Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til forslagene i Dokument 8:71 S (2019–2020) og støtter forslagsstillerne
i at mishandling og vold i nære relasjoner er et stort problem,
både for individet og for samfunnet.
Komiteen viser til at forslagene
omhandler fem punkter der forslagsstillerne ber regjeringen sikre
øremerking av midler til etterforskning av familievold, voldtekt,
vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd mot barn, etablere styringsverktøy
i politiet som inkluderer måltall for politiets arbeid med vold
i nære relasjoner, etablere spesialiserte team ved hvert politidistrikt
som utelukkende skal arbeide med vold i nære relasjoner, utvide
kapasiteten for tilrettelagte avhør og etablere flere barnehus og
til sist sørge for at verktøyene SARA og PATRIARK blir tilstrekkelig
implementert i politidistriktene.
Komiteen viser til representantforslaget
for ytterligere informasjon om bakgrunnen for de ulike forslagene.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen av 10. mars 2020 (vedlagt) er kjent
med at politiets innsats mot seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner
har fått kritikk fra flere hold tidligere, men at det er verd å
merke seg at dette arbeidet har blitt styrket og fått større oppmerksomhet
både politisk og i politiet de senere årene. Komiteen merker seg videre
at det i denne sammenheng blir vist til antall saker som blir etterforsket
og ført for retten, og en økt innsats i barnehusene. Komiteen ser
frem til at en ny tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære
relasjoner vil bli lagt frem om kort tid, og at denne er ment å
bidra til å løfte innsatsen på dette viktige området. Komiteen viser for
øvrig til Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer til de
ulike forslagene i samme brev.
Komiteen vil understreke at
voldtekt og vold i nære relasjoner er svært alvorlig kriminalitet
som utgjør et betydelig samfunns- og folkehelseproblem.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil i denne sammenheng vise til både Granavolden-plattformen
og tidligere plattformer i perioden, der det tydelig fremkommer
at dette er prioriterte tema med høy oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
videre til de tilbakemeldingene og vurderingene Justis- og beredskapsdepartementet
har gitt i sitt svarbrev til komiteen vedrørende de ulike forslagene
i saken, og støtter disse. Disse medlemmer merker seg
at det i tilbakemeldingene fremkommer et betydelig fokus fra departementets
side på disse alvorlige kriminalitetsområdene.
Disse medlemmer registrerer
videre at det pågår flere initiativ for å gjennomgå og forbedre
styringen av politiet og styrke arbeidet mot voldtekt og vold i nære
relasjoner. Til dette viser disse medlemmer særlig til
arbeidet med ny tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære
relasjoner. Disse
medlemmer vil fremheve at politiet er styrket betydelig de
senere årene, og at det i forbindelse med innføringen av politireformen
er opprettet egne fagmiljøer i alle politidistrikt med kompetente
ansatte som arbeider dedikert med disse sakene. Disse medlemmer viser videre
til at det i svarbrevet også fremkommer at Riksrevisjonen har igangsatt
en forvaltningsrevisjon med mål om å vurdere om myndighetenes innsats
mot vold i nære relasjoner samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger
for å avdekke overgrep, ivareta voldsutsatte og straffeforfølge
overgrep som allerede har skjedd. Med bakgrunn i de prosesser som
er igangsatt vedrørende voldtekt og vold i nære relasjoner, finner
ikke disse medlemmer det
hensiktsmessig å støtte de forslagene som er fremmet i denne saken.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter langt på vei intensjonene i forslagene 1–3
fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener likevel
at det viktigste grepet for å styrke politiets arbeid mot vold i
nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep er å sørge for å
styrke politiets driftsbudsjett, samt sørge for et påtaleløft slik disse medlemmer har
foreslått i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener den største flaskehalsen
i straffesakskjeden ligger hos påtalemyndigheten i politidistriktene,
og at kapasitetsproblemene her fører til at tusenvis at ofre for
kriminalitet står i uverdige køer og at kriminelle ender opp med strafferabatter. Disse medlemmer vil
vise til disse medlemmers merknader
i forbindelse med justisbudsjettet hvor dette utdypes nærmere. Disse medlemmer vil
vise til at påtalemyndighetens budsjett må synliggjøres i en egen
budsjettpost, slik at midlene sikres denne vesentlige delen av straffesakskjeden.
Dette er å sikre en finansiering direkte til etterforskningssporet, slik
en samlet justiskomité mente at det var behov for i budsjettinnstillingen
for 2020.
Disse medlemmer vil være varsomme
med å pålegge politiet nye måltall uten at dette sees i en større sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil vise til Arbeiderpartiets politikk
for en tillitsreform i staten, og vil på nåværende tidspunkt ikke støtte
forslag om nye måltall før det er tatt en grundigere gjennomgang
av hele målstyringen i politiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til statsrådens
svarbrev til forslag 3. Disse
medlemmer vil vise til at det skal være et eget fagmiljø innenfor
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikt. Disse medlemmer mener
det er en stor utfordring at regjeringen Solberg ikke har sørget
for at politidistriktene har hatt nok ressurser til å drive sitt
daglige arbeid samtidig som etaten står i en stor reform. Disse medlemmer vil
videre vise til at samtlige politidistrikt har egne team/avsnitt/seksjoner
med dedikert personell som etterforsker vold i nære relasjoner og
seksuelle overgrep.
