfunnskritiske
oppgaver anslås til 30 mrd. kroner. Øvrige kompensasjonsordninger og
andre tiltak er anslått til 18 mrd. kroner. Summen av bevilgninger
til økonomiske tiltak vedtatt eller foreslått i forbindelse med
virusutbruddet er anslått til 131 mrd. kroner.
Tabell 1.1 Økonomiske tiltak i 2020
som er vedtatt eller foreslått i møte med pandemien. Mrd. kroner
|
Bevilgning
20201
|
Tiltak
overfor bedrifter
|
|
67,3
|
Motvirke inntektsbortfall
for bedrifter mv.2
|
35,9
|
|
Kompensasjonsordning
for bedrifter med stor omsetningssvikt
|
7,0
|
|
Luftfartssektoren,
inkl. tapsavsetning til garantiordning
|
14,3
|
|
Tapsavsetning, statlig
lånegarantiordning via bankene
|
10,0
|
|
Utvidelser
av inntektssikringsordninger for personer
|
|
15,8
|
Øvrige
kompensasjonsordninger3
|
|
11,1
|
Tiltak
for sektorer med samfunnskritiske oppgaver4
|
|
29,8
|
Andre
tiltak
|
|
7,0
|
Sum
økonomiske tiltak
|
|
131,0
|
1 Lånetransaksjoner og garantifullmakter
mv. er ikke medregnet i tabellen.
2 Omfatter bl.a. redusert
lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering, redusert arbeidsgiveransvar
for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær, midlertidige skatte-
og avgiftslettelser og ordningen med støtte til å ta permitterte
tilbake i jobb.
3 Omfatter bl.a. kompensasjon
for kultur, frivillighet og idrett, og kompensasjon til riksveiferjene
og tog- og kollektivtransporten.
4 Omfatter bl.a. bevilgninger
til helsesektoren, kommunene, politiet og Nav.
I forbindelse
med nysalderingen foreslås bl.a. følgende nye tiltak i møte med
koronapandemien:
-
Regjeringen foreslår
1 142 mill. kroner til det internasjonale arbeidet for å bekjempe
pandemien. Av disse midlene foreslås 600 mill. kroner ut over bistandsbudsjettet
på 1 pst. av BNI, jf. Utenriksdepartementets Prop. 46 S (2020–2021).
-
Regjeringen foreslår
å øke kommunenes rammetilskudd med 807 mill. kroner for å kompensere
for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien, og styrke
kommunenes kontrollaktivitet knyttet til smittevernregler. I tillegg
foreslås det 100 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene over
rammetilskuddet, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop.
48 S (2020–2021).
-
Det foreslås 500
mill. kroner til forhåndsavtaler og vaksinasjon mot covid-19. For
å gi ytterligere fleksibilitet i forhandlinger og samarbeid om vaksiner foreslår
regjeringen også en bestillingsfullmakt på inntil 1 mrd. kroner,
slik at det samlet kan inngås forpliktelser på 2 mrd. kroner i 2020,
jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 42 S (2020–2021).
-
Regjeringen foreslår
150 mill. kroner til de regionale helseforetakene for innkjøp av
blant annet smittevernutstyr, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop.
42 S (2020–2021).
-
For å redusere risikoen
for importsmitte foreslår regjeringen 75 mill. kroner til karantenehotell
ved større flyplasser og grensepasseringssteder, jf. Justis- og
beredskapsdepartementets Prop. 43 S (2020–2021).
-
For å avhjelpe konsekvensene
av smitteverntiltak for kultursektoren foreslår regjeringen 60 mill.
kroner i økt tilskudd til kulturinstitusjoner som må holde helt
eller delvis stengt. Midlene skal dekke opp for inntektstap i institusjonene
etter innstramninger i lokale smittevernbestemmelser, samt bidra til
å dekke merutgifter knyttet til omlegging av drift og etablering
av alternativ publikumsrettet aktivitet, herunder digital formidling,
jf. Kulturdepartementets Prop. 51 S (2020–2021).
-
Det foreslås 25
mill. kroner til ulike tiltak rettet mot sårbare grupper i julen,
herunder til frivillige organisasjoner, digitale arrangementer i
tros- og livssynssamfunn og til å styrke hjelpetelefoners bemanning
i julen, jf. Barne- og familiedepartementets Prop. 40 S (2020–2021).
I april
ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra departementene,
kommunesektoren og KS for å kartlegge de økonomiske konsekvensene
av pandemien for kommunesektoren. Arbeidsgruppen anslår at de økonomiske
virkningene av pandemien summerer seg til 8,8 mrd. kroner i 2020.
Gjennom året har kommunesektoren blitt tilført 12,4 mrd. kroner
i kompenserende bevilgninger, fordelt med 7,7 mrd. kroner til kommunene
og 4,7 mrd. kroner til fylkeskommunene. Arbeidsgruppens kartlegging
sammenholdt med kompenserende bevilgninger viser at kommunesektoren
i 2020 samlet sett er kompensert med 3,6 mrd. kroner ut over de
anslåtte virkningene av pandemien. Arbeidsgruppen vil fortsette
kartleggingsarbeidet og skal levere sin sluttrapport innen august
2021.