Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Tom Kalsås
og Eigil Knutsen, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og
fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har
uttalt seg om forslaget i brev av 20. februar 2020. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til representantforslag
fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å reversere avgiftsøkninger
på alkoholfrie drikkevarer og bevare arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri
og varehandel.
Komiteen viser til at SSB i
januar 2020 publiserte sin pilotundersøkelse om nordmenns fysiske
grensehandel basert på september 2019, og at SSB i denne undersøkelsen
fant at mat og dagligvarer er den klart største varegruppen for
grensehandel med 33,7 prosent, etterfulgt av alkohol på 18,2 prosent,
tobakk og snus med 15,9 prosent, og brus og mineralvann på 10,6
prosent.
Komiteen viser til at tallene
i SSBs pilotundersøkelse antydet at grensehandelen er større enn
det som tidligere er estimert i SSBs kvartalsvise undersøkelser. SSB
fastslo at «ofte blir totalbeløp underrapportert og dette kan være
tilfelle i kvartalsundersøkelsen».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at skatte- og avgiftsendringer primært behandles i forbindelse
med de årlige budsjettene, og at det kun unntaksvis avvikes fra dette
viktige prinsippet. Flertallet påpeker
at fullstendighetsprinsippet innebærer at Stortinget får muligheten
til å foreta en helhetlig prioritering gjennom den årlige budsjettprosessen,
og at dette prinsippet har stått seg godt over tid. Flertallet understreker
at grunnen til at dette prinsippet så langt som mulig bør opprettholdes,
er at statens inntekter ses i sammenheng med statens utgifter, slik
at det settes klare grenser for statens totale omfang på bekostning
av enkeltmennesket og næringsliv.
Flertallet viser til at en
viktig del av enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 var
å redusere avgiftsnivået på alkoholfrie drikkevarer tilbake til
prisjustert 2017-nivå.
Flertallet viser videre til
budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og vedtakene fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021).
Budsjettforliket innbefattet at sjokolade- og sukkervareavgiften
ble avviklet, særavgiften på alkoholfri drikke redusert med 50 pst.,
særavgiften for snus redusert med 25 pst. og særavgiften på øl og
vin redusert med 10 pst.
Flertallet viser for øvrig
til Innst. 2 S (2020–2021), Innst. 3 S (2020–2021) og Innst. 4 L
(2020–2021) for partienes standpunkter i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2021.
Flertallet viser til finansministerens
brev til komiteen angående dette representantforslaget, og videre til
skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen
(FrP), besvart av finansminister Jan Tore Sanner 2. september 2020.
I sitt skriftlige svar til representanten viser finansministeren
til Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid
har rett, der regjeringen varslet å «utrede behovet for et årlig
grensehandelbarometer. Statistikken skal også omfatte grensekryssende
netthandel med varer og tjenester».
Flertallet viser til at regjeringen
på bakgrunn av dette har betalt SSB for å gjennomføre to prosjekter
der det ene knytter seg til et pilotprosjekt for å utvide statistikken
for grensehandel. Dette pilotprosjektet skulle i tillegg til det
totale handlebeløpet innbefatte 14 varekategorier, inkludert de
varene som oftest er utsatt for grensehandel. Resultatet av pilotprosjektet
ble presentert av SSB 8. januar 2020. Regjeringen er i dialog med SSB
om en mulig videreføring, men det er ikke konkludert. Flertallet viser
til at statsråden i sitt svar skriver at en eventuell ny undersøkelse
ikke vil bli gjennomført før det er åpnet for normal grensehandel. Flertallet slutter
seg til det.
Flertallet viser til at det
andre pilotprosjektet har systematisert kvartalsvis statistikk for
grensekryssende betalinger med kort over internett. Denne statistikken ble
offentliggjort av SSB 29. januar 2020. Flertallet viser til at SSB
vil fortsette å lage kvartalsvis statistikk i tiden som kommer,
og har planer om å etablere en ny fast offisiell kortstatistikk
fra og med 2021.