Disse medlemmer ser frem til
at regjeringen skal følge opp den varslede evalueringen av barnehusene
som i sin tid ble opprettet av den rød-grønne regjeringen og justisminister
Knut Storberget. Disse
medlemmer mener det er svært viktig å sørge for god nok kapasitet
ved barnehusene, og registrerer i statsrådens svarbrev at hovedutfordringen
knyttet til tilrettelagte avhør nå gjelder kapasitet hos avhørere
og avhørsledere i politidistriktene. Disse medlemmer mener det er regjeringens
oppgave å sørge for å løse dette, og mener det er viktig at evalueringen
som det vises til i svarbrevet, legges frem for Stortinget. Disse medlemmer vil ellers
vise til at partiene er positive til å vurdere flere såkalte barnehus-satelitter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mishandling og
vold i nære relasjoner er et stort problem, både for individet og
for samfunnet. Bruk av vold er ulovlig, og manglende beskyttelse
fra staten representerer et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Vold i nære relasjoner rammer i hovedsak kvinner, i verste fall
fører volden til drap. I nesten alle partnerdrapssaker har det vært
forvarsler knyttet til vold som politiet kunne ha plukket opp.
Dette medlem viser til at politiet
mottar et raskt økende antall saker om familievold og seksualovergrep mot
barn i nære relasjoner. Riksadvokaten har i rundskriv pålagt politiet
å prioritere slike saker samt gi slike saker forrang ved konkurranse
om tid og kapasitet.
Dette medlem viser til at på
området familievold har antall anmeldelser for mishandling i nære
relasjoner vært jevnt stigende, på tross av handlingsplan og økte
ressurser til politiet de siste årene, samtidig som politiets oppklaringsprosent
ikke har økt. Denne svake responsen fra politiet rammer flere tusen
familier i Norge hvert år. Dette kan tyde på at politiet ikke prioriterer slike
saker like høyt som Riksadvokaten ber om. FNs kvinnekomité har også
kritisert Norge i mange år for ikke å klare å beskytte kvinner mot
vold og overgrep.
Dette medlem viser til at politiet
mottar et raskt økende antall saker om familievold og seksualovergrep mot
barn i nære relasjoner, noe den nye justis- og beredskapsministeren
Monica Mæland påpeker i VG 1. februar 2020, når hun sier:
«Vi har ikke greid
å avdekke og forebygge overgrep mot barn.»
Justis- og beredskapsminister
Monica Mæland sier videre at det er en forsømmelse at overgrep ikke
i større grad er avdekket og forhindret. På området familievold rapporterer
politiet en gjennomsnittlig oppklaring på 28 pst. for andre tertial
2019. Denne svake responsen fra politiet rammer flere tusen familier
i Norge hvert år.
Dette medlem viser til at et
økt antall anmeldelser av mishandling i nære relasjoner. Mishandling
i nære relasjoner innebærer et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem.
Dette er kriminalitet hvor det legges til grunn at det er store
mørketall, og hvor politiet derfor ønsker å avdekke flere forhold.
De fleste av de innrapporterte sakene til politiet innebærer kroppskrenkelser.
Dette medlem understreker at
problemstillingen har vært kjent i mange år. I 2014 utarbeidet Justis- og
beredskapsdepartementet en handlingsplan kalt «Et liv uten vold.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017». Som en del
av dette ble SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) iverksatt
for å beskytte bedre mot partnervold. I tillegg ble det iverksatt
et prosjekt mot familievold på Stovner politistasjon i Oslo, Prosjekt
November. Det er et prosjekt med bredt sammensatte faglige ressurser.
Dette medlem registrerer at
komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til suksess fra den
nye handlingsplanen. Dette stemmer ikke. På tross av handlingsplan
og økte ressurser til politiet de siste årene har antall anmeldelser
for mishandling i nære relasjoner vært jevnt stigende, samtidig
som politiets oppklaringsprosent ikke har økt nevneverdig.
Dette medlem viser til mishandling
i nære relasjoner i politiets egen rapport om kriminalitet. For
første halvår 2018 kommer det fram at antall anmeldelser per første
tertial for mishandling i nære relasjoner, har økt med 23,9 pst.
de siste fem årene. Den største økningen var fra 2014 til 2015,
da antallet anmeldelser økte med 14,9 pst. I skrivende stund er
ikke den endelige Strasak-rapporten for 2019 kommet, derfor benyttes
tall fra 2018, men tendensen de siste årene gjør det sannsynlig
at økningen i anmeldelser også gjelder for 2019. En stor del av
økningen per første tertial fra 2014 til 2018 antas å være avdekking
av mørketall som følge av økt oppmerksomhet omkring lovbruddene
og er slik sett en ønsket utvikling.
Dette medlem er skuffet over
Høyre og Venstres passive tilnærming til et alvorlig samfunnsproblem.
