Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre en finansieringsmodell gjennom tildelingsbrevet til Politidirektoratet, hvor det sikres øremerking av midler til etterforskning av anmeldt familievold, voldtekt i nære relasjoner og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner.

2. Stortinget ber regjeringen etablere et styringsverktøy i politiet som inkluderer bruk av måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.

3. Stortinget ber regjeringen etablere spesialiserte team ved hvert politidistrikt, som utelukkende arbeider med vold i nære relasjoner.

4. Stortinget ber regjeringen utvide kapasiteten for tilrettelagte avhør med etablering av flere barnehus.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøyene PATRIARK og SARA er tilstrekkelig implementert i politidistriktene, at de faktisk er i bruk, og at politibetjentene har mottatt tilstrekkelig opplæring.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til forslagene i Dokument 8:71 S (2019–2020) og støtter forslagsstillerne i at mishandling og vold i nære relasjoner er et stort problem, både for individet og for samfunnet.

Komiteen viser til at forslagene omhandler fem punkter der forslagsstillerne ber regjeringen sikre øremerking av midler til etterforskning av familievold, voldtekt, vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd mot barn, etablere styringsverktøy i politiet som inkluderer måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner, etablere spesialiserte team ved hvert politidistrikt som utelukkende skal arbeide med vold i nære relasjoner, utvide kapasiteten for tilrettelagte avhør og etablere flere barnehus og til sist sørge for at verktøyene SARA og PATRIARK blir tilstrekkelig implementert i politidistriktene.

Komiteen viser til representantforslaget for ytterligere informasjon om bakgrunnen for de ulike forslagene.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 10. mars 2020 (vedlagt) er kjent med at politiets innsats mot seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner har fått kritikk fra flere hold tidligere, men at det er verd å merke seg at dette arbeidet har blitt styrket og fått større oppmerksomhet både politisk og i politiet de senere årene. Komiteen merker seg videre at det i denne sammenheng blir vist til antall saker som blir etterforsket og ført for retten, og en økt innsats i barnehusene. Komiteen ser frem til at en ny tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære relasjoner vil bli lagt frem om kort tid, og at denne er ment å bidra til å løfte innsatsen på dette viktige området. Komiteen viser for øvrig til Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer til de ulike forslagene i samme brev.

Komiteen vil understreke at voldtekt og vold i nære relasjoner er svært alvorlig kriminalitet som utgjør et betydelig samfunns- og folkehelseproblem.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i denne sammenheng vise til både Granavolden-plattformen og tidligere plattformer i perioden, der det tydelig fremkommer at dette er prioriterte tema med høy oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til de tilbakemeldingene og vurderingene Justis- og beredskapsdepartementet har gitt i sitt svarbrev til komiteen vedrørende de ulike forslagene i saken, og støtter disse. Disse medlemmer merker seg at det i tilbakemeldingene fremkommer et betydelig fokus fra departementets side på disse alvorlige kriminalitetsområdene.

Disse medlemmer registrerer videre at det pågår flere initiativ for å gjennomgå og forbedre styringen av politiet og styrke arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner. Til dette viser disse medlemmer særlig til arbeidet med ny tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer vil fremheve at politiet er styrket betydelig de senere årene, og at det i forbindelse med innføringen av politireformen er opprettet egne fagmiljøer i alle politidistrikt med kompetente ansatte som arbeider dedikert med disse sakene. Disse medlemmer viser videre til at det i svarbrevet også fremkommer at Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon med mål om å vurdere om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger for å avdekke overgrep, ivareta voldsutsatte og straffeforfølge overgrep som allerede har skjedd. Med bakgrunn i de prosesser som er igangsatt vedrørende voldtekt og vold i nære relasjoner, finner ikke disse medlemmer det hensiktsmessig å støtte de forslagene som er fremmet i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter langt på vei intensjonene i forslagene 1–3 fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener likevel at det viktigste grepet for å styrke politiets arbeid mot vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep er å sørge for å styrke politiets driftsbudsjett, samt sørge for et påtaleløft slik disse medlemmer har foreslått i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener den største flaskehalsen i straffesakskjeden ligger hos påtalemyndigheten i politidistriktene, og at kapasitetsproblemene her fører til at tusenvis at ofre for kriminalitet står i uverdige køer og at kriminelle ender opp med strafferabatter. Disse medlemmer vil vise til disse medlemmers merknader i forbindelse med justisbudsjettet hvor dette utdypes nærmere. Disse medlemmer vil vise til at påtalemyndighetens budsjett må synliggjøres i en egen budsjettpost, slik at midlene sikres denne vesentlige delen av straffesakskjeden. Dette er å sikre en finansiering direkte til etterforskningssporet, slik en samlet justiskomité mente at det var behov for i budsjettinnstillingen for 2020.