Flertallet mener det er viktig
å følge tett med på utviklingen av grensehandelen også fremover. Flertallet mener
at de undersøkelsene SSB har gjennomført så langt er et viktig bidrag
til å få oversikt over grensehandelens totale omfang og hvilke varer
som handles. I sin tur vil kunnskapen slik grensehandelsstatistikk
gir oss, også si mer om hvordan grensehandel påvirker norske arbeidsplasser
og hvilke tiltak man kan gjøre for å motvirke den økende grensehandelen
vi har sett de siste årene.
Flertallet er enig i at det
er viktig med mer kunnskap om grensehandel, men i lys av den tiden
vi nå står i, med stengte grenser og svært lite reiseaktivitet på
tvers av grensene, mener vi det er riktig å gjenoppta kunnskapsinnhentingen
først når de strenge restriksjonene har blitt tatt ned igjen.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2022 legge frem en
vurdering av situasjonen rundt grensehandel, og en vurdering av
om et grensehandelsbarometer bør opprettes som en årlig undersøkelse.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at det gjennom budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
høsten 2017 ble vedtatt en økning i avgiften på alkoholfrie drikkevarer
med 40 prosent reelt fra 1. januar 2018.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen ifm.
revidert nasjonalbudsjett for 2020 reverserte den avgiftsøkningen
på alkoholfrie drikkevarer som de selv stod for i budsjettet for
2018, og at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 er vedtatt
å redusere og differensiere avgiften. Disse medlemmer vil videre
vise til at det i statsbudsjettet for 2021 også vedtas avgiftsreduksjoner på
snus, øl, vin og sjokolade- og sukkervarer.
Disse medlemmer understreker
at det vil være viktig å følge tett de eventuelle effektene av disse
avgiftsendringene, både på konsum i Norge, og omfang av grensehandel,
samt effekt på omsetning og sysselsetting i Norge.
Disse medlemmer mener det i
den forbindelse også bør vurderes avgiftslettelser på andre grensehandelsvarer.
Disse medlemmer viser til at
de konkrete avgiftsendringene for 2021 blir behandlet i Innst. 3
S (2020–2021), og det vises videre til ytterligere merknader fra
de ulike partiene i den innstillingen.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at det utarbeides et faktagrunnlag for grensehandel som
er så korrekt som mulig, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge at det jevnlig, og minst årlig, gjennomføres
en undersøkelse om nordmenns fysiske grensehandel etter modell av
SSBs pilotundersøkelse.»
Disse medlemmer understreker
at det er viktig med større innsikt i sammenhengene mellom avgiftsutforming
og -nivå, grensehandel, kosthold og folkehelse.
Disse medlemmer viser til at
det i tillegg til avgiften på alkoholfrie drikkevarer og merverdiavgift
betales en grunnavgift på engangsemballasje. Disse medlemmer viser til at
bransjen selv har tatt initiativ til at grunnavgiften på engangsemballasje
endres for å gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke plast i Norge. Disse medlemmer etterspør
en oppfølging fra regjeringen på initiativet fra bransjen.
Disse medlemmer viser til at
grunnavgiften på engangsemballasje behandles i Innst. 3 S (2020–2021).
Disse medlemmer fremmer med
bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en gjennomgang av hvordan aktuelle avgifter
og grensehandel påvirker norske arbeidsplasser, og en strategi for
å bevare arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri og varehandel.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt mener at koronapandemien har understreket behovet for
å sikre kortere forsyningslinjer og økt innenlandsk produksjon av
mat og drikkevarer, og at politikken framover bør innrettes for
å sikre større grad av matsikkerhet og nasjonal selvforsyning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår å differensiere
særavgiften på alkoholfri drikke etter sukkerinnhold fra 1. juli
2021. Disse medlemmer viser at
målet med denne omleggingen er å i større grad utforme særavgiften
ut fra helse- og ernæringsformål. I forbindelse med denne omleggingen
vil drikkevarer som kun er tilsatt kunstig søtstoff få en 30 pst.