Videre viser dette medlem til de svært lave oppklaringstall Strasak-rapporten
2018 viser. Rapporten viser en svært lav oppklaringsprosent for
mishandling i nære relasjoner, derimot noe bedre for anmeldte seksuallovbrudd mot
barn. Bak gjennomsnittstallet for oppklaring av vold i nære relasjoner
på 33 pst. skjuler det seg stor geografisk variasjon, fra Finnmark
og Troms på henholdsvis 45 pst. og 50 pst. til saker som omhandler
politidistrikt Sør-Øst på lave 16,5 pst. I Oslo, som har majoriteten
av disse sakene, er oppklaringsprosenten 28,6 pst.
Dette medlem viser videre til
at konsekvensene av en lav oppklaringsprosent i slike saker er svært
alvorlige. Her er det snakk om personer som har gått til det svært
alvorlige skritt å anmelde en person som vanligvis er i nær familierelasjon,
for vold eller seksuallovbrudd. En slik anmeldelse, med påfølgende
etterforskning, setter livet til familien på vent, noe som innebærer
et betydelig traume for familien. Denne psykososiale belastningen
medfører at familien i svakere grad kan opprettholde et normalt
familieliv.
Dette medlem vil understreke
at oppvekst- og læringsvilkår for barna som blir utsatt for dette,
blir betydelig forringet. I tillegg er frykten og risikoen for nye overgrep
til stede. For første og andre tertial 2019 ble 72 pst. av familievoldssakene
ikke oppklart etter avsluttet etterforskning. I disse sakene vil
anmelder vanligvis motta et standardisert brev fra politiet om at
saken er henlagt. En formell beskjed om henleggelse innebærer ikke
at det ikke foregår mishandling eller andre problemer i en slik
familie, men den kan derimot påføre familien ytterligere traumer.
Dette medlem viser til at
politiet og advokater har rapportert om at saker angående vold og
overgrep i nære relasjoner kan bli liggende i ett, to eller opptil
tre år. Hvis sakene i tillegg blir henlagt uten videre forklaring,
kan sterkt traumatiserte ofre oppleve at de ikke blir tatt på alvor,
og miste tilliten til politiet.
Dette medlem ønsker å kommentere
forslagene nærmere. Særlig er det viktig at vi nå støtter å øremerke midler
til politiet. Politiets kapasitet og prioritering av vold i nære
relasjoner, inkludert saker som gjelder barn, er langt fra tilfredsstillende.
Dette rammer flere tusen enkeltindivider årlig. Øremerking av midler
vil sikre at politidistriktene og politistasjonene får allokert
nødvendige midler til dette formålet, som ikke kan brukes til noe
annet.
Dette medlem vil understreke
at innføring av politisk bestemte styringsverktøy som bruk av konkret internrapportering
og måltall, noen ganger brukes for å sikre en ønsket prioritering
av politiets arbeid, blant annet på måling av politiets arbeid med
retur av asylsøkere. Dessverre har kapasiteten og oppklaringsprosenten
i saker knyttet til familievold sviktet, og det er derfor nødvendig
å innføre sterkere styringsverktøy som blant annet måltall.
Dette medlem viser til at
vi kan komme langt på vei med å snu disse tallene i en riktig retning
gjennom spesialiserte team, på lik linje med hatkriminalitet i hvert
enkelt politidistrikt. Politiets kapasitet og prioritering av vold
i nære relasjoner, inkludert saker som gjelder barn, er langt fra
tilfredsstillende. Derfor er en viss grad av instruks for detaljorganisering
nødvendig. For å sikre kvaliteten i dette arbeidet foreslås det
derfor også spesialiserte team i hvert enkelt politidistrikt til
å arbeide med dette. Egne spesialiserte team vil være nødvendig
for å sikre en ønsket prioritering og kvalitet i håndteringen av
slike saker.
Dette medlem ønsker videre
å rose Statens Barnehus, som er et tilbud til barn og ungdom som
kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep
der det foreligger en politianmeldelse. På barnehusene foretas det
tilrettelagte avhør av barn eller ungdom i forbindelse med anmeldelsen.
Tilrettelagte avhør krever svært mye kapasitet, noe som fører til
at saker kan bli liggende lenge. I tillegg tapper barnehusene kapasitet
fra dem i politiet som driver annen etterforskning av vold i nære
relasjoner og voldtekt. Forslagsstillerne foreslår derfor en utvidelse
av ordningen med barnehus, men uten at ressursene tappes fra annen
virksomhet i politiet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en finansieringsmodell gjennom tildelingsbrevet
til Politidirektoratet, hvor det sikres øremerking av midler til
etterforskning av anmeldt familievold, voldtekt i nære relasjoner
og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere et styringsverktøy i politiet som inkluderer
bruk av måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere spesialiserte team ved hvert politidistrikt,
som utelukkende arbeider med vold i nære relasjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide kapasiteten for tilrettelagte avhør med etablering
av flere barnehus.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at verktøyene PATRIARK og SARA er tilstrekkelig
implementert i politidistriktene, at de faktisk er i bruk, og at
politibetjentene har mottatt tilstrekkelig opplæring.»