Disse medlemmer vil være varsomme med å pålegge politiet nye måltall uten at dette sees i en større sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Arbeiderpartiets politikk for en tillitsreform i staten, og vil på nåværende tidspunkt ikke støtte forslag om nye måltall før det er tatt en grundigere gjennomgang av hele målstyringen i politiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til statsrådens svarbrev til forslag 3. Disse medlemmer vil vise til at det skal være et eget fagmiljø innenfor vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikt. Disse medlemmer mener det er en stor utfordring at regjeringen Solberg ikke har sørget for at politidistriktene har hatt nok ressurser til å drive sitt daglige arbeid samtidig som etaten står i en stor reform. Disse medlemmer vil videre vise til at samtlige politidistrikt har egne team/avsnitt/seksjoner med dedikert personell som etterforsker vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Disse medlemmer ser frem til at regjeringen skal følge opp den varslede evalueringen av barnehusene som i sin tid ble opprettet av den rød-grønne regjeringen og justisminister Knut Storberget. Disse medlemmer mener det er svært viktig å sørge for god nok kapasitet ved barnehusene, og registrerer i statsrådens svarbrev at hovedutfordringen knyttet til tilrettelagte avhør nå gjelder kapasitet hos avhørere og avhørsledere i politidistriktene. Disse medlemmer mener det er regjeringens oppgave å sørge for å løse dette, og mener det er viktig at evalueringen som det vises til i svarbrevet, legges frem for Stortinget. Disse medlemmer vil ellers vise til at partiene er positive til å vurdere flere såkalte barnehus-satelitter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mishandling og vold i nære relasjoner er et stort problem, både for individet og for samfunnet. Bruk av vold er ulovlig, og manglende beskyttelse fra staten representerer et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Vold i nære relasjoner rammer i hovedsak kvinner, i verste fall fører volden til drap. I nesten alle partnerdrapssaker har det vært forvarsler knyttet til vold som politiet kunne ha plukket opp.

Dette medlem viser til at politiet mottar et raskt økende antall saker om familievold og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner. Riksadvokaten har i rundskriv pålagt politiet å prioritere slike saker samt gi slike saker forrang ved konkurranse om tid og kapasitet.

Dette medlem viser til at på området familievold har antall anmeldelser for mishandling i nære relasjoner vært jevnt stigende, på tross av handlingsplan og økte ressurser til politiet de siste årene, samtidig som politiets oppklaringsprosent ikke har økt. Denne svake responsen fra politiet rammer flere tusen familier i Norge hvert år. Dette kan tyde på at politiet ikke prioriterer slike saker like høyt som Riksadvokaten ber om. FNs kvinnekomité har også kritisert Norge i mange år for ikke å klare å beskytte kvinner mot vold og overgrep.

Dette medlem viser til at politiet mottar et raskt økende antall saker om familievold og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner, noe den nye justis- og beredskapsministeren Monica Mæland påpeker i VG 1. februar 2020, når hun sier:

«Vi har ikke greid å avdekke og forebygge overgrep mot barn.»

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier videre at det er en forsømmelse at overgrep ikke i større grad er avdekket og forhindret. På området familievold rapporterer politiet en gjennomsnittlig oppklaring på 28 pst. for andre tertial 2019. Denne svake responsen fra politiet rammer flere tusen familier i Norge hvert år.

Dette medlem viser til at et økt antall anmeldelser av mishandling i nære relasjoner. Mishandling i nære relasjoner innebærer et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Dette er kriminalitet hvor det legges til grunn at det er store mørketall, og hvor politiet derfor ønsker å avdekke flere forhold. De fleste av de innrapporterte sakene til politiet innebærer kroppskrenkelser.

Dette medlem understreker at problemstillingen har vært kjent i mange år. I 2014 utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet en handlingsplan kalt «Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017». Som en del av dette ble SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) iverksatt for å beskytte bedre mot partnervold. I tillegg ble det iverksatt et prosjekt mot familievold på Stovner politistasjon i Oslo, Prosjekt November. Det er et prosjekt med bredt sammensatte faglige ressurser.

Dette medlem registrerer at komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til suksess fra den nye handlingsplanen. Dette stemmer ikke. På tross av handlingsplan og økte ressurser til politiet de siste årene har antall anmeldelser for mishandling i nære relasjoner vært jevnt stigende, samtidig som politiets oppklaringsprosent ikke har økt nevneverdig.

Dette medlem viser til mishandling i nære relasjoner i politiets egen rapport om kriminalitet. For første halvår 2018 kommer det fram at antall anmeldelser per første tertial for mishandling i nære relasjoner, har økt med 23,9 pst. de siste fem årene. Den største økningen var fra 2014 til 2015, da antallet anmeldelser økte med 14,9 pst. I skrivende stund er ikke den endelige Strasak-rapporten for 2019 kommet, derfor benyttes tall fra 2018, men tendensen de siste årene gjør det sannsynlig at økningen i anmeldelser også gjelder for 2019. En stor del av økningen per første tertial fra 2014 til 2018 antas å være avdekking av mørketall som følge av økt oppmerksomhet omkring lovbruddene og er slik sett en ønsket utvikling.