reduksjon reelt. Dette er fordi drikkevarene med lavere sukkerinnhold
får en redusert avgift, mens satsen for drikkevarene med høyest
sukkerinnhold blir beholdt uendret. Disse medlemmer viser til at
på usikkert grunnlag vil dette gi en påløpt avgiftsreduksjon på
alkoholfri drikke på om lag 175 mill. kroner i 2021. Ut over dette viser disse medlemmer til
budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at skatter og avgifter bare rent unntaksvis
behandles utenom ordinær behandling av statsbudsjettet for kommende
år, slik at statens samlede inntekter og utgifter sees i sammenheng. Disse medlemmer viser
til at avgiftspolitikkens innvirkning på grensehandel er et tilbakevendende
forhold, og således ikke av en slik karakter at det nå tilsier en
avvikende behandling. Disse
medlemmer viser for øvrig til Innst. 2 S (2020–2021), Innst.
3 S (2020–2021) og Innst. 4 L (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt viser videre til at stengte grenser
under koronapandemien har ført til et midlertidig bortfall av tilnærmet
all grensehandel, noe som har ført til både omsetnings-, produksjons-
og sysselsettingsvekst innen norsk varehandel og næringsmiddelindustri.
Dette gir etter disse
medlemmers mening klare indikasjoner på at omfanget av handelslekkasjen
til utlandet sannsynligvis er enda større enn den offisielle grensehandelsstatistikken
har vist, og at antallet norske arbeidsplasser som går tapt på grunn
av dette, kan være enda større enn tidligere anslått.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at et av Rødts opprinnelige forslag i denne
saken var at regjeringen skulle legge fram forslag om å reversere
avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer til 2017-nivå i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2020, og at dette kravet ble innfridd
som en del av budsjettforliket med Fremskrittspartiet. Dette medlem viser
videre til at regjeringen i tillegg foreslår å innføre en differensiert
avgift på alkoholfrie drikkevarer i statsbudsjettet for 2021, en
innretning på denne avgiften som også ble anbefalt i NOU 2019:8.
Dette medlem viser til at mineralvannets
andel av nordmenns grensehandel har doblet seg det siste tiåret,
ifølge tall fra SSB, og videre at andelen sukkerfritt mineralvann
har økt og nå utgjør en majoritet av nordmenns konsum. Dette medlem mener
derfor at en slik differensiering av avgiften kan gi både helseeffekter i
form av lavere sukkerinntak i den norske befolkningen, og at redusert
pris på drikkevarer med lavt sukkerinnhold også vil redusere prisdifferansen
sammenlignet med utlandet, og dermed bidra til lavere grensehandel.
Dette medlem viser til at
Verdens helseorganisasjon anbefaler at helsemotiverte avgifter legger
opp til en prisdifferanse på minst 20 pst. mellom – i dette tilfellet
– drikkevarer med og uten sukker, og at regjeringens forslag til
differensiering burde gått enda lenger for at omleggingen skal få
den ønskede effekten. Dette medlem viser
til at Storbritannia og Irland, som også har innført en slik differensiert
avgift, har valgt å frita sukkerfri drikke helt fra avgiften, og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om en avgift på alkoholfrie drikkevarer
som er mer differensiert etter varens sukkerinnhold, herunder vurdere
å frita sukkerfri drikke helt fra avgiften, og komme tilbake med
forslag til en slik modell i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Dette medlem mener
det bør utredes hvorvidt merverdiavgiften og andre relevante avgifter
kan differensieres, bl.a. for å legge til rette for større produksjon, foredling
og salg av norske produkter, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede differensiering av ulike avgifter som merverdiavgiften,
slik at det tas hensyn til effekten for norske arbeidsplasser og
for varens klimaavtrykk og helseeffekt, og legge fram forslag om
innføring av slike differensierte avgifter i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om å redusere eller fjerne merverdiavgiften
på norskprodusert mat, herunder norskprodusert frukt og grønt, i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»