Dette medlem er skuffet over Høyre og Venstres passive tilnærming til et alvorlig samfunnsproblem. Videre viser dette medlem til de svært lave oppklaringstall Strasak-rapporten 2018 viser. Rapporten viser en svært lav oppklaringsprosent for mishandling i nære relasjoner, derimot noe bedre for anmeldte seksuallovbrudd mot barn. Bak gjennomsnittstallet for oppklaring av vold i nære relasjoner på 33 pst. skjuler det seg stor geografisk variasjon, fra Finnmark og Troms på henholdsvis 45 pst. og 50 pst. til saker som omhandler politidistrikt Sør-Øst på lave 16,5 pst. I Oslo, som har majoriteten av disse sakene, er oppklaringsprosenten 28,6 pst.

Dette medlem viser videre til at konsekvensene av en lav oppklaringsprosent i slike saker er svært alvorlige. Her er det snakk om personer som har gått til det svært alvorlige skritt å anmelde en person som vanligvis er i nær familierelasjon, for vold eller seksuallovbrudd. En slik anmeldelse, med påfølgende etterforskning, setter livet til familien på vent, noe som innebærer et betydelig traume for familien. Denne psykososiale belastningen medfører at familien i svakere grad kan opprettholde et normalt familieliv.

Dette medlem vil understreke at oppvekst- og læringsvilkår for barna som blir utsatt for dette, blir betydelig forringet. I tillegg er frykten og risikoen for nye overgrep til stede. For første og andre tertial 2019 ble 72 pst. av familievoldssakene ikke oppklart etter avsluttet etterforskning. I disse sakene vil anmelder vanligvis motta et standardisert brev fra politiet om at saken er henlagt. En formell beskjed om henleggelse innebærer ikke at det ikke foregår mishandling eller andre problemer i en slik familie, men den kan derimot påføre familien ytterligere traumer.

Dette medlem viser til at politiet og advokater har rapportert om at saker angående vold og overgrep i nære relasjoner kan bli liggende i ett, to eller opptil tre år. Hvis sakene i tillegg blir henlagt uten videre forklaring, kan sterkt traumatiserte ofre oppleve at de ikke blir tatt på alvor, og miste tilliten til politiet.

Dette medlem ønsker å kommentere forslagene nærmere. Særlig er det viktig at vi nå støtter å øremerke midler til politiet. Politiets kapasitet og prioritering av vold i nære relasjoner, inkludert saker som gjelder barn, er langt fra tilfredsstillende. Dette rammer flere tusen enkeltindivider årlig. Øremerking av midler vil sikre at politidistriktene og politistasjonene får allokert nødvendige midler til dette formålet, som ikke kan brukes til noe annet.

Dette medlem vil understreke at innføring av politisk bestemte styringsverktøy som bruk av konkret internrapportering og måltall, noen ganger brukes for å sikre en ønsket prioritering av politiets arbeid, blant annet på måling av politiets arbeid med retur av asylsøkere. Dessverre har kapasiteten og oppklaringsprosenten i saker knyttet til familievold sviktet, og det er derfor nødvendig å innføre sterkere styringsverktøy som blant annet måltall.

Dette medlem viser til at vi kan komme langt på vei med å snu disse tallene i en riktig retning gjennom spesialiserte team, på lik linje med hatkriminalitet i hvert enkelt politidistrikt. Politiets kapasitet og prioritering av vold i nære relasjoner, inkludert saker som gjelder barn, er langt fra tilfredsstillende. Derfor er en viss grad av instruks for detaljorganisering nødvendig. For å sikre kvaliteten i dette arbeidet foreslås det derfor også spesialiserte team i hvert enkelt politidistrikt til å arbeide med dette. Egne spesialiserte team vil være nødvendig for å sikre en ønsket prioritering og kvalitet i håndteringen av slike saker.

Dette medlem ønsker videre å rose Statens Barnehus, som er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep der det foreligger en politianmeldelse. På barnehusene foretas det tilrettelagte avhør av barn eller ungdom i forbindelse med anmeldelsen. Tilrettelagte avhør krever svært mye kapasitet, noe som fører til at saker kan bli liggende lenge. I tillegg tapper barnehusene kapasitet fra dem i politiet som driver annen etterforskning av vold i nære relasjoner og voldtekt. Forslagsstillerne foreslår derfor en utvidelse av ordningen med barnehus, men uten at ressursene tappes fra annen virksomhet i politiet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en finansieringsmodell gjennom tildelingsbrevet til Politidirektoratet, hvor det sikres øremerking av midler til etterforskning av anmeldt familievold, voldtekt i nære relasjoner og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et styringsverktøy i politiet som inkluderer bruk av måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen etablere spesialiserte team ved hvert politidistrikt, som utelukkende arbeider med vold i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utvide kapasiteten for tilrettelagte avhør med etablering av flere barnehus.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøyene PATRIARK og SARA er tilstrekkelig implementert i politidistriktene, at de faktisk er i bruk, og at politibetjentene har mottatt tilstrekkelig opplæring.»